Slik har P-8 fungert: – Har noen utfordringer foran oss

Et P-8-fly kommer inn for landing på Evenes. Det maritime overvåkingsflyet har vært på oppdrag i nord.

Flyet, som skal innhente informasjon over havet og skal oppdage ubåter, tok i 2023 over for sliteren P-3-Orion. Elleve millarder koster de fem nye flyene. 

De første årene med ny kapasitet har vært positive, sier sjef for 133 luftving Hans Martin Steiro på Evenes hvor flyene er stasjonert. 

– Flyene fungerer veldig bra, og når de først flyr så er det lite feil på dem, så det har egentlig vært en bra opplevelse. 

Norge har mottatt alle fem flyene, men de siste to kommer for første gang til Norge i år. 

Det har blitt en økning i flytimer og flere operative oppdrag i uken. 

– Besetningen om bord er fornøyd med kapasiteten, og Forsvaret har oppnådd økt situasjonsforståelse i våre nærområder gjennom innsamlet data fra P-8. 

Bak skjema

Hovedbudskapet hans er at flysystemet er bra og at anskaffelsen så langt har vist seg å være en suksess, men det vært flere utfordringer som fortsatt må håndteres.

Steiro nevner stramme tidsskjemaer i byggingen av hangarbygg, leveranse av flydeler og utstyr samt utdanning av personell i det han omtaler som et stramt tidsskjema.

– Luftvingen har noe lavere leveranser enn det som var planlagt på dette stadiet, men ikke noe som man ikke kunne forvente, sier Evenes-sjefen. 

Med leveranse mener Steiro antall flytimer og operative oppdrag hver uke med flymaskinen fra Boeing. 

– Noen utfordringer har det vært, og så har vi noen utfordringer foran oss. Men det går fremover, og vi er veldig godt fornøyde med progresjonen vi har. 

– Ikke gitt at vi klarer å fylle på

I likhet med resten av Luftforsvaret er det personellutfordringer også på overvåkingsflyet. Det blir en krevende oppgave å få tak i ansatte med riktig kompetanse som ønsker å bli på Evenes over lang tid. 

– Vi rekrutterer godt, også har vi hatt noen utfordringer med å beholde. Men akkurat nå ser det veldig bra ut.

Mange av teknikerne som tidligere har jobbet med de gamle systemene på F-16-kampflyene og P-3 Orion er godt voksne. 

– Når de går av med pensjon, så er det ikke gitt at vi klarer å fylle på godt nok. I hvert fall ikke raskt nok, erkjenner Steiro. 

– P-8 teknikere tar tid å utdanne og autorisere, da dette er kompliserte systemer som skal operere trygt, sier Steiro. 

Plasthallene fungerer

Da de første flyene landet på Evenes sto ikke permanente hangarer klare. Riksrevisjonen har pekt på dårlig samhandling mellom prosjekter.

Løsningen ble å sette opp to midlertidige teltgarasjer til 168 millioner kroner mens permanente haller bygges. 

Likevel mener Steiro det har fungert overraskende bra.

– De er solid bygd, og det er lagt infrastruktur i bakken. Og selv om de var bygd for å være midlertidig, så kan de fint stå i mange, mange år. Og det håper jeg også at de blir, for vi har behov for de hangarene. 

Den store svakheten er at det mangler verksted som er forbundet med hangarene.

– Det er stort sett et skall med et fly inni. Vi mangler verkstedene som skal til for å reparere og håndtere deler som går i stykker. Men dette løses på andre måter.

De permanente hangarene nærmer seg. Det ser Steiro fram til. 

– Det blir et kjempeløft, ikke minst fordi vi samler den operative og tekniske kompetansen i et bygg. De kan jobbe tett sammen og det blir bedre fasiliteter for å vedlikeholde og oppbevare fly. 

– Det blir et veldig bra løft for patruljefly-miljøet. Vi har helt avhengig av å flytte inn i nytt bygg for å kunne skru opp produksjonen av flyoppdrag til det nivået vi ønsker. 

Forstår utfordringene

Historiker og ekspert ved Luftkrigsskolen Ole Jørgen Maaø sier P-8 er en fantastisk forsterkning, men syns førsteinntrykket skygges litt av utfordringene knyttet til overgangen fra P-3 og personell.

Maaø har samtidig forståelse for at det har tatt tid å få alt på plass. I tillegg til å gå fra P-3 til P-8, er basen for maritime overvåkingsfly flyttet fra Andøya til Evenes.

– Det å utdanne folk på en ny flymaskin med nye sensorer, ny elektronikk og nye prosedyrer er en ganske møysommelig og tung prosess. I tillegg har man jo også flyttet til en ny base, som gjør de personellmessige utfordringene ekstra store.

Evenes har vært gjennom en omfattende oppgradering, hvor nærmest alt har måtte bli bygge opp fra det som var en liten base med mye mindre aktivitet enn i dag.

– Det er mange brikker som skal på plass samtidig, og skal legges i riktig rekkefølge. Dette er komplisert, sier han.

Planene for implementering av P-8 Poseidon kan ha vært for ambisiøse uten å ta høyde for nesten uunngåelige friksjoner, tror han.

– Det er en flybase som det ikke har vært spesielt mye militær virksomhet på i fredstid, og som det er en del restriksjoner på bruken av, så det er jo ikke så veldig rart om noe blir forsinket.

I langtidsplanen står det at simulator for P-8 skal anskaffes. Det vil være bra, sier Maaø, som er spent om de får alt personell de trenger.

– P-8 kan vi kalle en støvsuger etterretningsmessig, den samler inn data som krever både forarbeid og ganske mye etterarbeid, noe som også krever personell. I tillegg skal jo maskinene vedlikeholdes og opereres. 

– Alt dette krever ganske mye infrastruktur og veldig mye mannskaper som også skal rekrutteres og beholdes.

Les mer om overvåkingsfly:

Hangarer er to år forsinket – overvåkningsfly står i teltgarasjer

Nå har Norge fått sitt første Poseidon-fly

Orion-fly skal fraktes over sjøen til museum