Teknikermangel på F-35: – Vi er halvparten av det vi skulle vært

Mens det regner sidelengs, noe som ikke er et uvanlig fenomen på Ørland, tar opptil flere F-35 av fra rullebanen. Lyden er så kraftig at det ikke er til å ta feil av for innbyggerne på Fosen-halvøyen.

Så langt har Norge mottatt 40 av 52 planlagte F-35.

Den samlede innkjøpsprisen på disse flyene er 90,2 milliarder kroner. Norge skal ha mottatt alle flyene i løpet av 2025, men Luftforsvaret er allerede på etterskudd når det gjelder teknikere.

Faktisk har de bare halvparten av det de trenger, ifølge sjefen for flyverkstedavdelingen i vedlikeholdsskvadronen Arvid Lillerud. 

At man legger ned utdanningsinstitusjonen på Kjevik midt i en innfasing av nye fly før man er oppe og går på Værnes, mener han gjør at det renner over.

– Det er bekymringsfullt at man på den ene siden sier at kompetanse er noe av det viktigste når vi faser inn systemer, så setter man det i spill når vi trenger det som mest, sier han.

Frykter vond start

Personellmangelen på F-35 pekte også Riksrevisjonen på i desember 2023. De mente Forsvaret ikke kom til å nå målet med full operativ evne for F-35 i løpet av 2025. 

Om det blir instruktørmangel på den tekniske skolen Værnes, er Lillerud redd det vil ta tid å skaffe nye. Han sier det er krevende å bygge opp kompetanse for å bli en god instruktør, og at det tar lang tid å bygge opp i forhold til hvor fort gjort det er å bryte det ned.

Verkstedssjefen tror startfasen for Værnes kan bli vond. Han har heller ikke personell å gi fra seg.

– Vi er halvparten av det vi skulle vært. Så det sier seg selv at vi ikke har en vesentlig mengde folk å avgi for etableringen av Luftforsvarets skolesenter på Værnes. Tar man det for gitt, tror jeg man er på ville veier, sier Lillerud. 

Full gass hele tiden

Sjef for skvadronen som vedlikeholder F-35, Morten Nikolay Hellerud Nordhagen, beskriver belastningen på personalet deres i dag som bekymringsfull.

Han forteller at de allerede har mistet folk fordi de er sliten, lei eller vil gjøre noe annet, mye fordi de må kjøre på full gass hele tiden for å nå de operative kravene som alltid ligger der.

– Vi får aldri muligheten til å slippe oss ned på 75 prosent, som kanskje er noe vi trenger for å klare å regenerere oss og at folk får utvikle seg som teknikere, sier han.

Siden 2016 har Luftforsvaret fått flere nye luftfartøy, som P-8 Poseidon, redningshelikopteret AW101 og for å ikke glemme kampflyet F-35.

Nordhagen mener Kjevik har vært en viktig styrkebrønn for Luftforsvaret i alle år, og at de trenger personellet der nå mer enn noen gang før.

– Det vi ikke har råd til er om vi mister noe på veien fra nå til det er ordentlig oppe og går på Værnes, sier han.

Leier inn det de mangler

For å holde tritt har Luftforsvaret leid inn flymekanikere fra F-35-produsenten Lockheed Martin, ifølge sjefen for Ørland flystasjon og 132 Luftving, Martin «Tintin» Tesli.

Men dette er dyrt, og ingen varig løsning, mener han.

– Man skulle tro at det bare er å ansette flymekanikere. Det kan vi ikke. De finnes ikke. Vi må utdanne dem, og så må vi utdanne uten at vi kneler, sier Tesli.

Stasjonssjefen sier de har iverksatt flere tiltak for å bedre på situasjonen, som for eksempel å få vernepliktige med fagbrev som Crew chief assistenter, som gjør siste sjekk på flyene før avgang, til Ørland.

Dette har gitt dem et pusterom ved at flyteknikere kan gjøre andre oppgaver, men Tesli mener at tiden for handling er nå.

– Hvis jeg skal oppsummere det jeg har observert, så er det skuffelse over manglende framdrift på infrastruktur på Værnes og at man har vært tydelig nok på at ting skjer der, sier han, før han siterer selveste Elvis Presley: «A little less conversation, a little more action, please».

Når flyttingen først blir gjort, har både Tesli og Nordhagen troen på at det vil bli bra, men de mener skolen helst skulle ha vært på plass allerede.

– Vi mangler en del teknikere 

Forsvarets forum har forsøkt å få en kommentar fra Forsvarsdepartementet. Denne forespørselen har ikke blitt besvart.

For å sikre seg mer teknisk personell, har Luftforsvaret hentet personell fra det sivile, sier stabssjef og nestkommanderende i Luftforsvaret, Øivind Gunnerud.

Gevinsten med det er at de kan skru opp og ned bemanningen avhengig av hvordan deres egen teknikerbeholdning har vært, sier stabssjefen.

Når Gunnerud blir spurt om ikke dette koster mye, sier han at det avhenger av hvordan man ser på det.

– En person som du ansetter, som du kanskje har ansatt som får en livslang kontrakt, har en kostnad med seg. Leier man inn noen for en kort tid, da har vi ansvaret for den personen i en kort tid. Men vi mangler en del teknikere på mange av Luftforsvarets systemer, så akkurat nå har vi ikke noe valg, sier han.

Dette er det andre av tre kapitler Forsvarets forum skriver om nedleggelsen av Kjevik leir. Første del kan du lese her:

Hva skjer med Kjevik? - Kapittel 1

Frustrert over nedleggelse: – Jeg har begynt å lete etter jobb sivilt