Nyheter
RUSSER I AFRIKA: Russlands utenriksminister Sergej Lavrov ble tirsdag ønsket velkommen av Malis utenriksminister Abdoulaye Diop i Bamako.
Foto: AP
Lavrov lover militær støtte til Mali
Samtidig er vestlige ledere bekymret over russiske leiesoldaters påståtte overgrep i landet, skriver France 24.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov besøkte tirsdag Malis hovedstad Bamako, der han møtte landets utenriksminister Abdoulaye Diop. Lavrov sa på en pressekonferanse at Russland har levert store mengder «luftfartsutstyr» til Mali, og at Russland videre skal bidra både til militær utdannelse i landet og sende flere våpenleveranser, ifølge France 24.
France 24 skriver også at vestlige ledere er bekymret over at hundrevis av leiesoldater fra Wagner-gruppen i over ett år samarbeidet med Malis forsvar for å bekjempe islamske ekstremistgrupper, og at Wagner-soldater skal ha utført tilfeldig vold mot sivile. Men Lavrov nevnte ikke Wagner-gruppen ved navn på pressekonferansen.
Abdoulaye Diop forsvarte den russiske tilstedeværelsen i landet slik, ifølge BBC.
«Vi vil ikke lenger rettferdiggjøre vårt valg av partner. Russland er her etter forespørsel fra Mali, og besvarer effektivt våre strategiske behov.»
BBC hevder å ha bevis som peker i retning av at Russland ikke har lykkes bedre enn andre lands styrker i å håndtere Malis ti år lange jihadist-trussel, og antyder at sikkerhetssituasjonen har blitt verre.
Den siste norske kontigenten trakk seg ut av Mali i november i fjor. Nordmennene i Bifrost-leiren ved Bamako drev i hovedsak med tilrettelegging for logistikk, forpleining og forlegning, skrev Forsvarets forum. I flere runder har Norge bidratt i landet med et Hercules transportfly.
Sverige trekker ut sitt personell fra Minusma-styrken i juni i år, ett år tidligere enn planlagt.
Partene i Mali
- Separatistgruppen MNLA – Den største opprørsgruppen er Den nasjonale frigjøringsbevegelsen av Azawad (MNLA). Den består av tuareger og andre sahariske stammefolk i området. Målet deres er etableringen av en selvstendig stat i den nord-østlige halvdelen av Mali, et område de kaller «Azawad» på tuaregspråket.
- Islamistgrupper – Ansar Dine var den største islamistgruppen i Mali under kuppet i 2012. De slo seg sammen med andre islamistgrupper i 2017 og dannet JNIM (Jama'at Nasr al-Islam wal Muslimin), også kjent som al-Qaida i Mali. JNIM er nå den største islamistgruppen i Mali.
- Myndighetene – Ble ledet av president Ibrahim Boubacar Keïta i perioden 2013–2020, med nære bånd til Frankrike. Etter to militærkupp i 2020 og 2021, har militærlederen Assimi Goïta tatt over som president, med Choguel Maïga som statsminister. Det anti-franske Goïta-Maïga-regimet er egentlig en overgangsregjering, men det er uklart om og når et nyvalg skal gjennomføres.
- Lokale eliter – I mangel på beskyttelse fra staten, har lokale eliter finansiert ulike militærgrupper for selvforsvar og egen maktpolitikk.
- Frankrike – Etter invitasjon fra myndighetene, grep franske styrker inn militært i Mali i 2013 for å nedkjempe islamistgruppene. Det nye regimet i Mali, som tok makten gjennom statskuppene i 2020 og 2021, uttrykte motstand mot Frankrikes tilstedeværelse i landet. Frankrike besluttet deretter å trekke sine styrker ut av Mali.
- Wagner-gruppen – I kjølvannet av statskuppene i 2020 og 2021, har leiesoldater fra det russiske selskapet Wagner dukket opp i Mali, som støtte til det nye anti-franske regimet.
- Minusma – FNs fredsbevarende styrker i Mali, med mandat til å støtte Malis myndigheters håndhevelse av fredsavtalen fra 2015, og å bistå myndighetene i å beskytte sivile.
Kilde: FN-sambandet
