For lagfører Becken er feltstøvler like viktig som frokost om morgenen

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Når og kanskje viktigst, hvordan står du opp om morgenen?

– Når alarmen ringer klokken 06:00. Gir hunden til kjerringa mat og vann, og lager frokost til meg selv. Spise frokost hver dag. Det kan være egg og bacon eller brødskive med nugatti.

Hva er det første du gjør?

– Skrur av alarmen, åpner øynene og griper dagen.

Når starter arbeidet?

– I prinsippet mener jeg at den starter når man tar på uniformen. Man gjør seg klar for en ny arbeidsdag, fôrer hjernen med næring og da er man klar for absolutt alt.

Pensko eller feltstøvler?

– Definitivt feltstøvler. Pensko for meg er kero (samiske sko). Jeg bruker jo ikke kofta hver dag, så da vil det være naturlig for meg å velge feltstøvler. De varierer om det er M77 eller en lettere variant. Som med frokost, med feltsko på beina, da er man klar for alt.

Pumpe jern eller løpe maraton? (utdyp)

– Jeg er ingen løper. Pumping av jern må det vel bli da. Har passert de magiske tredveårene, så da handler det om å holde kroppen i form, med skadeforebyggende styrketrening som vil gjøre at man får en kropp som varer lenger. Jeg må jo uansett løpe eller jogge litt da, men definitivt så finner du meg raskere inne på et styrkerom enn på en tredemølle.

Beste triks for velferd på øvelse?

– Spekepølse eller tørka reinkjøtt. Det er de to tingene jeg har i sekken min. Tar fram kniven, skjærer et par strimler, tar den gode «femminutteren», også er det bare å trave videre.

Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker? (eller i en annen jobbsammenheng?)

– Det må være den første turen min i 2015 da jeg jobbet i sanitetsstøtten til HV-02 sin delegasjon på Nijmegenmarsjen. Å være en litt blåøyd nordmann, og få se alle nasjonenes måte å innlemme deg i deres soldatkultur, på en positiv måte, var en fantastisk opplevelse. Jeg vil ikke kalle det en kulturkrasj, men vi nordmenn er jo definert som litt tilbakeholden og asosial og samer om ikke enda mer tilbakeholden.

– Så møter du noen som er fantastisk ekstrovert og skal ha deg med på alt mulig rart, du skal spikre spiker i stokker, tautrekking og det heies og ropes. Så tenkte ofte jeg at jeg gjerne skulle ønske jeg kunne være i mitt eget hode, få litt alenetid, men det var overhode ikke rom for det. Ville nok definert det som min største kulturkrasj i forsvarssammenheng, selv om det var mer en kulturopplevelse, enn en krasj.

Hvem ville du aller helst del en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Der er jeg litt ambivalent. Veldig mange sier forsvarssjefen, og jeg har veldig lyst å dele en pose FR med han (vi kan gjerne spise hver våres pose da). Men jeg må nok velge Jørn Qviller her på Porsangmoen. Han er en mann jeg på mange måter jeg ser opp til, for måten han evner å ta styring og bygge kultur. Nå snakker jeg på bakgrunn av det samiske prosjektet som foregår nå, hvor vi presenterer Sápmi for de nye soldatene. Qviller sin evne til å omfavne alt det, til å gjøre det levende, spiselig, så det er et produkt i andre enden, som vi alle kan lære noe av. Når vi har en sånn mann, så er det nok veldig mange som kanskje burde ta en FR-pose med Jørn Qviller, både for råd og vink, og for rett og slett å ha den frokostsamtalen.

Smartklokke - yay or nay? (utdyp)

– Nay. Jeg trenger et instrument som kun skal vise meg tid og dato. Smartklokke er fantastisk når man skal trekke tiden på løpingen din. Og ja, jeg eier en Garmin som jeg kan legge til noen funksjoner, men så lenge jeg gikk med den, så skrudde jeg av alle varslinger, så da brukte jeg den som en vanlig klokke. For meg blir det mer et spørsmål om «hva skal jeg med den?»

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Det er faktisk et vanskelig spørsmål å stille ting en lagfører. Jeg tror min største utfordring per nå er å lære alle navnene, og sette alle navnene til et ansikt. Dernest er det å gi de en tjeneste som de har utbytte av. Så er det jo ikke til å stikke under en stol at flere befal, enten dem vil det eller ikke, om dem vet om det eller ikke, blir den betydningsfulle neste for soldatene. De vil se opp til deg på en helt annen måte, på nesten lik linje som dem ser opp til sine foresatte eller foreldre. Fordi du har gjort et særdeles godt inntrykk, eller kanskje et uheldig inntrykk. Nå ser jeg jo resultater at befal blir gode forbilder.

– Utfordringen til Forsvaret i framtida er at vi har gamle bygg som vi gjerne skulle vært ute av, som vi bruker som kontorer. Arbeidsplasser som kanskje blir for små, når vi er i en utvikling. Det er ingen hemmelighet at det er en utvikling her på Garnisonen i Porsanger. En annen utfordring er den kulturen som media ofte presenterer, ukulturen i Forsvaret. Når mediene skriver om arbeidsplassen min så kjenner jeg meg ikke igjen, selv om jeg vet at det har foregått. Det er bra at det kommer fram, men jeg savner en nyanse her. Jeg er veldig glad for at vi har fått en MOST-general som nitidig vil jobbe med dette. Men vi har også en jobb med å gå i oss selv, utvikle oss og hele tiden jobbe med akkurat disse utfordringene.