Meninger
Forsvarsløftet krever mer enn bare redusert
byråkrati
Basert på flere år med studier av Forsvarets investeringsprosjekter ser vi at det
er andre faktorer enn byråkrati og prosjektenes tidligfaser som bør vies mer
oppmerksomhet.
FEIL: Ane Ofstad Presterud og Jan Erik Voldhaug i FFI mener at påstanden om at den største tidsbruken i Forsvarets investeringer skjer i de tidlige fasene, er feil. (Illustrasjonsbilde fra Værnes flystasjon)
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Den 15. mars skrev Kristine Farestvedt Nesse og Karen-Anna Eggen i Aftenposten at den største tidsbruken i Forsvarets investeringer er i prosjekters tidlige faser. Dette mener vi er feil, og dette har stor betydning for hvilke tiltak som bør prioriteres.
Forsvarsløftet krever investeringer i materiell og eiendom, bygg og anlegg på et nivå som langt overgår tidligere år.
På tross av den svært ambisiøse langtidsplanen for forsvarssektoren, peker FFIs Forsvarsanalyse på at Forsvaret først vil være i stand til å håndtere de mest krevende scenarioene utpå 2030-tallet.
Dette skyldes i hovedsak at store investeringer ligger et stykke frem i tid. Det er bred enighet om at forsvarssektorens evne til å investere må økes – ikke minst må tempoet økes.
Forslag til forbedringer
Flere har pekt på løsninger for å øke tempoet i investeringene. Et tiltak som ofte nevnes og debatteres, også i langtidsplanen, er å etablere raskere, mer fleksible investeringsløp. Kort sagt – å redusere byråkrati.
Statens prosjektmodell, og særlig Forsvarets operasjonalisering av denne gjennom prosjektmodellen Prinsix, trekkes også fram som et problem.
Vi er enige i at både tempo og fleksibilitet i anskaffelsesløpene med fordel kan forbedres. Det er trolig særlig et potensiale i å forbedre hvordan forsvarssektorens prosjektmodell anvendes og føringer praktiseres.
På dette området har både Forsvarsdepartementet og Forsvaret allerede gjort flere endringer for å få anskaffelsesprosessene til å gå raskere. Effekten av disse endringene vil vi forhåpentligvis se i tiden fremover.
Likevel er det ikke her den største utfordringen ligger. Investeringsprosjekter består av to hoveddeler – en tidligfase og en gjennomføringsfase.
Gjennomføring
I tidligfasen gjennomføres en konseptvalgutredning og et forprosjekt som vurderer prosjektets usikkerhet og kostnader og planlegger gjennomføring av prosjektet. Deretter følger selve gjennomføringen av prosjektet.
I motsetning til hva Nesse og Eggen skriver i Aftenposten 15. mars viser våre analyser at tidsbruken er klart størst i gjennomføringen av investeringsprosjektene – ikke i konseptvalg eller planlegging av prosjektene. Faktisk er tidsbruk i gjennomføringsfasen av prosjektene mer enn dobbelt så stor som i tidligfase.
Det er særlig perioden fra kontrakt er inngått til materiellet er overført til Forsvaret som tar lang tid.
Det er dermed ikke tilstrekkelig å redusere tid brukt til konseptvalg og forprosjektering, gjennom for eksempel å redusere krav til utredninger og kvalitetssikring. Det største potensialet for tidsbesparelser ligger i gjennomføringen av investeringsprosjektene.
Hvor mye er det mulig å redusere tiden det tar å gjennomføre selve anskaffelsene?
Vel, først og fremst er det viktig å erkjenne at forsvarssektoren og Norge bare delvis kan påvirke denne tidsbruken – leveringstider i markedet er lange som en følge av at flere land nå styrker sine forsvar kraftig.
Det er imidlertid grep som kan øke hastigheten på gjennomføring av prosjekter.
Personellbehov
I våre studier av forsinkelser i investeringsprosjekter i forsvarssektoren, er mangel på personellressurser identifisert som en viktig årsak.
Det er Forsvarsmateriell (FMA) som har ansvaret i gjennomføringsfasen av investeringene. Siden opprettelsen av FMA i 2016 har investeringsvolumet innen materiell om lag doblet seg, uten at organisasjonen har økt i nærheten av like mye.
I løpet av det neste tiåret skal det årlige investeringsvolumet om lag tredobles sammenlignet med i dag. Dette vil kreve svært mye av anskaffelsesorganisasjonen, selv om prosessene forenkles.
Forsvarssektoren må trolig både oppbemanne og leie inn personell fra sivil sektor for å klare å gjennomføre de planlagte investeringene.
Forsvarssjefen påpeker at vi har gått fra en situasjon der vi har hatt mye tid og lite penger, til en situasjon der vi har mye penger, men lite tid. Enkelte investeringer vil kunne gå raskere når man løsner på de strenge budsjettbetingelsene og har personellressurser tilgjengelig til å gjennomføre dem.
Men selv et rekordstort investeringsbudsjett og en stor og profesjonell investeringsvirksomhet vil ikke kunne øke industriens evne til å utvikle nytt materiell på kort sikt.
Prioiteringer
En konsekvens av at tid nå er løftet opp som en prioritet må være at vi større grad enn frem til nå kjøper materiell som enten er ferdig utviklet eller kun krever mindre tilpasning, selv om dette ikke svarer ut alle Forsvarets behov.
Å kjøpe likt materiell som allierte og partnere er andre virkemidler som må tas i bruk i større grad. Disse tiltakene er også pekt på i langtidsplanen. Utfordringen blir å få omsatt ambisjonene til faktiske endringer.
Det finnes dessverre ingen magiske triks som enkelt øker takten på forsvarssektorens investeringer.
Det gjøres nå en rekke grep som vil bedre sektorens evne til å investere raskere, men framover er det særlig gjennomføringen av prosjektene som må få oppmerksomhet.