Frode Kristoffersen:
– Spesialstyrkene må være mer åpne

– Skjermede miljøer må forberede seg på å være mer åpne og lage strategier for å ta minst mulig risiko, sier brigader Frode Kristoffersen, nestkommanderende i Forsvarets spesialstyrker (FS) til Forsvarets forum.

Han har tidligere ledet situasjons- og operasjonssenteret i Etterretningstjenesten og har vært på mange oppdrag i Afghanistan.

FS består av Forsvarets spesialkommando (FSK) og Marinejegerkommandoen (MJK), og har dedikert helikopterstøtte gjennom Special Operations Air Squadron.

I rollen som stabssjef i FS må Kristoffersen lede spesialoperasjoner og avdelingene i tråd med FS-sjef Joar Eidheim sine føringer.

– Akkurat nå har vi gjort en solid jobb på styringssystemer og internkontroll. Det er kanskje ikke det mest morsomme jeg har gjort i karrieren min, men det er veldig tilfredsstillende å se at vi får systemet på plass. Det er en rekke lover og regler vi må følge, og vi er pålagt å internkontrollere det, sier Kristoffersen.

– Har du funnet noe der som dere kan bli bedre på?

– Ja, på systematisering. For eksempel er vi gode på fallskjerminnsetting, men vi trenger et internkontrollsystem som sikrer at vi opprettholder den kvaliteten som er der.

FS-oppdraget er delt opp i tre oppgaver.

• Nasjonalt forsvar.
• Krisehåndtering i form av støtte til andre sektorer, herunder støtte til UD som Forsvaret gjorde under uttrekning fra Afghanistan.
• Bidrag til internasjonale operasjoner.

– Når som helst

– Nå har vi gått fra de store koalisjonsoperasjonene med Afghanistan spesielt, men også Operation Inherent Resolve, til at det aller meste FS gjør handler om nasjonalt forsvar.

Reportasje

Dansk pilot:
– Det tar tid å lage bål

I tillegg har FS et pågående oppdrag med å trene opp spesialstyrker i Jordan. Dette gir også FS mulighet til å øve i et stabilt land i en ustabil region.

Han legger til at FS setter kvalitet foran kvantitet, men han kan ikke si hvor mange som jobber i FS. Det er skjermet.

– Vi ønsker ikke å bli veldig store, men vi har hatt vekst helt siden jeg begynte i spesialstyrkene. Jeg var på opptak i 1999, og det har vært en kontinuerlig vekst frem til nå.

I fjor utga Frode Kristoffersen en bok i samarbeid med sin mangeårige venn og kollega Kjetil Hatlebrekke. Forfatterne av Etterretning: Oppdraget, menneskene og faget, mener at «de hemmelige tjenestene har alt å tjene på å være mest mulig åpne»:

«Slik får man en best mulig offentlig samtale om trusler, om dilemmaer, om hva slags type samfunn vi har og hva som kreves for å ta vare på det,» skriver de.

Frode Kristoffersens bror, forsvarssjef Eirik Kristoffersen, sa i mars på et pressemøte om Forsvarets innsats mot mobbing og seksuell trakassering:

«Jeg vil invitere hvem som helst, når som helst, hvor som helst, til å snakke med hvem som helst i Forsvaret, fra media»

Men hvor åpen er egentlig den norske E-tjenesten sammenlignet med for eksempel Defence Intelligence (DI) som er underlagt det britiske forsvarsdepartementet?

Noe av det første man finner ut på nettsidene til DI er at de har 5000 ansatte. Samtidig er tilsvarende fakta om den norske E-tjenesten skjermet.

DI legger daglig ut på Twitter en oppdatering på sin etterretning om Ukraina-krigen og Russlands militære kapasitet, mens E-tjenesten ikke har Twitter-konto. I hvert fall ikke offisielt.

– Stadig mer åpen

30. mars skriver DI på Twitter at Russland har startet en kampanje for å rekruttere profesjonelt personell, med mål om å verve 400.000 personer.

– Hvorfor er det ikke en slik åpenhet i Norge?

– Norsk etterretning blir stadig mer åpen. Alle skjermede miljøer og spesialstyrkene må være mer åpne. Det er store fordeler med åpenhet. Og det er også et krav i samfunnet. Oppdateringer fra britisk etterretning er et eksempel. Den amerikanske kampanjen for å stoppe Putin er et annet. Men åpenhet medfører også risiko, sier Frode Kristoffersen.

Han legger til at for etterretningstjenester er det aksess, metode og kapasitet som skal skjermes. Ansattes identitet skjermes både på grunn av fysisk sikkerhet, og mot påvirknings- eller rekrutteringsforsøk.

– Hva med en ukentlig offentlig oppdatering fra E-tjenesten om hva Russland driver med?

– Absolutt. E-tjenesten har i 13 år på rad gitt ut en årlig, ugradert vurdering. Det handler vel mer om kapasitet. Jeg tipper det britiske forsvarsdepartementet bruker ganske mye tid og mange folk på sine oppdateringer.

Han mener at det Forsvaret har gjort ved å la offiserer på Forsvarets høgskole uttale seg basert på ugraderte vurderinger har vært en suksess.

– Men det du etterlyser er å nedgradere vurderinger og publisere dem. Da må man ha et system for å håndtere den risikoen. Det du beskriver, er utviklingen, sier Kristoffersen.

– Må vurdere konsekvensene

– Man kunne også forestille seg at E-tjenesten delte mer om bevegelsene til russiske styrker? Det kommer iblant drypp på Forsvarets nettsider om en eller annen russisk ubåt i Norskehavet. Slik informasjon kunne vært delt med offentligheten oftere?

– Det handler om å skjerme metoden og kapasiteten. Det er et viktig poeng. Sjefen for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønæs, har forklart hvorfor han ønsker å være så åpen som mulig. Det er ingen tvil om at han står for åpenhet slik som du beskriver. Men man må vurdere konsekvensene.

– Når det gjelder Forsvarets spesialstyrker, er det noe mer åpenhet på gang der? For eksempel i hvilken grad kan personer i FS som har høy profil i sosiale medier kreve skjerming i intervju med journalister?

– Jeg skjønner hvorfor du spør. På lik linje med E-tjenesten ønsker vi å være så åpne som mulig. Men i dag er etterretningstrusselen i Norge høy, så skjerming er også viktig.

Kristoffersen sier at det kommer til å være en konstant rivning mellom fordelene med åpenhet og krav til skjerming.

– Det er smart å forberede skjermede miljøer på større åpenhet. Vi er åpne for forespørsler på flere områder.

Bokanmeldelse av Etterretning:

Forteljingar frå skuggeland

– Vanskelig dilemma

Forsvarets forum har stilt noen spørsmål til E-tjenesten om åpenhet.

• Er det slik å forstå at E-tjenesten skal vise mer åpenhet?
• Hvis ja, hvordan og på hvilke måter?
• I hvilken grad mener E-tjenesten i dag at dere viser åpenhet?

Ann-Kristin Bjergene, kommunikasjonssjef i E-tjenesten, svarer først med å henvise til en kronikk som viseadmiral og sjef for E-tjenesten, Nils Andreas Stensønæs, skrev i fjor.

Der skriver han varmt om at vestens åpenhet om etterretning mot russisk styrkeoppbygging frem mot 24. februar 2022, ga vesten en seier på informasjonsdomenet og forhindret en «iscenesatt hendelse som skulle peke på Ukraina eller Vesten som aggressor og anstifter.»

«En uke før invasjonen var Storbritannias sjef for militær etterretning, Sir Jim Hockenhull, med på beslutningen om å bruke Twitter til å publisere et kart over Russlands sannsynlige angrepsplan,» skriver Stensønes i kronikken.

Men kronikken besvarer ikke spørsmålene fra Forsvarets forum om åpenhet i E-tjenesten.

Bjergene svarer på oppfølgingsspørsmål via e-post at E-tjenesten «absolutt går ut bredere enn før», og at E-tjenesten deltar hyppig i ulike offentlige sammenhenger.

– Men etterretningstjenester, og også den norske, står ofte overfor et vanskelig dilemma. Vi ønsker å være så åpne som mulig for å bidra til en god debatt rundt beslutninger. Samtidig må vi skjerme kapasiteter, metoder og operasjoner. Å vise hva vi vet, kan i en del tilfeller være uheldig, endog direkte skadelig, lyder Bjergenes svar til Forsvarets forum.

Når det gjelder boken Etterretning skrevet av Kristoffersen og Hatlebrekke, svarer Bjergene «ingen kommentar.»

Nyheter

Endret avsnitt om kjernevåpen i trusselrapport