Finlands forsvarsminister: Ungarn vil ratifisere Nato-medlemskap i mars

– De siste signalene er at de at Tyrkia kanskje vil bevege seg fremover med oss og vente med Sverige. Saken er i deres hender, sier Mikko Savola til Forsvarets forum.

Finlands og Sveriges Nato-søknader er et hett tema på sikkerhetskonferansen i München, der den finske forsvarsministeren deltar. 18. mai sendte Sverige og Finland søknader om Nato-medlemskap. Alle Nato-landene har ratifisert medlemskapene, med unntak av Ungarn og Tyrkia.

Det største usikkerhetsmomentet er hva Tyrkia kommer til å gjøre, mens det er ventet at Ungarn vil ratifisere begge medlemskapet til begge landene i løpet av våren.

– Dette har faktisk gått ganske fort. Det er et halvt år siden vi søkte og 28 av 30 land har ratifisert medlemskapet. Det er to igjen, og vi venter på dem. Min ungarske kollega sier at parlamentet vil ratifisere det i mars, og det tror jeg på, sier Savola.

Støtter fly til Ukraina

– Hva tenker du om å bli medlem av Nato, uten at Sverige blir medlem samtidig?

– Vi bør begge bli medlemer før Nato-toppmøtet i Vilnius. Det er målet. Det er det beste for den politiske planleggingen i Nato.

11-12. juli holder Nato toppmøte i Vilnius, der statslederne fra alle medlemslandene deltar.

Les også:

Støre: Viktig å tenke gjennom sikkerhetsordenen i Europa etter krigen

Selv om Savola helst vil ha Sverige og Finland inn i forsvarsalliansen, sier han at det ikke er mulig for Helsinki å vente, dersom Tyrkia bare ratifiserer ett land.

– Det er ikke å våre hender. Hvis de ratifiserer, er vi medlem.

Finland er et av landene som støtter Ukraina med våpen i kampen mot den russiske invasjonen. Så langt har finnene gitt støtte for 600 millioner euro, og Savola sier at den neste støttepakken vil bli vedtatt i løpet av få dager.

Et av våpnene Ukraina ber om er kampfly, noe mange Nato-medlemmer har vært skeptiske til å donere. Fly av typen F-18, som Finland har i sitt luftforsvar, er ikke blant de aktuelle modellene å donere, men Savola har ingen motforestillinger mot at andre land skal gi bort F-16 eller MiG-fly.

– Dersom det er land som vil sende fly, er det bra. De trenger all hjelpen de kan få. Men det som trengs mest nå, er luftvern, sier han.

Ikke redd for Russland

Savola understreker at forsvarssamarbeidet mellom de nordiske landene allerede er omfattende, men at han gjerne vil utvikle det videre.

– Vi har Nordefco, samarbeid i forsvarsindustrien og vi øver sammen hver uke. Det vil være enda bedre om vi kan planlegge sammen i fremtiden og styrke samarbeidet ytterligere. Det er også viktig at vi er en del av den samme kommandostrukturen, sier han.

Nordefco er en ramme for forsvarssamarbeid mellom Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island.

Finland har en 1340 kilometer lang grense mot Russland. Savola frykter ikke at russerne vil bli provosert til å ruste opp langs grensen med soldater og materiell.

– Akkurat nå er det fredelig. Russerne fokuserer på Ukraina. Men vi må være forberedt, vi vil sørge for at forsvaret vårt fortsetter å være sterkt i fremtiden, sier han.

– Vi er ikke redde, vi er klare. Vi vet hvilken nabo vi har.

Analyse

Ingen fred i vår tid