FNs hovedforsamling fordømmer Russlands «ulovlige annektering»

Resolusjonen har vært på trappene i flere dager, og vestlige land har jobbet for å få flertall for den blant medlemslandene. 143 land stemte for, fem imot og 35 land avsto fra å stemme, deriblant Kina, India, Sør-Afrika og Pakistan.

Syria, Nicaragua, Nord-Korea og Belarus stemte med russerne. Forut for avstemningen spådde vestlige diplomater minst 110 ja-stemmer for resolusjonen, som USA har stått i spissen for. Tirsdag kalte utenriksminister Antony Blinken inn over 160 USA-baserte diplomater fra over 100 nasjoner for å få dem til å stemme ja.

– Det finnes ikke noe som heter nøytralitet, sa Ned Price, talsmann for utenriksdepartementet i Washington, etter møtet.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj tvitrer at han er takknemlig overfor de 143 landene som støtten den «historiske» resolusjonen.

– Verden har sagt sitt: Russlands forsøk på annektering er verdiløst og vil aldri bli anerkjent av frie nasjoner. Ukraina vil ta tilbake alt sitt territorium, skriver presidenten.

– Putin har fått klar beskjed

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier i en uttalelse kort tid etter avstemningen at Russland fortsetter å være isolert.

Kadett fikk fordømme Russland under FN-møte

– Det er svært viktig at vi opprettholder det internasjonale presset mot Putins krigføring i Ukraina. Derfor er det også viktig at et overveldende flertall av FNs medlemsland nok en gang har stemt imot Russlands ulovlige annektering av ukrainske landområder, sier hun

– Det er ingen andre enn Putin selv som ønsker denne krigen. I dag har Putin nok en gang fått en klar beskjed fra verdenssamfunnet: Denne ulovlige krigen må ta slutt, tilføyer Huitfeldt.

Tidligere i uka ble et forslag fra Russland om å holde avstemningen hemmelig avvist.

Russland annekterte fylkene Kherson, Zaporizjzja, Luhansk og Donetsk i slutten av september. Det førte til skarpe protester, og saken ble tatt opp i Sikkerhetsrådet. Siden Russland er en av vetomaktene, ble det ikke vedtatt noen fordømmelse av annekteringen her.

Russisk misnøye

Russlands FN-ambassadør Vassilij Nebenzia hadde på forhånd oppfordret land til å stemme mot resolusjonen, og kalte den et politisert og provoserende dokument.

Videre beskrev han landene bak resolusjonen som «samvittighetsløse vestlige utpressere», og uttrykte misnøye med at avstemningen ikke ble holdt hemmelig.

Nebenzia gjentok Russlands påstand om at folkeavstemningene er legitime, og sa at «befolkningene i disse regionene vil ikke returneres til Ukraina».

Fjerde gang

En gruppe land med USA i spissen fremmet deretter saken i hovedforsamlingen, der det ikke er vetorett på samme måte. Dette er den fjerde avstemning om Ukraina-krigen siden Russland invaderte landet 24. februar.

Norsk militærråd: - Kompetansen om FN har forvitret litt i Forsvaret

Nøyaktig én måned etter krigen startet, stemte FNs hovedforsamling 140–5 for en resolusjon som ga Russland skylden for Ukrainas humanitære krise. Den oppfordret også til en umiddelbar våpenhvile og beskyttelse for millioner av sivile.

Men konsensusen var langt mindre i hovedforsamlingen da den stemte for å suspendere Russland fra FNs menneskerettighetsråd (UNHRC) 7. april. Det skyldtes påstander om at russiske styrker begikk krigsforbrytelser i Ukraina. Avstemningen endte 93–24. 58 land avsto fra å stemme.

Etter annekteringen av Krim-halvøya I 2014 stemte forsamlingen 100–11 for at Russland hadde krenket Ukrainas territorielle integritet og at folkeavstemningen som førte til russernes annektering av halvøya, var ulovlig. Den gang avsto 58 fra å stemme.