Nyheter:

En digital illustrasjon fra Nasa viser hvordan Perseverance-landingsfartøyet antenner motorene idet den nærmer seg Mars' overflate.
En digital illustrasjon fra Nasa viser hvordan Perseverance-landingsfartøyet antenner motorene idet den nærmer seg Mars' overflate.

Landingen gikk etter planen for Nasas nye Mars-rover

– En historisk uke i norsk teknologi- og romfartshistorie, sier FFI-direktør John-Mikal Størdal.

Publisert Sist oppdatert

. Etter anspente minutter kunne forskerne i kontrollrommet slippe jubelen løs torsdag kveld.

– Landing bekreftet! Perseverance er trygt på Mars-overflaten, klar til å begynne letingen etter forhistorisk liv, sa Nasas Swati Mohan da de første signalene kom fram.

Kort tid etter meldingen om at landingen var vellykket, kom de første bildene fra Mars-overflaten. De viste en slette med sand og steiner, og siden kameraet fortsatt hadde et beskyttende deksel på, var de ganske tåkete.

Nedbremsingen i Mars-atmosfæren og landingen på planeten ble regnet som den mest kritiske fasen av en svært krevende ferd.

Landingsområdet som er valgt, Jezero-krateret, var også svært utfordrende, med mange hindringer og ulendt terreng. Det er imidlertid her forskerne skal lete etter tegn til eldgammelt liv. I en periode for mellom tre og fire milliarder år siden var det en innsjø her, på samme tid som livet oppsto på jorda.

Stor spenning

Nedstigningen og landingen tok i alt rundt 7 minutter – etter en ferd fra jorda som har vart 7 måneder. Hele prosessen skjedde uten inngripen fra jorda, fartøyets egne systemer hadde kontrollen hele veien.

Stor spenning var knyttet til landingen, til tross for at et lignende landingssystem ble brukt i august 2012, da Nasas forrige Mars-robot, roveren Curiosity, kom fram til den røde planeten. Perseverance er imidlertid både større og mer avansert.

Noen minutter før fartøyet nådde den tynne Mars-atmosfæren, ble landingsfartøyet skilt fra trinnet som inneholder drivstofftanker, radioutstyr og solcellepaneler til bruk under den lange reisen fra jorda.

Landingsfartøyet gikk inn i atomsfæren med en hastighet på omkring 20.000 kilometer i timen. Under den voldsomme nedbremsingen steg temperaturen i varmeskjoldet til rundt 1.300 grader.

Da hastigheten var nede i rundt 1.600 kilometer i timen, ble en fallskjerm utløst. Den bremset imidlertid ikke nok til å ta roboten helt ned – enda et avansert system måtte tas i bruk til det.

Rundt 20 sekunder etter at fallskjermen ble utløst, ble varmeskjoldet koblet av, og selve lasten, Mars-roboten Perseverance, var i friluft for første gang. En rakettdrevet plattform brakte roboten det siste stykket ned på overflaten. Fra en høyde på omkring 20 meter ble den heist ned i vaier.

Først 11 minutter etter at landingen faktisk hadde skjedd, kom signalene om at alt hadde gått bra.

Perseverance-roveren i et sterilt rom ved Jet Propulsion Laboratory i Pasadena i California i desember 2019.
Perseverance-roveren i et sterilt rom ved Jet Propulsion Laboratory i Pasadena i California i desember 2019.

Norske innslag

– Dette er en historisk uke i norsk teknologi- og romfartshistorie, sier direktør John-Mikal Størdal ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

FFI har i samarbeid med Norsk romsenter og flere norske bedrifter laget ett av de sju vitenskapelige instrumentene som er om bord på Perseverance i Nasa-programmet Mars 2020. Det dreier seg om en georadar som har fått navnet Rimfax. Den skal analysere de geologiske lagene flere meter ned i bakken for å lete etter spor av vann og eventuelle rester av forhistorisk liv.

Roveren Perseverance skal kjøre rundt i Jezero-krateret, som har en diameter på omtrent 49 kilometer, og samle inn minst 20 prøver i ett Mars-år, tilsvarende omtrent 687 jorddager.

Prøvene blir deretter liggende på Mars inntil de blir samlet inn av en senere ekspedisjon og sendt tilbake til vår planet for analyser. Dette ventes å skje i 2031.

Les også: Jakten på Europas neste astronauter har startet

Oksygenutvinning

Mars 2020 er første trinn i programmet Mars Sample Return, et samarbeid mellom Nasa og Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA).

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Perseverance ble skutt opp med en Atlas V-rakett 30. juli i fjor. Etter en mer enn seks måneder lang ferd fra jorda, setter Perseverance hjulene på Mars klokken 21.45 norsk tid torsdag 18. februar.

Historisk sett har bare 40 prosent av alle Mars-ferder endt med vellykket ankomst.

Ti minutter etter torsdagens landing får vi vite om landingen etter den 20.000 kilometer i timen raske ferden gjennom planetens tynne atmosfære er vellykket. Da ventes de første bildene fra overflaten.

Utvinning av oksygen fra atmosfæren er blant de øvrige eksperimentene som Perseverance skal utføre. Dette eksperimentet har til hensikt å tilrettelegge for framtidige bemannede Mars-reiser.

Krater

Radaroperasjonene skal styres fra et kontrollrom på Kjeller utenfor Oslo. Målingen med radaren ventes å komme i gang to uker etter landingen.

USA har siden slutten av 1990-tallet landet fire rovere på overflaten av Mars, men Perseverance er langt større og mer avansert enn de foregående, og er på størrelse med en stor bil.

Jezero-krateret er ikke tilfeldig valgt ut som landingssted. For milliarder av år siden antas krateret å ha vært fylt av vann. Dermed blir stedet sett på som et lovende sted å jakte etter mulige spor etter tidligere livsformer på Mars.

Romhelikopter

Om bord på Perseverance er verdens første romhelikopter. Det har fått navnet Ingenuity, er drevet av solceller og har dronestørrelse.

Formålet er å gjennomføre eksperimentelle testflyginger for å demonstrere at det er mulig å bruke helikopter til utforskning på Mars. På det lengste vil Ingenuity kunne fly 90 sekunder om dagen. Teamet håper å kunne fly opptil fem turer i løpet av en måned.

Nordmannen Håvard Fjær Grip skal ha grep rundt det historiske forsøket. Han jobber ved NASA Jet Propulsion Laboratory og California Institute of Technology i Pasadena i Los Angeles.

– Det eneste kriteriet for suksess for oss, er om vi klarer å fly på Mars for første gang i historien. Vi mener det er høy sannsynlighet for å få det til, sa Grip til NTB i fjor.

Ingenuity-helikopteret blir styrt av en nordmann og er verdens første romhelikopter.
Ingenuity-helikopteret blir styrt av en nordmann og er verdens første romhelikopter.

Utfordringer

Helikopteret er 1,8 kilo tungt og har to rotorer på 1,2 meter. De må rotere i mye høyere hastighet enn det som er vanlig på jorda.

Lufttettheten er nemlig rundt 1 prosent av det den er på jorda. I praksis betyr det at det skal mer til for å lette ettersom det er mindre luft å flytte på. Men tyngdekraften er også en del svakere enn på jorda, noe som hjelper litt.

Helikopteret må tåle temperaturer ned i 90 kuldegrader.

Grip kommer til å styre helikopteret så godt som i blinde. Tidsforsinkelse gjør det umulig å styre helikopteret i sanntid med for eksempel håndkontroll. Derfor skal det i stedet skje med kodede kommandoer og kunstig intelligens.

Les også: Splittelsene i Alliansen

Tre sonder

Tre Mars-sonder ble sendt opp fra jorda i juli i fjor. I tillegg til Nasas Mars 2020-oppdrag, dreier det seg om De forente arabiske emiraters sonde al-Amal, som betyr håp på norsk, og kinesiske Tianwen-1, som betyr «himmelske spørsmål».

Al-Amal gikk inn i bane rundt den røde planeten tirsdag i forrige uke. Farkosten skal samle inn data om atmosfæren.

Kinas sonde gikk inn i bane dagen etter. Denne sonden veier 5 tonn og består av en orbiter, et landingsfartøy og en rover.

Alle tre ble skutt opp i juli i fjor, noe som henger sammen med at Mars da befant seg i en fordelaktig posisjon i forhold til jorda. Avstanden var da på 55 millioner kilometer. Når avstanden mellom jorda og Mars er som størst, er den på 400 millioner kilometer.

Medregnet disse tre romsondene, vil det være totalt åtte fungerende romsonder i bane rundt Mars og tre rovere på planetens overflate.

Visste du at Forsvarets forum har spilt inn en podkast-episode om verdensrommet?

Powered by Labrador CMS