Kommunikasjonssjefen i FLO klekker ut svar til mediene på sykkelsetet

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

– Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Står opp klokka seks, og står opp med en gang. Slumring er ikke effektiv bruk av tid.

– Hva er det første du gjør?

– Nå om vinteren sjekker jeg temperaturen og vurderer om det er innafor å sykle de 18 km til jobben. Grensen min går rundt minus 7. Som regel er første måltid 2 skiver med hjemmelaget syltetøy på, samtidig som jeg skanner nyheter på nett.

– Når starter arbeidet?

– Fysisk rundt kl. 0730. Mentalt på toget før det, og det skjer i enda større grad hvis jeg sykler. Mange dagsplaner og svar til media er klekket ut på sykkelsetet.

– Pensko eller feltstøvler?

– Feltstøvler – jeg forsøker å være ute i skog og mark så ofte jeg kan. Å holde seg i form er en livsstil.

– Pumpe jern eller løpe maraton?

– Løpe maraton, selv om det nærmeste jeg har vært maraton er 30 km marsjmerke i Forsvaret (rundt 10 ganger). Nå i voksen alder pumper jeg (litt) jern oftere enn noen gang. Forsøker å holde aldersstyrt reduksjon av muskelmasse i sjakk.

– Beste triks for velferd på øvelse?

– Gode basisferdigheter, dvs. gode rutiner for veivalg, bekledning, innhold i sekken, mat, drikke og søvn. Pluss selvdisiplin til å gjennomføre selv om man er sliten.

– Rareste kulturkræsjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Jeg kommer ikke på så mange. Det må bli da jeg var vertsoffiser for en gruppe kadetter og deres «captain», fra Sandhurst (UK), på fjellmarsj på Hardangervidda mot Vemork. Høyt oppe i lia falt «captain» og brakk den ene skia mellom bindingen og tuppen. Det var bokstavelig talt en kræsj og som godt vertskap ga jeg fra meg ei ski og rente ned lia på ei og ei halv ski. Morsomt å være helt en liten stund, selv om det blekner mot det som skjedde på Vemork.

– Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Det må bli min venn, klassekamerat og kollega fra Krigsskolen, Knut Werner-Hagen. Han velger et sted (utendørs) hvor han samtidig kan fortelle om en hendelse fra krigshistorien. Jeg beundrer Knut for hans kunnskap og for hans engasjement for krigshistorien og de soldatene som han har lært om og møtt. Knut og jeg arbeidet sammen på 90-tallet, og de møtene jeg har hatt med ham etter det har hver gang gitt meg noe helt spesielt.

– Smartklokke – yay or nay?

– Nay, og jeg er håpløst analog på enkelte områder. Akkurat når det gjelder klokke er det også fordi jeg er veldig glad i klokka som jeg fikk av kona på 45-årsdagen. Fortsatt folk som legger merke til den. Dessuten gir mobilen mer enn nok mulighet til å være pålogget og til å legge igjen digitale spor. Kolleger har utfordret meg til å legge igjen treningsbevis på Strava eller andre steder. «Er det ikke på Strava så har det ikke skjedd». Jeg sykler mine noen hundre mil per år uansett, og registrerer dem i treningsdagbok i Excel. Er egentlig ikke flau over det.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Siden jeg arbeider i FLO velger jeg logistikkperspektivet. Verdikjedene i logistikken i Forsvaret og sektoren er komplekse, som er naturlig på grunn av mengde og bredde i alt som går gjennom dem. Jeg mener at styring og organisering (i Forsvaret og sektoren) ikke legger godt nok til rette for samarbeid og flyt i verdikjeder. Aktører er naturlig nok mest opptatt av sin del av verdikjeden, som kan gå på bekostning av helheten og også kan føre til manglende leveranser ut til bruker.