Frustrert over nedleggelse: 
– Jeg har begynt å lete etter jobb sivilt

På et snødekt jorde i Værnes garnison i Trøndelag ligger det flere traktordekk. Disse ble plassert der av amerikanske soldater, og under snøen er det en løpebane. Her skal Luftforsvarets tekniske skole (LTSK) sin nye hangar stå, om alt går etter planen. Men ikke et eneste spadetak er tatt siden vedtaket om å bygge skolen der ble gjort i 2016. Pengene til byggene er ikke en gang bevilget.

Per i dag er fortsatt den tekniske skolen på Kjevik i Kristiansand, slik den har vært i 78 år. De siste syv av dem har de ansatte på skolen vært vel vitende om at arbeidsplassen deres skal flyttes. Samtidig gis det signaler fra ansatte om at de ikke ønsker å bli med til Trøndelag. 

Om kompetansen blir igjen, blir det vanskelig å utdanne nye teknikere i en tid Luftforsvaret allerede mangler nettopp dette. I verste tilfelle kan da luftfartøyene bli stående på bakken.

Risikerer å bli stående

Innen utgangen av 2026 skal det være over. Da skal Luftforsvarets skolesenter (LS), med LTSK og Luftforsvarets spesialistskole (LSS), ha flyttet til Trøndelag og nye Luftforsvarets skoler på Værnes (LSV).

Stortinget vedtok i 2015 at flyttingen skulle være ferdig innen utgangen av 2025. Ingenting nytt er bygd på Værnes for å gjøre klart til å få den tekniske skolen nordover. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) utsatte nylig tidsfristen fra 2025 til 2026 fordi byggene til den tekniske skolen sannsynligvis ikke vil bli ferdige før da. Kjevik fortsetter dermed å utdanne teknikere for Luftforsvaret, enn så lenge.

– På den tekniske skolen har kanskje noen gått i fornektelse, da flyttesaken fremstår såpass urealistisk at de ikke har troen på at det kommer til å skje. Vedtaket kom for over syv år siden, og så har det ikke skjedd noen ting, sier Ørjan Steffensen. Han er avdelingstillitsvalgt for Befalets fellesorganisasjon på Kjevik og hovedinstruktør på Boeing P-8 Poseidon, Forsvarets maritime overvåkningsfly.

Samtidig som vedtaket om avvikling svever over leiren på Sørlandet, har Luftforsvaret en mangel: teknikere. For å utdanne teknikere, må det være instruktører for å lære dem opp.

Majoriteten av instruktørene på Kjevik vil gå ut kontraktene sine når 2025 kommer, ifølge Steffensen. Det er fordi de går på såkalte «beholdekontrakter», hvor den enkelte mottar en økonomisk kompensasjon for å ikke si opp før skolen blir flyttet, noe som var satt til 1. januar 2026. Dersom kontrakten avsluttes før dette, må de som har en slik kontrakt betale tilbake beløpet de har fått ekstra.

Steffensen forteller at en god del av dem som går av på grunn av alder har sagt seg villig til å stå lenger, men at de ikke ønsker å være med på flyttingen til Værnes.

– Det er sammensatt. Det handler ikke nødvendigvis bare om flyttingen, men personellbehandlingen i Forsvaret, sier Steffensen.

Kan bli stående på bakken

Teknikermangel er ikke noe nytt for Luftforsvaret. Steffensen forteller at de har hatt trøbbel med å rekruttere, spesielt ettersom Kjevik fortsatt skal avvikles og det enda ikke er satt noen dato for oppstart av den tekniske skolen på Værnes. Hovedinstruktøren sier de har forsøkt å si ifra om dette oppover i systemet.

Så lenge de ikke får det påfyllet de trenger av folk, frykter Steffensen det kan gå utover den operative driften.

– De plattformene som vi opererer, P-8, F-35, Bell 412 og AW101, risikerer å måtte stå på bakken. Eventuelt og fordyrende, så må man leie inn eksterne aktører for å drifte dem, om det er mulig å få tak i det, sier han.

P-8 Poseidon er et maritimt overvåkningsfly, F-35 er et kampfly og Bell 412 og AW101 er helikoptre.

Vil ikke flytte eller pendle

I et undervisningsrom i underetasjen på et skolebygg på Kjevik går Håvard Hansen rundt og overser at de fire elevene til stede gjør ting riktig. De sitter på hver sin pult, som ligner mer på en arbeidsbenk, og jobber konsentrert med ledninger av avklippertenger. Hansen er instruktør i termineringsfag, noe han har vært siden 2011. «Elevene er veldig flinke», sier Hansen med et smil.

I det han blir spurt om nedleggelsen av Kjevik, endrer det lystige smilet seg til en mer alvorlig mine.

Hansen har ingen planer om å bli med til Trøndelag. Han gjennomførte videregående befalsutdanning 1 og 2 der, og ukependlet dermed til Værnes i tre måneder i to omganger. 

Termineringsinstruktøren sier han føler seg litt tvunget til å slutte. Egentlig vil han fortsette, men han får ikke til å kombinere det med å pendle til Værnes. Familien hans er heller ikke så ivrige på å flytte, forteller instruktøren.

– Jeg har begynt å lete etter jobb sivilt og har vært i noen jobbintervjuer allerede, sier Hansen.

Det er flere ting ved flyttingen som uroer Hansen. Han sier det blant instruktørene snakkes om at det er få som blir med, siden de fleste er etablert på Sørlandet og ikke vil flytte til Værnes.

I tillegg mener han det er noen prosesser rundt flyttingen som ser hastige gjennomførte ut, samtidig som det fortsatt ikke er satt noen spesifikk dato på når den skal skje, ei heller hvordan.

– Vi har ikke fått noe informasjon, iallfall ikke vi som er lenger ned i systemet, sier Hansen.

Eldrebølgen

Egil Høy-Petersen er ikke lenger ansatt i Forsvaret, men er fortsatt instruktør på den tekniske skolen. Han begynte i Forsvaret i 1982 med tre år flyteknisk utdanning på Kjevik. Etter det var han ni år på Andøya, før han kom tilbake til Sørlandet i 1994 og jobbet i drøyt 20 år med kampflyet F-16.

De siste årene har han vært en del av AW101-utdanningen. Det eneste som forandret seg da kontrakten hans med Forsvaret gikk ut, var at uniformen ble byttet ut med en tjukk genser og jeans.

– Jeg sitter enda i samme stol, gjør egentlig veldig mye av den samme jobben og blir med til prosjektet er fullført, sier instruktøren, som nå er ansatt av Justis- og beredskapsdepartementet.

Høy-Petersen sier at han er avslappet med tanke på flyttingen, ettersom det ikke gjelder ham. Men han stiller seg likevel uforstående til behovet.

– Hvorfor skal man flytte på noe som har fungert og vært drevet på en god måte i så mange år? spør han.

Den tidligere forsvarsansatte er også redd flyttingen vil koste mer enn den smaker.

I AW101-prosjektet Høy-Petersen er i, har de nå gått over fra prosjekt til drift, noe som på norsk betyr at Sar Queen har tatt over for Sea King som det nye redningshelikopteret i Norge. Dette skjedde i desember 2023. De som har kompetanse på helikopteret, har kontrakter som går ut i 2026 samtidig som de ikke vil flytte, sier Høy-Petersen.

Han mener at om man skal ha folk som kan Sar Queen, må man allerede i 2024 begynne å ta inn nye folk man kan lære opp. Og før man kommer inn på skolen, trenger man ifølge den arbeidende pensjonisten minst to år i praksis. 

– Slik som jeg ser det, så vil det ikke være noe AW101-utdanning i Forsvaret etter 2026 slik som det er nå. Det vil stoppe helt opp, sier han.

«The Go-To Nation»

De siste fire og et halvt årene har Morten Erik Svendsen Hougen vært sjef for den tekniske skolen. Ifølge ham selv har han i sin 35 år lange yrkeskarriere ikke jobbet hardere. Ikke bare fordi det er mye å gjøre som sjef, men også fordi han har forsøkt å holde flokken samlet, hindret at skolen på Kjevik har forvitret og sørget for at den nye skolen på Værnes kommer på plass.

Skolen på Kjevik har mange vakanser på grunn av tilfeldig avgang og pensjonering. Hougen beskriver det som at når alt kastes opp i luften, så må folk ta noen valg.

– Man har vært på jobb her i 20 år, man trives, har kollegaene og kanskje sine beste venner her, så ser man at miljøet splittes opp. I denne fasen av en omstilling er det normalt alltid stor avgang, men vi har klart å stoppe tilfeldig avgang ved skolen, sier han.

Den tekniske skolen skal ha etterlyst rekrutteringstiltak for å sikre seg nye instruktører når de som nærmer seg pensjonsalder forsvinner. Dette har de ikke fått på plass, så skolen har rekruttert direkte selv eller gjennom søknadsrunder. Ettersom Kjevik er under nedlegging, er det ikke så attraktivt, mener skolesjefen.

Likevel har skolen produsert mer utdanning hvert eneste år, og nådde toppen i 2022-23, sier Hougen. Fremover vil det snu.

– Nå går enda flere folk i pensjon, sier han.

Hougen berømmer sine medarbeidere for utholdenheten deres, og ikke minst kvaliteten på det de har levert. Den tekniske skolen på Kjevik var først ute i verden med typekurs i henhold til European Military Airworthiness Requirements (EMAR), et sett med sikkerhetskrav til flygende materiell, på både F-35, P-8 Poseidon og AW101. Dette mener Hougen beviser at den tekniske skolen på Kjevik er verdens beste - enn så lenge.

– Vi er «The Go-To Nation». I 2023 har vi hatt besøk av Danmark og Sverige. Nederland har vært her flere ganger. Vi har også vært i Tyskland etter invitasjon fra dem. De som har vært her ville se og høre hva vi gjør, og de ville samarbeide med oss. Kompetansen vi har er absolutt helt i toppen, sier skolesjefen.

Når det gjelder fremtiden til skolen på Værnes, sier Hougen at han ikke er så opptatt av hvor den ligger, så lenge det er fire ting som er på plass: bygningsmasse tilpasset Luftforsvarets utdanningsbehov, instruktører, øvingsmateriell og elever. Utfordringene, slik han ser det, er bygningsmassen og instruktørene. Hverken klasserom, kontorer, utdanningsfasiliteter, praksisflater eller forlegning til elever på Værnes er enda finansiert og enda mindre påbegynt.

I en spørreundersøkelse blant de ansatte på Kjevik var det ifølge Hougen få som ønsket å bli med til Værnes, noe som sammenfaller med erfaring i fra andre omlokaliseringer.

– Jeg er derfor veldig bekymret for hvordan Luftforsvaret skal sikre seg teknisk kompetanseproduksjon videre i fremtiden, sier han.

Hougen sier han forstår dilemmaet til Luftforsvarets ledelse og at instruktørbehovet må sees i en større helhet, men han mener fremtidig produksjon av teknisk kompetanse vil bli Luftforsvarets akilleshæl om ikke noe gjøres nå.

– Det jeg opplever er viktig nå, det er at vi tar beslutninger basert på fakta, ikke antakelser, sier skolesjefen.

Til sommeren er hans tid som sjef for den tekniske skolen i Luftforsvaret over. Sånn sett slipper han kanskje å være med på det han frykter skal bli «den store nedturen». Hougen oppfordrer Luftforsvaret til å gå via Kjevik på vei til Værnes, ettersom det er der kompetansen finnes nå.

– Skal vi fylle opp teknisk skole helt på nytt på Værnes, er det mange teknikere som må rekrutteres fra luftvingene, sier han.

Mye på en gang

Forsvarets forum har forsøkt å få en kommentar fra Forsvarsdepartementet. Denne forespørselen har ikke blitt besvart.

Stabssjef og nestkommanderende i Luftforsvaret, Øivind Gunnerud, sier flyttingen fra Kjevik går i henhold til planen som ble lagt i 2017.

Per januar 2024 er deler av staben til Luftforsvarets skolesenter, Baseforsvarstaktisk skole og Luftforsvarets spesialistskole på plass på Værnes.

Gunnerud har troen på at mange av teknikerne på Kjevik vil hjelpe til med å komme i gang på Værnes.

– Hvis vi nå får bekreftet at det kommer et investeringsprosjekt denne våren slik statsråden har uttalt, kan vi lage en mye mer detaljert plan som skaper en mye bedre forutsigbarhet for personellet, sier han.

Det at Luftforsvaret har lagt ned Andøya flystasjon og flybasen i Bodø samtidig som de har fått de nye flysystemene P-8 Poseidon, AW101 og F-35, har gjort at det har vært mye omstilling på en gang de siste årene.

Stabssjefen mener de trenger flere teknikere, og at det derfor er viktig å få på plass en robust utdanningsordning.

– Hvis du ser bakover i tid, så skulle vi ideelt ha klart å få til ting raskere. Er det noe vi har erfart med omstilling, så er det å trekke det ut i langdrag ikke heldig for personellet, sier han.