Kronikk

NORWAY HOUSE-ANSATT: At Forsvaret behandlet seksuell utnyttelse av en sør-sudansk kvinnelig ansatt som en intern sak er i strid med FNs mangeårige innsats mot seksuell utnyttelse og misbruk begått av fredsbevarende styrker.

Seksuell utnyttelse i Sør-Sudan – et kjent mønster i det norske forsvaret?

Manglende varsling inn til FN-systemet antyder kanskje en overbevisning blant norske offiserer om at reglene ikke gjelder for dem, skriver Kathleen M. Jennings.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

«Det er nesten som om noen har prøvd å holde det skjult.»

Det er responsen fra Hilde Frafjord Johnson til NRKs avsløring av at norske offiserer på FN-oppdrag i Sør-Sudan ble refset for sexkjøp og for ureglementert kontakt med lokale kvinner. Hendelsene skjedde under perioden da Frafjord Johnson var sjef for FN-operasjonen i Sør-Sudan. Om noen prøvde å holde hendelsene skjult kan vi vanskelig si noe om. Men alt tyder på at saken aldri ble varslet til FN, og derfor aldri kom på bordet til Frafjord Johnson.

At Forsvaret behandlet sexkjøp fra en sør-sudansk kvinne og seksuell utnyttelse av en kvinnelig ansatt i Norway House som en intern sak, er uansett i strid med FNs mangeårige innsats mot seksuell utnyttelse og misbruk begått av fredsbevarende styrker.

Og det vitner om en tendens i Forsvaret mer generelt som vi har hørt mye om i det siste til å legge lokk på ubehagelige og alvorlige saker hvor offiserer misbruker sin maktposisjon overfor andre, og da særlig kvinner. De mange varslingssakene som har kommet til lys i løpet av sommeren avslører en ukultur blant Forsvarets ansatte hvor maktmisbruk foregår uten tilstrekkelige konsekvenser. Norway House-saken signaliserer at ukulturen rammer også mennesker utenfor Forsvaret – og i dette tilfellet de samme folkene som norske styrker ble sendt til å beskytte.

Strengt FN-regelverk

Seksuell utnyttelse og misbruk – på FN-språket «sexual exploitation and abuse», eller SEA – begått av fredsbevarende styrker har vært et stort problem i flere tiår. Etter en rekke skandaler på begynnelsen av 2000-tallene ble FN nødt til å reagere. Siden da har FN utviklet et omfattende regelverk og en infrastruktur for å forebygge SEA og for å håndtere saker som er varslet inn, samt for å gi støtte til fornærmede.

Det finnes en rekke varslingskanaler og en detaljert prosess for hvordan etterforskning og oppfølging av slike saker skal foregå. Alle som er på oppdrag for FN får kursing om hva SEA innebærer og regelverket rundt det. Og for å sørge for transparens offentliggjør FN mye informasjon om SEA – inkludert antall anklager, hva hver sak dreier seg om, status for etterforskningen, hvilke land FN-personalet hører til og sakens utfall.

Les også: Forsvarsministeren mener Forsvaret sliter med styringen

Nulltoleranse

Hovedelementet i regelverket er nulltoleranse ovenfor slike hendelser. Dette betyr blant annet at det er forbudt å kjøpe sex eller å bytte sex mot goder eller tjenester. Policyen forsøker også å hindre eller sterkt fraråde enhver form for seksuelle forhold mellom FN-personale og lokale kvinner og menn, uansett om det er betalt eller ikke.

Den sterke frarådingen bunner i det faktum at FN-personale har mer makt og ressurser enn de lokale, som de facto gjør ethvert seksuelt forhold mellom partene til en form for utnyttelse. Denne politikken er kontroversiell og meget omdiskutert. Men som signal om at FN-styrkene bør og skal holde seg unna seksuelle forhold med lokale kvinner og menn er det ganske tydelig.

Intensjonen er krystallklar

Et annet viktig element av nulltoleransen er rapporteringsplikten. Enhver FN-ansatt som mistenker eller kjenner til tilfeller av SEA er forpliktet til å varsle til FN. Her er det en gråsone fordi soldater på oppdrag for FN ikke regnes som ansatte. De er dekket av det samme forbudet mot SEA som FN-ansatte, men det er mindre sikkert om de har den samme rapporteringsplikten. Intensjonen er allikevel krystallklar.

FN burde derfor informeres om SEA-saker hvor fredsbevarende styrker er involvert. Riktignok får landet som bidrar med styrkene hovedansvaret for etterforskningen. Men de er også forpliktet til å informere FN om utfallet av saken – ikke minst fordi FN har en egen database over svartelistede personell som de bruker til bakgrunnssjekk før eventuelle oppdrag. Begår man SEA i en FN-operasjon blir man svartelistet for fremtidige oppdrag. Kanskje det hadde fanget opp de to refsende offiserene som fikk reise ut i nye utenlandske operasjoner?

Glansbilde av Norges deltakelse

Hvis det stemmer – som alt tyder på – at FN aldri ble varslet om de grove hendelsene som fant sted på Norway House svekkes den åpenheten og ansvarligheten som står sentralt i FNs innsats mot SEA. Regelverket prøver å motarbeide at overtramp blir holdt hemmelig og at SEA begått av FN-styrker ikke bare behandles som en intern sak – og ikke minst at det ikke utøves av de samme aktørene igjen.

Manglende varsling inn til FN-systemet antyder kanskje en overbevisning blant norske offiserer om at reglene ikke gjelder for dem, samt manglende respekt for menneskene de er satt til å beskytte. Og det gir et glansbilde av Norges deltakelse i FN-oppdrag som ikke virker helt fortjent.

Det er tøffe tider for Forsvaret nå. Det må de tåle. Og dette må de ordne opp i.

Presisering: I den første utgaven av denne teksten sto det: «At Forsvaret behandlet sexkjøp og seksuell utnyttelse av en sør-sudansk kvinnelig ansatt i Norway House som en intern sak, er uansett i strid med FNs mangeårige innsats mot seksuell utnyttelse og misbruk begått av fredsbevarende styrker». For å tydeliggjøre at det her er snakk om to forskjellige tilfeller, er første del av setningen endret til «At Forsvaret behandlet sexkjøp fra en sør-sudansk kvinne og seksuell utnyttelse av en kvinnelig ansatt i Norway House (...)». Presiseringen ble gjort kl. 16:03, 16. november 2022.

Powered by Labrador CMS