E-sjefen: – Hvis du skal få informasjon, så må du ha noe å gi

– Det ultimate for en etterretningstjeneste er nummer én: å vite intensjonen, og nummer to: å følge de fysiske tingene, og se at det faktisk skjer. Det var den situasjonen vi var i før krigen. Vi visste hva intensjonen til Russland var, og vi kunne følge bevegelsene. Det er derfor vi var veldig sikre på at dette var noe mer enn bare en øvelse, sier sjef for Etterretningstjenesten Nils Andreas Stensønes.

I et forsøk på å forpurre Russlands krigsplaner, advarte USAs president Joe Biden offentlig om at han fryktet et angrep på Ukraina. Det kan ha utsatt den russiske invasjonen, men Putin valgte uansett å gå til angrep på nabolandet.

Stensønes forteller at E-tjenesten jobber mot de samme målene nå, som før krigen begynte.

– Siden krigen startet, så gjør vi akkurat det samme. Vi prøver å følge intensjonen, så ser vi på bevegelsene. Det som gjør det annerledes nå, er at Russland møter motstand. Så selv om du vet intensjonen, så er det ikke sikkert at det er det som faktisk skjer, fordi de ikke nødvendigvis klarer å gjøre det de prøver på, sier han.

Les også: E-sjefen: – Nødvendig å gjøre ekstra tiltak

Samarbeid

Norsk etterretning forsøker ifølge e-sjefen å gi en best mulig situasjonsforståelse for norske myndigheter, men understreker at det er vanskelig å forutse utfallet av trefninger i krig.

– Det er mer komplekst når du er i en stridssituasjon, fordi utfallet av striden ofte er veldig vanskelig å predikere. Og det er ikke sånn at én side her er overveldende mye sterkere. De er ganske jevnbyrdige på mange områder. Også klarer Ukraina i det siste å gjøre seg sterkere i enkelt-regioner i perioder, og da får de fremgang, sier Stensønes.

I tillegg til at vestlige etterretningstjenester hadde god oversikt over Putins intensjoner med Ukraina, har samarbeidet mellom vestlige etterretningsorganisasjoner i forkant av invasjonen fått mye omtale.

Etterretningssamarbeidet har fortsatt etter at krigen startet. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har ved flere anledninger understreket hvor mye alliansens medlemmer utveksler etterretningsinformasjon med hverandre.

– Den nylige sabotasjen av Nord Stream-rørledningene har minnet oss om sårbarheten i infrastrukturen. Som svar har Nato doblet antall skip som patruljerer i Nordsjøen og Østersjøen. Og trappet opp utvekslingen av etterretning, sa Jens Stoltenberg på en pressekonferanse i Berlin 1. desember.

Les også: Ukrainsk rekrutt: – Jeg har mange venner som har mistet livet

Byttehandel

Stensønes mener dette er en forlengelse av en utvikling som har foregått over flere år.

– Nå har jeg sittet i jobben i to år. Det har vært en utvikling over tid, hvor man gradvis utveksler mer informasjon. I opptakten til krigen akselererte det. Og den stigningen har fortsatt etterpå. Det er veldig godt samarbeid mellom etterretningstjenester, sier han.

Men samarbeidet bygger på gjensidig tillit.

– Dette er avhengig av to ting. Det ene er at du er til å stole på, at de gir deg informasjon og de vet at den ikke går videre. Det andre er at du må han noe å bringe til bordet. For det er så mye å gjøre, at hvis ikke du får noe igjen, så tørker kildene opp. Hvis du skal få informasjon, så må du ha noe å gi.

Les også:

– Ukraina er veldig takknemlig for det Norge har bidratt med

– Så hvis Norge skal få informasjon av andre land, så må vi ha noe å gi?

– Det er så kynisk. Det er litt handel, dette her. Jeg pleier å si at det ideelle er at vi har en veldig god informasjonsbit, så kan vi dele den med et antall, la oss ta fire andre som vi stoler på. Og så får jeg fire informasjonsbiter tilbake, så har jeg fem for investeringen av én.

– Balanserer mesterlig

I løpet av krigen har amerikansk etterretning delt mye informasjon med Ukraina. Ifølge amerikanske medier skal USA blant annet ha gitt Ukraina informasjon som har gjort det mulig å ta livet av russiske generaler, og delt posisjonen til det russiske krigsskipet Moskva, som ukrainerne senket med missiler.

Noen få dager før intervjuet, var Stensønes i Romania, der han møtte parlamentsmedlemmer fra Ukraina, men e-sjefen understreker at ukrainerne forsiktig med å dele informasjon med andre land.

– De er veldig gode på operasjonell sikkerhet. De sier veldig lite, med veldig god grunn. Jo flere de snakker med, jo større er lekkasjefaren. Der balanserer Ukraina helt mesterlig, ved å holde operasjonssikkerhet, men samtidig holde kontakten med nasjonene rundt, sier han.

Debatt: Derfor aksepterer vi risikoen ved å gå ut med etterretningsinformasjon