Nyheter:

En kontingent med norske soldater står klare til å reise til Mali.

Julefeiring på oppdrag for FN

Koronaviruset skaper ekstra problemer for de norske soldatene som skal til Mali.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Rundt 70 soldater står oppmarsjert i en hangar på Gardermoen tidlig torsdag morgen. Om noen timer skal de forlate sludd og mørke i Norge, og sette kursen mot det noe tørrere klimaet i Mali. Norge bidrar med et transportfly og mannskap til FNs operasjon for å styrke sikkerheten i det vestafrikanske landet.

– Det er en stor bredde i den gjengen som drar nedover. Det er alt fra erfarne flygere til relativt nyverva soldater, altså soldater som har tidligere førstegangstjeneste og er nå ansatt på kontrakt. Styrkebidraget vårt består av transportflyet, men kanskje like viktig er at vi har med oss et vakt- og sikringslag, som utgjør den største andelen personell. Også har vi med oss et lite sykehus, sier Hans Jørgen Nordskog, styrkesjef for de norske soldatene.

Styrkebidraget heter NORTAD III, og er den tredje norske kontingenten som skal delta i FN-operasjonen MINUSMA. Norge bidrar med et Hercules C-130 transportfly og rundt 70 personell.

– Hvilke oppgaver skal dere utføre?

– Transportflyet vil i hovedsak transportere gods, frakte paller og gods. I tillegg til personelltransport. Det kan også benyttes til eksempelvis medisinsk evakuering og andre ting.

Verdens farligste

Mali har vært gjennom uroligheter helt siden lander ble selvstendig i 1960. I 2012 startet tuareger, et nomadefolk som hovedsakelig holder til nord i landet, en kamp for selvstendighet. Samme år ble regjeringen avsatt i et militærkupp. Omtrent på samme tid trappet islamistiske ekstremister med bånd til al-Qaida opp aktiviteten i landet.

Styrkesjef Hans Jørgen Nordskog forteller at det er stor bredde iblant soldatene som reiser til Mali.

I 2013 vedtok FN å opprette stabiliseringsstyrken MINUSMA. Norge har bidratt siden september 2013. Forskjellige militante grupper med overlappende interesser gjør situasjonen på bakken komplisert og risikofylt.

- FN-oppdraget der nede omtales ofte som verdens farligste FN-oppdrag. Men nå er det viktig å huske at Mali er et enorm stort land, og sikkerhetssituasjonen er veldig forskjellig fra nord til sør. Vi skal være i sør, hvor det er relativt god kontroll på sikkerhetssituasjonen, mens i nord så har opprørsstyrker og terroristorganisasjoner mye større handlingsrom, sier Nordskog.

Kupp i sommer

De norske soldatene har en liten leir inne på en malisk luftforsvarsbase like utenfor hovedstaden Bamako. Om ikke situasjonen i Mali var komplisert nok fra før, møter soldatene ytterligere vanskeligheter på grunn av covid-19.

– Koronaen gjør at vi har noen restriksjoner når vi transporterer personell, så vi vil ha noe mindre kapasitet, fordi vi må ivareta smittevernhensyn. I tillegg så gjør det at vi er noe mer begrenset i bevegelsesfriheten vår, inne på basen og utenfor basen. Også gjør det at dersom det skjer noe med soldatenes familier hjemme i Norge, så vil det være noe vanskeligere å sende folk hjem, på grunn av karantenebestemmelser, både for å komme hjem til Norge, men også for å få dem erstattet nede i operasjonsområdet. Det vil ta lang tid å få en ny person ned dit, sier Nordskog.

Norske soldater er på vei til verdens farligste FN-oppdrag i ørkenlandet Mali.

I juni gjennomførte militæret et nytt kupp, der presidenten og statsministeren ble avsatt. Ifølge Nordskog vil ikke det har stor påvirkning på det norske bidraget til FN-operasjonen.

- Så lenge FN sitt mandat for å være der nede består, så vil vi bidra til å løse oppdraget. Vi kan ikke se at sikkerhetssituasjonen har endret seg noe vesentlig siden militærkuppet, så vårt oppdrag består som planlagt, sier han.

Jul i leiren

Tonje Skinnarland, sjef for Luftforsvaret, stoler på at de norske soldatene er godt forberedt på oppgavene som møter dem i Mali.

- Sikkerhetssituasjonen i Mali er ustabil og krevende. Samtidig er vi veldig godt forberedt, og profesjonen vår er å vurdere og håndtere risiko, mens vi løser oppdrag. Samtidig gir covid-situasjonen ekstra begrensninger, men det er vi også veldig godt forberedt på, forteller hun.

- Hva gjør sikkerhetssituasjonen så vanskelig?

- Det er et ustabilt land, med mye ekstremisme og grupperinger som utfordrer myndighetene. Og det er også er kjernen i FNs oppdrag, å skape fred og stabilitet for at maliske myndigheter skal ha god kontroll og utvikle samfunnet sitt. Samtidig er det også for å hindre spredning av voldelig ekstremisme i regionen, og videre over til våre områder.

Tonje Skinnarland har selv feiret jul under utenlandsoppdrag.

Urolighetene i regionen begrenser seg ikke bare til Mali. Terrorister er en trussel også i flere av nabolandene. De norske soldatene skal først og fremst konsentrere seg om oppdrag i Mali, men kan bli sendt oppdrag i andre land.

- Vårt oppdrag å bidra med taktisk lufttransport for MINUSMA i Mali. Så kan det være enkeltbidrag ut, men det er unntaksvis. Det er styrt gjennom FN, sier Skinnarland.

Etter at soldatene ankommer Bamako, skal de i karantene i to uker. Etter nyttår skal de inn i operativ tjeneste for FN. Skinnarland tror at julefeiringen kan medføre både såre og gode opplevelser.

- Når de kommer ned nå, så går de i en skjermingsperiode, hvor de har sterke restriksjoner, og den skjermingen oppheves på selve julaften. Og da skal de feire jul sammen, innenfor smittevernsreglene. Det tenker jeg at de er både godt forberedt på og innstilt på. Det er sårt å være borte fra familien i julen. Samtidig er min erfaring, etter å ha vært to juler på internasjonale operasjoner tidligere, at det gir gode minner å feire jul sammen med kollegaer i en viktig operasjon.

Powered by Labrador CMS