Nyheter
Kontroversiell spionlov vedtatt i Sverige
Riksdagen i Sverige har vedtatt omstridte endringer i loven om utenriksspionasje. Kritikere har advart om at de truer ytrings- og pressefriheten.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bare Vänsterpartiet og Miljöpartiet de gröna stemte imot onsdag.
– Det vil føre til stor usikkerhet om hva man kan publisere. Folk vil sensurere seg selv og ikke våge å være varslere, mener Jessica Wetterling (V).
Lovendringene innebærer at forbrytelsene utenlandsspionasje, grov utenlandsspionasje og utlevering av hemmelig informasjon i internasjonalt samarbeid innføres i straffeloven.
Det samme lovbruddet er innført i presse- og ytringsfrihetslovgivningen. Både kommunikasjonsfriheten og ervervsfriheten er begrenset i så henseende.
Medier bekymret
Dette betyr at det under visse omstendigheter blir straffbart å avsløre hemmelig informasjon som skjer innenfor Sveriges internasjonale samarbeid, og som kan skade Sveriges forhold til en annen stat eller en internasjonal organisasjon uten autorisasjon.
Flere medier, deriblant SVT og SR, advarer om at lovforslaget truer demokratiet og ytringsfriheten. Den svenske avdelingen av International Commission of Jurists advarer om at loven vil virke begrensende på varslere og andre viktige kilder for undersøkende journalister.
Rikets sikkerhet
Endringene trer i kraft 1. januar 2023. Fra og med neste år blir det også straffbart å gi informasjon som kan skade svenske forhold, til andre stater eller organisasjoner som FN eller Nato, ifølge SVT.
– Vi vil stemme for dette. Vi har en veldig truende situasjon i verden hvor demokratiet i Sverige er i fare, svenske liv er truet, ikke minst i ulike utenriksoppdrag som Sverige deltar i, sa arbeidsminister og Liberalerna-leder Johan Pehrson til SVT.
Les også: Sverige Nato-ønskeliste
Også sosialdemokratene støttet forslaget.
– Det er et gap vi har i lovverket vårt og som vi må tette. Det handler om rikets sikkerhet, sa partileder Magdalena Andersson (S).
