Nyheter:

Det norske transportflyet Herkules C-130J på flyplassen i Bamako, Mali i juni 2019.
Det norske transportflyet Herkules C-130J på flyplassen i Bamako, Mali i juni 2019.

Norske styrker fraktet eks-opprørere i kontroversielt FN-program

Opprørere i Mali fratas våpnene og trenes for å reintegreres i samfunnet. Mange går inn i landets forsvars- og sikkerhetsstyrker.

Publisert Sist oppdatert

Bamako, Mali: I Malis hovedstad Bamako befinner det seg nå rundt 70 norske kvinner og menn. De deltar i FN-misjonen MINUSMA (United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali ), der Norge bidrar med et C-130 Hercules transportfly.

Det er tredje gangen Forsvaret bidrar med et slik transportfly og det har lenge vært klart at de frakter både utstyr og personell. Men det norske transportflyet har også fraktet tidligere opprørssoldater rundt om i det vestafrikanske landet. Det skjedde under den forrige rotasjonen med NORTAD II.

– Den siste tiden har begge C-130-detasjementene transportert medlemmer fra de væpnede gruppene som har signert fredsavtalen, skrev kommunikasjonsdirektøren for FNs Mali-misjon Myriam Dessables i en e-post til Forsvarets forum i august 2019.

– Dette er en milepæl for MINUSMA og innfrir en viktig del av vårt mandat, la hun til.

Transporten av eks-opprørere faller inn under FNs såkalte DDR-program. DDR står for Disarmament (avvæpning), demobilization (demobilisering) og reintegration (reintegrering). Programmet skal bidra til å avvæpne opprørssoldater og hjelpe dem med å bli en del av sivilsamfunnet.

Så langt har 1764 tidligere opprørssoldater blitt omplassert som en del av programmet, ifølge Dessables. Men mindretallet av dem har avsluttet sine militære karrierer. 1313 er ifølge FN integrert i Malis forsvars- og sikkerhetsstyrker.

Rotasjon

I 2016 sendte Forsvaret det første transportflyet og inngikk en avtale om en rotasjonsordning med Belgia, Danmark, Sverige og Portugal. Det betyr at landene bytter på å stille med et transportfly og tar seks måneder hver av gangen. I tillegg stiller Tunisia med et Hercules.

I desember begynte Norge på sin tredje seksmånedersrunde.

Forsvaret skriver følgende om oppdraget i Mali på sine egne sider:

«Dette kan være alt fra å transportere folk til å frakte inn etterforsyninger av proviant og drivstoff. Flyet kan også droppe personell og materiell i fallskjerm.»

I tillegg har flyet altså transportert eks-opprørssoldater.

Den norske basen i Mali «Camp Bifrost».
Den norske basen i Mali «Camp Bifrost».

FN har DDR-programmer i flere land, og har jobbet lenge med å få til et i Mali. Av forskjellige årsaker ble programmet i Mali forsinket flere ganger. 31. januar 2019 var siste mulighet for væpnede opprørere til å melde seg på, og samtidig anerkjenne fredsavtalen fra 2015. Nå er programmet i full sving.

Det tredje norske styrkebidraget til MINUSMA dro til Bamako 10. desember. Hans Jørgen Nordskog, styrkesjef for de norske soldatene, utelukker ikke at det morske transportflyet vil frakte eks-opprørere på nytt.

– Vi løser de oppdragene som FN har behov for at vi skal løse. Om det er å frakte tidligere opprørssoldater eller om det er andre FN-soldater som fraktes, det vil tiden vise. Men vi har forberedt oss på å gjøre de oppgavene som FN vil at vi skal gjøre, sa han til Forsvarets forum før avreise.

– Møkkete krig

Morten Bøås, seniorforsker på Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), mener at det er usikkert hvor godt DDR-programmet fungerer, men at det også kan ha noen fordeler.

– Gitt den kaotiske situasjonen, er det kanskje et mindre onde at opprørssoldatene kommer inn under offentlige strukturer, heller enn å operere på egenhånd, sier han.

Han understreker at islamistiske militser ikke får være med i programmet. De som får delta er tuareger som har kjempet for å få sin egen, i tillegg til militante grupper som oppstod som en respons til tuaregopprøret.

Mange av opprørerne har hatt en brutal fremferd, men regjeringsstyrkene er heller ingen engler.

– Dette er en møkkete, rotete krig, der det er mye som ikke burde skje på alle sider, sier Bøås.

Nupi-forskeren er kritisk til hva slags operasjon MINUSMA har blitt. Han mener at den i mindre grad burde være en jakt på islamister, men heller være en støtte for sivilbefolkningen. Likevel mener han ikke at Norge bør trekke seg ut.

– Alternativet er at Norge sier at dette vil vi ikke være med på. Hvis alle landene som deltar trekker seg ut, vil det føre til at Mali kollapser, sier Bøås.

– Kun av det gode

Ifølge Bøås opererer opprørssoldatene som er reintegrert i hæren ofte med egne kommandolinjer, på siden av resten av forsvarsstyrkene. Dessables skriver at mange av dem jobber med sikkerhet for selve DDR-programmet.

Forsvarsdepartementet har full tillit til at det norske Hercules-flyet benyttes etter intensjonen og avtalen som er inngått mellom Forsvaret og FN.

Statsminister Erna Solberg spiser middag med norske soldater som deltar i FNs fredsbevarende operasjon i Mali i Camp Bifrost.
Statsminister Erna Solberg spiser middag med norske soldater som deltar i FNs fredsbevarende operasjon i Mali i Camp Bifrost.

– DDR – Disarmament, Demobilization and Reintegration – er en av de viktigste prosessene i et post-konflikt scenario. Målsettingen bak DDR er at soldater som tidligere sto mot landets styresmakter avvæpnes og reintegreres i landets offisielle militærstrukturer. De positive effektene er flere: man unngår å ha en større gruppe arbeidsledige men våpenføre personer gående virkesløst rundt, hvilket aldri er gunstig, skriver oberstløytnant i Forsvarsdepartementet Gunnar Lusth Gabrielsen i en e-post til Forsvarets forum.

– Dersom vårt fly nyttes til å understøtte DDR-prosessen i Mali, så er dette kun av det gode, legger han til.

Kaotisk konflikt

En annen kritikk av DDR er at programmet trekker en kunstig linje mellom voldelige ekstremister på den ene siden, og de som signerte fredsavtalen på den andre siden.

«DDRs suksess er avhengig av en dyp forståelse av linkene mellom opprører, ekstremistgrupper, ulovlige nettverk og den lokale befolkningen», skriver Annelies Hickendorff, forskningsassistent ved SIPRI – Stockholm International Peace Research Institute i et innlegg fra 2017.

Hun påpeker at det etnisk pluralistiske og sosialt sett rigide samfunnet i Nord-Mali består av mer enn et titalls væpnede grupper. Disse inkludere bade separatister, lokale militser, kriminelle nettverk og jihadistgrupper.

Ny kontingent med norske soldater er på vei til FN-oppdrag i ørkenlandet Mali.
Ny kontingent med norske soldater er på vei til FN-oppdrag i ørkenlandet Mali.

Malis tragedie: Les mer om den komplekse konflikten

Den tidligere franske kolonien ble selvstendig i 1979 og har siden hatt fire opprør fra den nomadiske tuaregbefolkningen i nord. Der vil tuaregene ha en egen stat kalt Azawad. Det siste opprøret startet i 2012. Flere væpnede islamistgrupper utnyttet seg av situasjonen og i dag er det fortsatt en saftig sammensuria av overlappende og til tider også motstridende interesser.

«Disse gruppene er ikke monolittiske. De skiller lag, slår seg sammen og skifter allianser ganske ofte», skriver Hickendorff.

Samtidig er opprørsgruppene urokkelig sammenkoblet, og er alle avhengig av inntekter fra de samme ulovlige kildene: grenseoverskridende nettverk og utenlandsk støtte.

Svak stat

Like etter at opprøret startet i 2012, kuppet militæret makten i Mali og avsatte den sivile regjeringen. Militæret var misfornøyde med ressursene de fikk til å bekjempe opprøret. Konsekvensen ble derimot at opprørerne fikk et bedre fotfeste.

På tampen av 2012 kom det på plass en midlertidig ny regjering i Mali, som ba Frankrike om å komme dem til unnsetning. Resultatet ble operasjon Serval. Den franske operasjonen lykkes i å slå ned på opprørerne og islamistenes spredning sørover. Den sendte dem til og med på retrett nordover i landet. Da var det duket for FN-misjonen MINUSMA.

Styrkesjef Hans Jørgen Nordskog.
Styrkesjef Hans Jørgen Nordskog.

I 2015 ble det inngått en fredsavtale mellom myndighetene og opprørerne i nord. Fortsatt har ikke myndighetene klart å implementere den. Ingen jihadistgrupper fikk lov til å delta. Hickendorff syns det er en svakhet at man antar at Malis jihadister er motivert utelukkende av religion. Hun mener at man i større grad må se på årsaken til at islamistene har tydd til vold.

«Islamistisk vold bør ikke skilles fra andre former for politisk motivert vold, som handler om ulike former for misnøye, politisk eller økonomisk, og som ofte har røtter i lokale konflikter», skriver hun.

Hun påpeker at mange ekstremistgrupper faktisk har fått et godt fotfeste i enkelte maliske samfunn. De har til og med bidratt med å fylle hullene det svekkede statsapparatet har etterlatt seg, ved å tilby helsetjenester og sikkerhet.

Nytt kupp

I juni 2020 gjennomførte militæret et nytt kupp, der presidenten og statsministeren ble avsatt. Det har ført til forsinkelser i DDR-programmet, men Dessables skriver at mye av aktiviteten som var planlagt i slutten av august er utsatt til midten januar i år.

Ifølge styrkesjef Nordskog vil ikke kuppet ha stor påvirkning på det norske bidraget til FN-operasjonen.

– Så lenge FN sitt mandat for å være der nede består, så vil vi bidra til å løse oppdraget. Vi kan ikke se at sikkerhetssituasjonen har endret seg noe vesentlig siden militærkuppet, så vårt oppdrag består som planlagt, sier han.

Powered by Labrador CMS