Nyheter
TAR BLADET FRA MUNNEN: Generalmajor Rolf Folland (med ansiktet mot kamera) etterlyser mer tillit til å tilsette og disponere personell.
Fatin Ben Abdellah, Forsvarets forum
Sjef for Luftforsvaret: – Vi når ikke målet om full operativ kapasitet
Rolf Folland er bekymret for Luftforsvarets operative evne så lenge han ikke har den myndigheten til å styre slik han vil.
«Det er mitt ansvar å levere luftmakt. Det er jeg ikke gitt tilstrekkelig handlingsrom til å gjøre.»
Slik gjengis Folland i en rapport fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret, også kalt forsvarsombudet, om da de var på tilsyn på Rygge flystasjon i juni 2022.
Luftforsvarssjefen er bekymret for Luftforsvarets evne til å produsere luftmakt.
Den umiddelbare grunnen til sjefens bekymring er at han mangler personell, men også at han mangler myndighet til å gjøre noe med det, skriver forsvarsombudet i sin påfølgende rapport.
Mangler F-35-teknikere
I rapporten til forsvarsombudet pekes det spesielt på F-35-miljøet.
«Sjef Luftforsvaret disponerer i skrivende stund et vesentlig lavere antall teknikere per fly enn det som anbefales av produsenten og i forhold til andre nasjoner som operer F-35» skriver forsvarsombudet i rapporten.
Luftforsvaret har cirka tre utøvende teknikere per flyskrog, skriver Folland i en e-post til Forsvarets forum. Andre F-35-nasjoner har mellom 9 og 13 teknikere per fly.
– Hva er konsekvensene av at det tar for lang tid å ansette og flytte personell?
– Først og fremst betyr det at vi ikke når målet om full operativ kapasitet (FOC) på F-35 i 2025, sier han til Forsvarets forum.
Den kompetansen finnes i andre deler av strukturen og på det sivile markedet, men problemet er at Folland ikke har myndighet til å ansette eller flytte personell.
– Jeg er gitt myndighet til å sende personellet mitt ut på meget krevende og farefulle oppdrag, men å tilsette og disponere personell der det behøves, får jeg ikke lov til, sier luftforsvarssjefen til forsvarsombudet.
Etterlyser tillit
Til ombudet forklarer Folland at han stiller seg bak forsvarssjefens ønske om tillitsbasert ledelse, men at det brukes for lang tid på enkle forvaltningsprosesser i mangelen på tillit.
– Satt på spissen er halvparten av Forsvaret satt til å kontrollere den andre halvparten. Det er umoderne og uhensiktsmessig, det genererer ikke en tilstrekkelig stor andel personell som faktisk skaper operativ effekt.
Etter luftforsvarssjefens oppfatning må også forsvarssjefen gis tilstrekkelig handlingsrom for å styre slik han mener det bør gjøres.
Forsvarets forum har sendt en rekke spørsmål til forsvarssjef Eirik Kristoffersens pressetalsapparat, blant annet om han deler luftsjefens oppfatning om at han ikke har myndighet til å lede slik han mener det bør gjøres, om Kristoffersen anser kampfly-situasjonen som beskrives som alvorlig i lys av at Norge står i hevet beredskap og hvilke tiltak forsvarssjefen mener kan settes inn for å bedre situasjonen Folland beskriver.
Oberstløytnant Vegard Finberg i Forsvarets kommunikasjonsenhet svarer at forsvarssjefen ikke har tid til et intervju og at det for øvrig er lite grunnlag for å svare, basert på rapporten.
Meldt inn over flere år
Forsvarsombudet deler bekymringen til Folland, sier forsvarsombud Roald Linaker, til Forsvarets forum.
Videre forteller han at ombudet syns det er bekymringsfullt at en såpass viktig kapasitet som jagerflyene er, blir begrenset på grunn av mangelen på teknikere.
Vi er bekymret. Generelt over lang tid, har vi vært bekymret over personellstrukturen i Forsvaret, både i luft, sjø og Hæren, sier Linaker til Forsvares forum.
Linaker forteller at ordet «bekymret», er dette det nest sterkeste ordet de kan bruke. Kun «svært bekymret» er sterkere.
Mangelen på personell er et problem som ombudet har meldt inn til Stortinget gjennom flere år. Og det blir særlig viktigere å få inn en god og bærekraftig personellstruktur, som både har kapasitet og utholdenhet, for hvert nye oppdrag og oppgave Forsvaret får, mener Linaker.
Viktig endring
Forsvarsdepartementet (FD) har kommet med et svar på forsvarsombudets rapport, som er vedlagt rapporten. Der skriver departementet at det ikke styrer fordelingen av årsverk. Det blir regulert av Forsvarsstaben.
Videre skriver departementet at selv om omprioriteringer av årsverk stadig vurderes, blir det begrenset av Forsvarets samlede årsverk. Dette er noe regjeringen sitt forsvarsbudsjett adresserer og derfor legger opp til at det samlede årsverket økes med 200 i 2023.
FD har etablert en dialogbasert styring der etaten selv kan ha påvirkning for mål og krav. Det har imidlertid vist seg å ha noen utfordringer, spesielt når det kommer til styringslinjer, roller og ansvar. Derfor har de satt i gang arbeid med å revurdere ansvarsfordelingen mellom FD og Forsvaret. Målet er at Forsvaret skal få mer av ansvaret for å optimalisere aktiviteter og ressurser.
Fra forsvarsombudet var på tilsyn har Folland allerede sett endringer.
– Den viktigste endringen jeg har sett er vel utspillet til forsvarsminister Gram om at styringsmodellen i forsvarssektoren bør endres, skriver Folland i en e-post til Forsvarets forum.
Endringene går ut på å flytte mer myndighet over på forsvarssjefen og de underliggende grensjefene.
Luftforsvarssjefen forteller også at de internt i Luftforsvaret har utnyttet mer trening med simulator for å kompensere for at de ikke har tilgjengelige fly. Det gir dem kampklare flygere, selv om det ikke øker evnen til å stille kampklare fly.
Vi må få økt antall teknikere tilgjengelig til dette oppdraget, og det er fortsatt en stor utfordring.
