Marsipan og tannpuss er helt sentralt for velferd på øvelse, mener oberst Tomas Beck

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

– Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– En av godene med å bo på hybel rett utenfor leiren er at man ikke trenger å bekymre seg over kø på vei til jobb. Jeg kan derfor utsette vekking til cirka 06.30, etter å ha unnet meg ti minutter slumring etter at klokka ringer.

– Hva er det første du gjør?

– Rett på badet for barbering og en dusj. Begge deler helt avgjørende for å føle seg våken og klar til en arbeidsdag. Prøver også å legge inn noen minutter for å nyte utsikten fra lenestolen og en kaffekopp, så lenge det er lyst på morgenen.

– Når starter arbeidet?

– Arbeidsdagen starter en gang mellom 07.30 og 07.45. Stiller ofte på oppdatering med vakthavende klokken 07.45 for å få en situasjonsoppdatering, treffe de fleste i staben og en kopp kaffe.

– Pensko eller feltstøvler?

– Det er svært sjelden vi benytter pensko I Finnmark. Kontor-varianten av feltstøvler virker utmerket i hverdagen så lenge det er barmark. På vinteren må de vanlige feltstøvlene på. Selv korte forflytninger utendørs krever skikkelig antrekk på vinterstid i Finnmark.

– Pumpe jern eller løpe maraton?

– Har aldri vært spesielt glad i pumping av jern. Normalt blir det løpeturer, men sykler gjerne noen lengre økter. Unngår løping på asfalt, da knær og ankler ikke er glad i hardt underlag lenger.

– Beste triks for velferd på øvelse?

– Marsipan! En pose marsipan på deling i laget gjorde underverker for stemningen. Tømte stort sett butikken for marsipan på salg etter jul og påske. Det ene året jeg var troppssjef tegnet den ene soldaten meg i full utrustning, med en marsipanpose i den ene hånda og AG'en i den andre. Så er tannpuss helt sentralt for velferd på øvelse.

– Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– I Afghanistan hadde vi underlagt en latvisk EOD-avdeling. Under planlegging av en operasjon spurte jeg den latviske sersjanten hva han mente om oppdraget, og hvordan vi burde løse det. Han så litt oppgitt på meg og svarte: «Sir, don't ask - just give me orders». Det hører med til historien at det var en helt fantastisk gjeng som alltid løste oppdrag. Sersjanten hadde forresten gjennomført verneplikten i Den røde arme. Det er en påminnelse om at ikke alle land har så flate strukturer som oss, noe som kanskje kan oppfattes som krevende av de med mer hierarkiske strukturer.

– Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Det måtte være en av veteranene fra frigjøringen av Finnmark i 1944-45. Krigens påvirkning på Finnmarks befolkning har dessverre fått en for liten plass i historiebøkene. Senhøsten 1944 trakk over 200.000 tyske soldater seg ut gjennom Finnmark og Nord-Finland gjennom Lyngen. Bak seg la de landet øde, og tvangsevakuerte Finnmark og Nord-Troms. De lidelsene befolkningen ble påført sitter fortsatt igjen her i nord, og forteller oss hvilke enorme kostnader krigføring har. Når resten av landet feiret freden i mai 1945, sto Finnmarks befolkning på bar bakke. I fjor høst møtte jeg en av veteranene som meldte seg til tjeneste i Varanger bataljon senhøsten 1944, Alf Hojem (96 år). Det setter spor når man hører hvordan det var her i den perioden. Dessverre har vi svært få tidsvitner igjen.

– Smartklokke - yay or nay?

– Normalt er jeg svært glad i teknologi og duppeditter, men smartklokke er svært upraktisk i denne jobben. Stadige møter på gradert område gjør at smarte klokker og telefoner må legges igjen på utsiden.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Hverdagen er preget av etablering av Finnmark landforsvar med stab, HV-17, Porsanger bataljon og Jegerbataljonen på GSV. Internt i avdelingen handler det om mye positivt, bygge avdelinger med personell, materiell og EBA og ikke minst relevant trening og øving. Gjennom de siste 30 årene har vi stort sett bygget ned, så det er svært motiverende å kunne bygge opp. Nå bygger vi avdelingen gradvis, ikke minst rekruttere og utvikle personellet slik at de trives og vil bli her over tid. Mye godt arbeid hos sjefer på alle plan og HR-personell har gjort at vi så langt har lyktes med rekrutteringen.

Soldatene vi har i førstegangstjenesten er utrolig dyktige og motiverte, skolene i Forsvaret rekrutterer godt, men vi ser dessverre at alt for mange slutter tidlig. Når dyktige folk i 30-40-års alderen velger bedre betalte jobber i sentrale strøk, må politikere og ledelsen i Forsvaret ta på alvor hvordan vi beholder og utvikler de beste hodene og hendene. Operativ evne skapes først og fremst av folk.