Nyheter
REISER HJEM: 21. mars ble det svenske flagget firt for siste gang i Gao. Dermed er den svenske delen av FN-insatsen Minusma formelt ferdig.
Foto: Linnea Swedman, Försvarsmakten
Mali: Sverige ut og Wagner inn
Planen var å være dere i to eller tre år. Men nå er det svenske flagget firt i både Camp Estelle i Gao, og i Camp Midgård i Bamako.
Selv om noen uker gjenstår før hele den svenske styrken er ute av Mali, markerte firingen av flagget tirsdag at oppdraget deres offisielt er avsluttet. Brigader Stefan Andersson, som tidligere har vært sjef for Minusma sektor øst, ledet seremonien og tar seg med det svenske flagget tilbake til hjemlandet, skriver Försvarsmakten i en pressemelding.
Mission Multidimensionnelle Intégrée des Nations Unies pour la Stabilisation au Mali (Minusma) regnes som den mest krevende av FNs fredsoperasjoner på 2020-tallet, ifølge snl.no.
I sin tale takket Andersson alle svensker som har deltatt i landets oppdrag i Mali, som i utgangspunktet var ment å vare i 2-3 år, men tilslutt altså ble til en ni år lang innsats.
Tilstede var også Sverige ambassadør i Mali og sjefen for Mobile Task Force, som Sverige har vært en del av.
3. mars i fjor kunngjorde den svenske regjeringen at de ville trekke ut sine styrker fra den FN-ledede Minusma-styrken ett år tidligere enn planlagt.
Avgjørelsen ble blant annet begrunnet med at Assimi Goitas militærjunta skal ha ønsket leiesoldater fra Wagner-gruppen velkomment til Mali.
Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov besøkte i februar Malis hovedstad, og lovte militær støtte til det krigsherjede landet.
Norge ut i fjor
Svenske soldater i Mali har forøvrig både blitt utsatt for både finkalibret ild og rakettangrep.
Norge trakk seg ut av Mali i november i fjor. Norge hadde da siden 2016 koordinert rotasjonsordningen, bidratt med et Hercules transportfly i flere perioder og driftet leiren Bifrost, sør i landet ved hovedstaden Bamako.
– Vi har i hovedsak drevet tilrettelegging for logistikk, forpleining og forlegning. Noe har handlet om teknisk drift av egen generatorpark og egen vannforsyning. Vi har bygget opp en leir som er helt uavhengig av infrastruktur i området rundt oss, sa kontigentsjef Ole Morten Sørensen i fjor til Forsvarets forum.
Partene i konflikten
- Separatistgruppen MNLA – Den største opprørsgruppen er Den nasjonale frigjøringsbevegelsen av Azawad (MNLA). Den består av tuareger og andre sahariske stammefolk i området. Målet deres er etableringen av en selvstendig stat i den nord-østlige halvdelen av Mali, et område de kaller «Azawad» på tuaregspråket.
- Islamistgrupper – Ansar Dine var den største islamistgruppen i Mali under kuppet i 2012. De slo seg sammen med andre islamistgrupper i 2017 og dannet JNIM (Jama'at Nasr al-Islam wal Muslimin), også kjent som al-Qaida i Mali. JNIM er nå den største islamistgruppen i Mali.
- Myndighetene – Ble ledet av president Ibrahim Boubacar Keïta i perioden 2013–2020, med nære bånd til Frankrike. Etter to militærkupp i 2020 og 2021, har militærlederen Assimi Goïta tatt over som president, med Choguel Maïga som statsminister. Det anti-franske Goïta-Maïga-regimet er egentlig en overgangsregjering, men det er uklart om og når et nyvalg skal gjennomføres.
- Lokale eliter – I mangel på beskyttelse fra staten, har lokale eliter finansiert ulike militærgrupper for selvforsvar og egen maktpolitikk.
- Frankrike – Etter invitasjon fra myndighetene, grep franske styrker inn militært i Mali i 2013 for å nedkjempe islamistgruppene. Det nye regimet i Mali, som tok makten gjennom statskuppene i 2020 og 2021, uttrykte motstand mot Frankrikes tilstedeværelse i landet. Frankrike besluttet deretter å trekke sine styrker ut av Mali.
- Wagner-gruppen – I kjølvannet av statskuppene i 2020 og 2021, har leiesoldater fra det russiske selskapet Wagner dukket opp i Mali, som støtte til det nye anti-franske regimet.
- Minusma – FNs fredsbevarende styrker i Mali, med mandat til å støtte Malis myndigheters håndhevelse av fredsavtalen fra 2015, og å bistå myndighetene i å beskytte sivile.
Kilde: FN-sambandet
