Ekspert: – Europa har tatt grep om Ukraina

– Vi er vitne til en utrolig akselerasjon, ikke bare i spørsmålet om Ukrainas fremtid, men i Europas sikkerhetshistorie. Nå har Europa skjebnen i egne hender og tar grep om prosessen, sier Riekeles, som er nestsjef ved tankesmia European Policy Centre, til NTB.

– Det europeerne er i ferd med å gjøre nå, er å bli en aktør i det videre spillet, slår han fast.

Det betyr å være med og bestemme hva utfallet blir, både for Ukraina og for Europas sikkerhet. Og forhindre at USA og Russland forhandler om egne interesser, med Ukraina som innsats og over hodet på Europa,

– Dette er høyst reelt. Samtidig er dette er svært kompliserte prosesser. Vi går usikre dager i møte, understreker han.

Skjebnemøte

Søndag samlet Storbritannias statsminister Keir Starmer en rekke statsledere fra Europa og Canada, blant dem Jonas Gahr Støre, samt topper fra EU og Nato, til et skjebnemøte i London om veien videre for Ukraina.

Opptakten var i stor grad preget av den urovekkende seansen mellom Zelenskyj og Donald Trump i Det hvite hus fredag, der Zelenskyj ble regelrett skjelt ut og ydmyket.

Den mye omtalte mineralavtalen med USA ble ikke undertegnet.

I London ble det derimot enighet om å trappe opp innsatsen og at en «koalisjon av villige» skal bidra til å sikre Ukraina. Disse skal blant annet bidra med soldater, fly og utstyr til en fredsstyrke.

– Historisk veiskille

– Europa må gjøre det tunge arbeidet, sa Starmer på en pressekonferanse etter toppmøtet.

– Vi står ved et historisk veikryss, sa han videre.

Støre sier på sin side at han aldri før har sett «et så fordypet samarbeid» mellom europeiske land.

På det ekstraordinære EU-toppmøtet kommende torsdag skal EU-kommisjonen legge fram en helhetlig plan for europeisk opprustning, ifølge EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Også der topper Ukraina dagsordenen.

– USA skal vite at vi er klare til å forsvare vårt demokrati, sier von der Leyen.

Fransk-britisk plan

Britene og franskmennene går nå i bresjen for å koordinere arbeidet om en fredsplan sammen med Ukraina, som deretter skal diskuteres med USA og Trump.

Allerede søndag foreslo de to landene en månedslang våpenhvile i lufta og til vanns i Ukraina.

Både Starmer og Støre understreket søndag viktigheten av å ha USA med på laget.

– For å sikre fred og lykkes må denne innsatsen ha sterk amerikansk støtte, framholdt Starmer.

– Det er veldig viktig at USA er med. Det er vi alle enige om, supplerte Støre.

– Alle innser at de må holde Trump inne i varmen, ikke minst for å redde Nato, kommenterer Riekeles.

Eksdiplomat: – Uvirkelig

Helt konkret er man avhengig av en såkalt «backstop», en garanti for at USA vil rykke til unnsetning dersom Russland går til nye angrep.

Det innebærer at USA må ha soldater og flystøtte på plass i Europa.

Overfor VG omtaler den erfarne, norske eksdiplomaten Knut Hauge fredsplanen som «uvirkelig».

– Russland har på ingen måte gitt opp ideen og målet om å få kontroll over Ukraina, påpeker han.

Hauge mener at USAs tilnærming er rimelig klar: Å lene seg på den svakeste parten, Ukraina, og gi den sterke, Russland, det de ber om.

– Første stikk

Riekeles peker på sin side på at det ikke er tilfeldig at det nettopp er Storbritannia og Frankrike som nå tar ledelsen.

– De har snakket sammen i måneder allerede om hva de kan stille opp med, inkludert tropper om nødvendig, og de er Europas eneste atomvåpenmakter med det som det innebærer for avskrekking i en ny sikkerhetsarkitektur.

– Implisitt er fredsplanen til Storbritannia og Frankrike et første stikk til Europa. Den viser at Trumps plan ikke er noen fredsplan, men et forsøk på å ta Ukraina med vold, sier Riekeles.

Kronikk

Kan Europa svekkje Russland sin krig i Ukraina med meir bruk av indirekte strategiar?

tre år med fullskala krig

Ukrainas dystre utsikter

ANALYSE

En tale full av dobbeltmoral