En kvinnelig norsk FN soldat holder utkikk fra et vakttårn i Camp Bifrost i Bamako. Hun er del av den norske kontigenten som deltar i FNs fredsbevarende operasjon i Mali, MINUSMA.Foto: Heiko Junge, NTB
Trusselen fra militante islamister øker i Sahel-regionen
Verdenssamfunnet kjemper mot et mangehodet troll i Sahel-regionen, der militante islamister med bånd til al-Qaida og IS herjer i fem land.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Frankrike har i årevis hatt styrker i området, og president Emmanuel Macron truet nylig med å «kappe hodet av» den al-Qaida-tilknyttede Støttegruppen for islam og muslimer (GSIM).
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
I et telefonmøte med lederne i Burkina Faso, Tsjad, Mali, Mauritania og Niger navnga Macron to av lederne i GSIM og slo fast at det ikke er aktuelt å forhandle med dem.
GSIM ledes av Iyad Ag Ghaly og regnes nå som den farligste al-Qaida-gruppen i regionen og en av de mest aktive i verden.
Gruppen ble dannet i 2017 da Ag Ghaly lyktes med å forene flere militante islamistgrupper, blant dem sin egen Ansar Dine.
Al-Qaida i islamsk Maghreb (AQIM), som ble ledet av Abdelmalek Droukdel til han ble drept av franske styrker i Mali i juni i fjor, er også en del av GSIM, og det samme er Katiba Macina, gruppen som i sin tid ble dannet av den radikale predikanten Amadou Koufa i Mali.
Ag Ghaly har dermed overtatt tronen som jihadistenes ubestridte leder i Sahel-regionen, der Den islamske staten i Stor-Sahara (ISGS) en periode ble ansett for å være den farligste opprørsgruppen.
Karismatisk leder
Iyad Ag Ghaly tilhører Ifogha-stammen i Kidal-regionen nord i Mali og ledet på 1990-tallet et tuareg-opprør mot regjeringen i Mali.
Deretter forsvant han en periode og viet seg angivelig til forretningsvirksomhet, før han i 2012 dukket opp igjen og dannet Ansar Dine, troens forsvarere på arabisk.
Gruppen sto de neste årene bak en rekke oppsiktsvekkende angrep, blant annet mot Radisson Blu-hotellet i Malis hovedstad Bamako i 2015, der 170 mennesker ble tatt som gisler og over 20 ble drept.
Ansar Dine slo seg sammen med tuaregopprørere i Azawads frigjøringshær (MNLA) og under den karismatiske Iyad Ag Ghalys ledelse tok de kontroll over store deler av det nordlige Mali, også byene.
Først da Frankrike sendte styrker til landet og etter hvert fikk følge av FNs fredsbevarende Minusma-styrke, ble opprørerne drevet ut av byene og tilbake til ørkenområdene. Der har det imidlertid vist seg å være svært vanskelig å nedkjempe dem.
– Iyad Ag Ghaly er selve symbolet på al-Qaidas strategi i Sahel, konstaterer lederen for den franske etterretningstjenesten DGSE.
– Han tenker ikke på terrorisme, han praktiserer det daglig og nøler ikke med å gripe til våpen selv, legger han til.
Ag Ghalys nestkommanderende Amadou Koufa har også blitt en stadig viktigere skikkelse i GSIM. Han tilhører fulani-folket og har bidratt til å nøre opp under eldgamle konflikter mellom nomader og bønder, og mellom andre etniske grupper i det sentrale Mali.
Frankrike hevdet å ha drept Koufa i en militæroperasjon i 2018, men noen måneder senere dukket han opp i en ny video, lys levende.
Få resultater
Enkelte eksperter mener forhandlinger med GSIMs er den eneste muligheten om man vil oppnå en fredsløsning i Sahel.
Forsøk på å bringe Ag Ghaly og Koufa til forhandlingsbordet har imidlertid gitt få resultater, og islamistgruppen angriper nesten daglig regjeringsstyrker og FN-soldater.
Frankrike har i dag drøyt 5.000 soldater i Sahel, og FNs Minusma-styrke teller rundt 14.000 soldater, politifolk og sivilt ansatte.
Norsk bidrag
Frankrike leder også en europeisk elitestyrke i Mali, kjent som Takuba-styrken. Norge avslo å bidra med spesialsoldater til styrken, men deltar for tiden med et transportfly og 85 personer i FN-styrken i landet.
– Vi er bekymret for den forverrede situasjonen i Sahel og forstår godt behovet for å etablere Takuba-styrken. Regjeringen har vurdert dette nøye og konsultert Stortinget. Da vi mangler støtte i Stortinget, er vi kommet fram til at Norge ikke skal delta i denne styrken nå, opplyste forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i mars i fjor.