Hun leder Heimevernet fra egen stue

– Jeg skulle gjerne besøkt soldater, vært på kommandoplass, og vært i dialog med hovedkvarteret på de arenaene som finnes. Men nå må jeg forholde meg til fakta: Jeg må være i isolasjon. Og så er jeg i hvert fall glad for at formen er bra, sier Elisabeth Michelsen.

Kort tid etter at hele Heimevernet (HV) ble varslet om at de måtte stå klare til å bidra, fikk sjefen selv beskjed om at hun hadde testet positivt på viruset soldatene hennes står i første rekke mot. Det var en spesiell følelse, medgir hun. 

Michelsen opplevde koronaviruset i to faser – samtidig som hun har ledet HV fra sin egen stue.

– I første fase hadde jeg lett hodepine og forkjølelse, og jeg mistet smaks- og luktesansen. Så ble jeg bedre, før det kom en ny runde hvor jeg var utmattet og kjente på et trykk i brystet. Men jeg vil si at jeg har vært lett rammet, sier hun. 

Siden mandag har HV-sjefen vært symptomfri. Hvis symptomene uteblir, vil hun snart være ute av isolasjon. 

LES OGSÅ: Forsvarets psykiatritjeneste kommer med råd til soldater i karantene. 

Over telefon og mail har hun fulgt den stadige utviklingen i HVs oppdrag. Innenfor husets fire vegger har Michelsen og familien hatt fokus på å ta hensyn til at de ikke er helt i form. De har fått hjelp av venner og kollegaer, som tropper opp med matposer utenfor døra. 

– Vi kommer sterkere tilbake, sier HV-sjefen.

LEDERSKAP FRA PERIFERIEN 

Michelsen kaller koronavirusutbruddet for en nasjonal krise. Den preger allerede samfunnet på mange måter, og vil sannsynligvis fortsette å gjøre det i en god stund fremover. Midt i kaoset, ser hun mye tillit - og vilje. 

– Jeg opplever utrolig mye vilje, både i Heimevernet og blant det norske folk, til å bidra. Det fellesskapet som vokser frem rundt det vi nå faktisk står i, er godt å se. 

Siden midten av mars har HV bistått Politiet ved Oslo lufthavn og Norges grenser. Michelsen har fulgt situasjonen fra periferien. 

– Intensjonsbasert lederskap fungerer bra. Jeg har gitt mine føringer, og så benytter vi oss av normale rutiner også i en krise som dette. Det er betryggende å se at det virker så bra. I tillegg bruker jeg telefon, mail og teams til å holde meg oppdatert på situasjonen. 

HV har en desentralisert struktur, og opererer over hele landet. Både distriktsstabene og Heimevernsstabens territorielle operasjonssenter på Terningmoen leir i Elverum er tilgjengelig hele døgnet. 

– Jeg har full tillit til de systemene vi nå har oppe og går, vurderingene som gjøres, og de som er på vakt. Det gjøres en veldig god jobb der ute, fra soldatene på bakken til stabene og sjefene på alle nivå. 

VIL IKKE RAMME SAMFUNNSKRITISKE INSTITUSJONER 

Flere av HV-soldatene som i dag bistår Politiet, har andre jobber til vanlig. Først når en krise inntreffer, blir de kalt inn. Ifølge sjefen har det vært et stort fokus på at innkalling til Heimevernstjeneste ikke skal gå ut over andre samfunnskritiske institusjoner. 

Det vil for eksempel si at en HV-soldat som til vanlig jobber på intensivavdelingen til Ullevål sykehus, ikke skal bli satt til å vokte grensen til Sverige. 

– Det er sånne type hensyn som er viktige å ta i en krise som dette. 

Da Forsvarets forum møtte noen av soldatene som bistår på Oslo lufthavn, var det flere som nevnte følgende: De var forberedt på å bli kalt inn. Men kanskje ikke til en pandemi. 

Michelsen kan ikke huske å ha opplevd noe lignende i sin karriere. Men hun mener det er helt naturlig at HV kan brukes også her. 

– I fredstid kan HV brukes til leteaksjoner, branner og andre naturkatastrofer. Vi er en landsdekkende beredskapsorganisasjon som kan løse mange forskjellige oppgaver. 

Oppgavene HV-soldatene nå er satt til å løse, går inn under det som kalles «ekstraordinær tjeneste». Før det ekstraordinære inntraff, drev de med normale treninger. 

– Målet vårt har vært at vi skal trene hele strukturen vår på 40.000 soldater i år. Det kan hende vi må endre den ambisjonen. 

Områdetrening er satt på vent. Hvilke konsekvenser dette vil kunne få, er usikkert. På kort sikt jobbes det med å finne tiltak som gjør at pausen i trening ikke får operative konsekvenser, forklarer sjefen. 

VIL GÅ GJENNOM BEREDSKAPEN

HV er forberedt på å fortsette med bistand opp mot Politiet i ukene fremover. De er også forberedt på at nye bistandsanmodninger kan komme inn, sier Michelsen. 

– Vi har flere ressurser å spille på. Nå har vi drøye 300 soldater i oppdragsløsning, og flere kan kalles inn til tjeneste. Så får Forsvarets operative hovedkvarter i dialog med sivile myndigheter, ta en helhetsvurdering på om og når det er kostnadseffektivt og smart å bruke våre ressurser. 

LES OGSÅ: Epidemien vil påvirke anskaffelser til Forsvaret.

Akkurat ressurser, har det vært strid om de siste ukene. Michelsen tror det vil bli viktig å gjennomgå hva samfunnet trenger for å være mer robuste, etter krisen er overstått. 

– Hva vi må ha på lager kontra hva som kan kjøpes, må kanskje revurderes. Utfordringen med for eksempel smittevernutstyr indikerer at det kunne vært smart med større nasjonale beredskapsbeholdninger eller andre mekanismer som sikrer tilgang, sier hun. 

Michelsen påpeker at også Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i sitt fagmilitære råd indikerte at Forsvaret ikke er helt i mål når det gjelder ressurser og personell. 

– Det kom en klar anbefaling om å øke volum av styrker og fortsette oppfyllingen av lager for å få en bedre beredskap. Selv om det i fagmilitært råd var tatt utgangspunkt i beredskap i en sikkerhetspolitisk situasjon, vil det også kunne brukes i en krise som den vi står i nå, sier Michelsen. 

Mye tyder likevel på at Forsvaret har kommet langt, understreker hun: Det vi ser nå er at totalforsvaret ser ut til å fungere i en fredstidskrise. Det har man ikke alltid kunne ta for gitt. 

– Utfordringen i tidligere kriser har vært at ressursene ikke fant hverandre. Det vi ser nå, over hele Norge, er at lokale, regionale og sentrale arenaer snakker sammen og prøver å løse krisen sammen. Vi har samordningsmekanismer som virker.