Kraftsamling i Trøndelag: – Værnes kan bli bra for Luftforsvaret

Luftforsvarets skolesenter skal legges ned på Kjevik innen 2026, ifølge et stortingsvedtak fra 2016. Den tekniske skolen, som utdanner flyteknikere, og Luftforsvarets spesialistskole skal flyttes til Værnes.

I stortingsvedtaket fra 2016 står det at «skolene vil være geografisk lokalisert i Trondheim, på Værnes og på Ørland, for å utnytte synergier opp mot de operative miljøene».

Med en flyfaglinje på plass på Fosen videregående skole høsten 2023, Norges første flyingeniørutdanning på trappene på universitetet NTNU i Trondheim, Luftkrigsskolen i Trondheim, kampbasen på Ørland og etter hvert Luftforsvarets skolesenter på Værnes, legges det opp til at man kan ha en livslang karriere i Luftforsvaret i Trøndelag.

Å kunne bytte jobb og arbeidssted uten å måtte flytte halve landet, beskriver prosjektleder for Luftforsvarets skole på Værnes, Eivind Kroken, som «kongstanken» eller «Luftforsvaret 2.0».

Per 2024 er ikke byggene den tekniske skolen krever på Værnes påbegynt enda.

– Det er litt den der sulten på at det kommer til å bli bedre, den har jeg som sitter her savnet litt. Det er veldig lett for meg å si, men Værnes kan bli bra for Luftforsvaret, sier han.

Kroken har hatt stillingen som prosjektleder siden 1. august 2023, et drøyt halvt år. Han tror det sikkert er gode grunner til at Værnes ikke er mer klar for å ta imot den tekniske skolen, men han mener Luftforsvaret burde satt opp tempoet i omstillingen tidligere.

– Min erfaring er at når en avgjørelse kommer, så må du hoppe i det med begge beina og bare gjøre det, for våt blir du uansett. Står du bare og dypper tærne blir det verre og verre, sier han.

– Det blir en kjempefin løsning

Pengene til å bygge den tekniske skolen er ikke bevilget ennå, ettersom det må godkjennes i Stortinget hva som faktisk skal bygges.

For å spare tid der de kan, sier Kroken at Forsvarsbygg har prekvalifisert løsningene for bygningene til den tekniske skolen, slik at når alt papirarbeidet er klart er entreprenørene på plass med én gang. Prosjektlederen mener tiden løper fra dem selv om flyttingen ble utsatt ett år.

– Jeg tror alle vet det blir en dipp i teknisk utdanning, men jo fortere vi tar dippen, jo fortere kan vi begynne stigningen, sier han.

Prosjektlederen sier det er nok av areal å ta av på Værnes, man må bare bestemme seg for hvor ting skal stå. Hangarene som allerede står der er ikke egnet til den tekniske skolen, så det vil komme et helt nytt bygg.  Det bygget er planlagt å bygges på et område i leiren som i dag blir brukt som idrettsplass.

– De får en hangarløsning i tillegg til skoledriftssted, klasserom, kontor og slikt. Det blir en kjempefin løsning hvor de får gjort alt, sier han.

Hvor mye prislappen for flyttingen av Kjevik til Værnes er på, synes Kroken er vanskelig å svare på ettersom det er flere regnestykker i ett med bygningskostnader, kompetanseheving og kjøp av sivile, for å nevne noen. Men prisen på kun byggingen gir han et estimat på:

– Byggekostnadene her per nå er bare spekulasjoner. Antageligvis snakker vi hundrevis av millioner, sier han.

Ambisjonsnivået avgjør prisen

På Værnes er det foreløpig satt opp midlertidige bygninger og kontorer, eksisterende kontorer er oppgradert og forlegninger er tilpasset, ifølge kommunikasjonssjef i Forsvarsbygg, Frode Vik Jensen. Med dette sier Jensen at de har tilpasset bygningsmassen for trinn 1 og 2 av Luftforsvarets etablering.

I løpet av sommeren har de planlagt midlertidige løsninger for kvarter frem mot det som er planlagt bygget i løpet av 2026/2027.

– For Luftforsvarets virksomhet er det planlagt et undervisnings-, skole-, og kontorbygg, samt befalsforlegninger for elever og ansatte, sier han.

Ifølge stortingsvedtaket fra 2016 skulle nedleggelsen av Kjevik frigi 35 millioner kroner ekstra i året i driftskostnader, og det skulle spares rundt 320 millioner kroner på å redusere fornyelsesbehovet på Kjevik for de neste 20 årene. Nedleggelsen av Kjevik skulle til sammen spare om lag en milliard kroner i et 20-års perspektiv.

Investeringene på Værnes skal ifølge regjeringens forslag koste 270 millioner kroner. Der prosessen er nå, kan ikke Forsvarsbygg si noe om hva byggene endelig vil koste.

– Kostnadsbildet for EBA på Værnes er sammensatt, og må ses i sammenheng med ulike funksjoner og brukere. Det er både en flyplass og en garnison. Værnes har blant annet en rolle som mottak av alliert forsterkning, som oppsetningssted og kurssted for Heimevernet og som kontorlokasjon for flere avdelinger og enheter. Kostnaden til å etablere den planlagte flyttingen fra Kjevik vil avhenge av valgt ambisjonsnivå for å se slike sammenhenger og avhengigheter, sier Jensen.

Kjevik er kategorisert som en «rød leir» hos Forsvarsbygg. Det vil si at forlegningene på Kjevik har en funksjonalitet og et inneklima under ønsket nivå og at de ikke har fått større oppgraderinger de siste 20-30 årene. På grunn av dette er kun kritiske utbedringer gjort på bygningsmassen på Kjevik med tanke på helse, miljø og sikkerhet.

Jensen forteller at vedlikeholdsetterslepet på Kjevik er beregnet til 135 millioner kroner, og at oppgraderingsbehovet er beregnet til 287 millioner kroner for å få byggene slik at standarden er den samme som da de ble bygd.

Men en endring eller økning i behovet med tanke på dagens bruk av Kjevik vil være mer kostbar enn som så, ifølge Forsvarsbygg. Det er fordi det medfører at begge leirene driftes videre, noe som koster mer enn å bare drifte én.

Uenig om etterslep

Kjeviks leder i Norges offisers- og spesialistforbund Leif Arild Westberg reagerer på tallene fra Forsvarsbygg. Han sier det finnes et dokument som ble produsert i forbindelse med forsvarssjefens ønske om å se på muligheten for å flytte befalsskolen fra Sessvollmoen til Kjevik. 

Dette dokumentet er gradert, så Forsvarets forum har ikke fått innsyn. I dokumentet diskuterer Forsvarsbygg kostnadsbildet av dette, og at for eksempel en plasthall er priset til et etterslep på 18-19 millioner kroner, samt et vedlikeholdsbehov på samme sum de neste 20 årene, altså 37,5 millioner kroner, sier Westberg.

– Plasthallen kostet i sin tid 600.000 kroner og tilhører HV 07/08. Skifte av duk koster anslagsvis 300.000 kroner. Dette viser hvor upresist beregningene av kostnadene knyttet til Kjevik er, sier Westberg.

Samtidig peker han på at Forsvarsbygg sier at skolehangaren på Kjevik har fått en prislapp på 92,9 millioner kroner om man slår sammen etterslepet og vedlikeholdsbehovet. Westberg sier det ikke er meldt inn saker i et fremtidig vedlikehold.

– Bygget sjekkes årlig for eventuelle lekkasjer og andre feil og mangler som kan oppstå på et slikt bygg. Alt er i orden, sier han.

I tillegg mener Westberg at et eldre bygg aldri tilbakeføres til ny standard, og at Kjevik kun har brukt en brøkdel av de rundt 320 millionene som ble satt av til vedlikehold av leiren i 2015-2029.

Manglende bygninger på Værnes, som var årsaken til at flyttingen ble utsatt ett år, er ikke det egentlige problemet, mener Westberg.

Han sier manglende rekruttering og evne til å beholde kompetanse er noen av grunnene til at det ikke er tilstrekkelig antall flyteknikere. Luftforsvaret bør iverksette tiltak for å erstatte instruktører fremfor å få gjennomført flyttingen av den tekniske skolen, mener han.

– Jeg ser at dette er sannsynligvis siste mulighet for å kunne påvirke prosessen. Lykkes vi ikke nå, vil konsekvensene bli svært alvorlige for Luftforsvaret, sier han.

Opptatt elevforlegning

Da vedtaket ble gjort i Stortinget i 2016, var ett av argumentene at Værnes hadde betydelig ledig kapasitet. Dette har endret seg. Elevforlegningen som tidvis stod tom i 2016 blir nå brukt av amerikanske og ukrainske soldater. Dette merket Luftforsvarets spesialistskole da de flyttet fra Kjevik over nyttår. Elevene som skal utdannes våren 2024 må bo på hotell i Stjørdal.

– De ansatte vil bli ivaretatt, men elevene som vi får er det ikke plass til, sier Per Kristian Kirkbakk, skolesjef for LSS.

Kirkbakk sier planen er at det skal være bygd forlegning tilsvarende rommene som leies på hotell til sommeren 2024. Selv skulle han ønske at Luftforsvaret ventet til de nye elevforlegningene var klare, også fordi hans ansatte da måtte flytte i julen.

– Jeg synes det er en kjip julegave å gi til familier, sier Kirkbakk.

Luftforsvaret sier at de foreløpig ikke vet kostnaden ved å plassere elever på hotell.

– Avtalen koster ikke Forsvaret noe før den tas i bruk, sier Stian Roen, talsperson for Luftforsvaret.

Etter hvert som LSS kommer i gang på Værnes, vil det bli uten sjef Kirkbakk. Han har valgt å si opp jobben fordi han ikke vil flytte.

– Det er vondt å slutte i Forsvaret, men det er ikke vanskelig å prioritere familien, sier han.

Skolesjefen ved LSS forteller at siden flytteordren kom til avdelingen rundt påsken 2023, har de hatt en stor flukt av personell. I april 2023 var det 38 ansatte i LSS. I løpet av fjoråret forsvant 16 av disse. 

Elleve personer har blitt ansatt for å fylle opp igjen, men fire av disse er allerede borte.

– Ønsker å få det til så raskt som mulig

Forsvarets forum har forsøkt å få en kommentar fra Forsvarsdepartementet. Denne forespørselen har ikke blitt besvart.

Samtidig som Luftforsvarets skolesenter skal flyttes til Værnes, har både flybasen i Bodø og flystasjonen på Andøya blitt lagt ned. De nye systemene AW101, P-8 Poseidon og F-35 har også kommet i samme periode.

Stabssjef og nestkommanderende i Luftforsvaret, Øivind Gunnerud, påpeker at forgjengerne til disse systemene ble anskaffet på rundt samme tid, noe som gjorde at de også byttes ut omtrent samtidig.

Helst skulle han ønsket at man faset inn de nye systemene etter hverandre, men Gunnerud synes Luftforsvaret har vist at de får til det de skal.

– Men jeg skal ikke legge skjul på at det er mye omstilling på en gang. Så vil nok dette roe seg litt ned etter hvert som vi har fått de store systemene på plass. Likevel vil utvikling være noe som Luftforsvaret alltid er opptatt av, sier stabssjefen.

Likevel er stabssjefen klar på at de trenger flere teknikere, spesielt ettersom Luftforsvaret ikke har mottatt alle F-35 eller P-8 Poseidon de skal ha ennå. Derfor mener han det er viktig å få på plass en god, robust utdanningsordning, siden Luftforsvaret satser på en kraftsamling i Trøndelagsregionen.

– Jeg er ikke bekymret for at vi ikke skal få det til, men jeg ønsker å få det til så raskt som mulig på en god måte for personellet. De har stått i omstilling på Kjevik i mange år allerede, sier Gunnerud.

Hva skjer med Kjevik? - Kapittel 1

Frustrert over nedleggelse: – Jeg har begynt å lete etter jobb sivilt

Hva skjer med Kjevik? - Kapittel 2

Teknikermangel på F-35: – Vi er halvparten av det vi skulle vært