«Såpass må man tåle»

Det er nå snart ti år siden Norge innførte allmenn verneplikt. Både Forsvaret og Norge har kommet langt når det gjelder likestilling og likeverd, men på spesielt ett område har vi en vei å gå; kampen mot seksuell trakassering og da spesielt kjønnstrakassering. For å lykkes må vi øke bevisstheten og forstå. 

For et drøyt år siden tok jeg på meg å lede profesjon og kultur prosjektet for Forsvaret. I en kronikk i Forsvarets forum «Mangfold for økt kampkraft» skriver jeg at kulturen vår må slippe mangfoldet til. 

Det største hinderet for å lykkes er muligens en kultur som tillater seksuell trakassering, og da spesielt kjønnstrakassering. 

Det skjer overalt

«Det skjer ikke hos oss, men det er bra dere tar tak i dette», er utsagn jeg har hørt flere ganger det siste året. Tallenes tale er imidlertid krystallklar. 45 prosent av Forsvarets kvinner rapporterer om seksuell trakassering, blant mennene er tallet 14 prosent. 

Det skjer overalt i Forsvaret, men du ser det ikke før du tror det. 

Men hva er det egentlig som skjer? I Forsvarets egne undersøkelser er seksuell trakassering delt i fire underkategorier; kjønnstrakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet, seksuelle overgrep og seksuelt press. 

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har brutt ned tallene innenfor de fire kategoriene – det gir økt forståelse. Nedbrytningen er fordelt på kjønn i to underkategorier; menige soldater og ansatte.

Som vi ser er kjønnstrakassering redusert siden 2018. Det er bra og viser at fokus og tiltak virker, men tallene er fortsatt høye. Hva ligger bak tallene? Hva er konsekvensen, og ikke minst hva kan vi gjøre? 

Hva er kjønnstrakassering?

Kjønnstrakassering er som en usynlig fiende. Den smyger seg inn i rekkene uten at vi merker det. Det er små drypp og kommentarer som ofte kan virke uskyldige. 

Det kan være alt fra kommentarer som på forskjellige måter påpeker at kvinner er uegnet som soldater, til bagatellisering av menns følelser eller krenkelser knyttet til kjønnsidentitet. Det er handlinger eller ytringer som har den effekten at de er nedverdigende, krenkende eller ubehagelige. 

Erfaringer fra en «passe inn» og «tåle»-kultur

Som kvinnelig offiser har jeg tilhørt en minoritet hele min karriere. Det å være minoritet kan være krevende når det eksisterer en for snever stereotypi på hvem som er egnet – slik det gjør i Forsvaret. Gjennom mine drøye 30 år i Forsvaret har jeg selv blitt utsatt for forskjellige former for seksuell trakassering, inkludert kjønnstrakassering, men også mer alvorlig seksuell trakassering som jeg først fortalte om i Forsvarspodden 8. mars i år. 

Nyheter

Nekter straffskyld for voldtekt av medsoldat

Hersketeknikker kan også være en del av kjønnstrakasseringen; å bli ignorert, overkjørt, forsøkt umyndiggjort, latterliggjort gjerne i kombinasjon med påføring av skyld og skam skjer dessverre altfor ofte. Dette sier både forskning og observasjoner. Noe er også selvopplevd. 

Min erfaring fra samtaler og historier jeg har fått tilgang til er at den utsatte sjelden oppfatter seg som et offer. «Det er bare slik det er. Dette må jeg tåle». 

Personlig har jeg heller aldri sagt fra fordi jeg har tenkt nettopp det; såpass må jeg tåle. Jeg har også tilpasset meg for å passe inn. Jeg har ikke hevet stemmen når jeg har vært vitne til kjønnstrakassering, og ja, jeg har også vært en del av en kjønnstrakasserende kultur. 

Dette er et tema jeg har snakket lite om, delvis av frykt for å bli dømt av vår egen kultur. Først de siste årene har jeg fortalt litt. Bak de høye tallene i Forsvaret er det mange historier. En slik «passe inn» og «tåle»-kultur må adresseres i kampen mot kjønnstrakassering. 

Hva kan kjønnstrakassering gjøre med den utsatte?

Det er flere viktige nyanser i dette. En og samme ytring kan oppleves forskjellig hos den som mottar den. Samtidig kan en enkelt hendelse alene ikke oppleves krenkende, men gjentatt over tid, kanskje fra flere hold kan det bli ødeleggende. 

Lovleen Brenna, en anerkjent autoritet på området, holdt nylig et foredrag i Forsvarsstaben der hun beskriver dette fenomenet på en god måte. Krenkende kommentarer og stikk kan virke som regndråper; små og kanskje uskyldig alene, men for den som blir utsatt for det blir man i sum søkkvåt. 

Nyheter

Trakasseringssaker ryster det svenske forsvaret

Hvis du gjennom en periode får gjentatte kommentarer på at du ikke er god nok eller ikke egner deg til det du driver med vil de aller fleste bli påvirket negativt. Du klarer kanskje ikke yte ditt beste, eller du får fokus på prestasjon for å vise deg god nok. Selvtilliten kan få en knekk. Alt dette tar mental kapasitet og reduserer potensielt evnen til å løse oppdrag. Fokuset blir på feil sted. I tillegg påvirker dette både tillit og samarbeid.

Det skal ikke være slik at det er den som bli utsatt for kjønnstrakassering som er den som må begrense livet sitt eller endre seg for å passe inn. Samtidig er det akkurat det som skjer når kulturen har et litt for snevert syn på hva som er rett, hva som er «normen». 

Det gir ikke rom for mangfold, det gir «enfold». Vi blir alle mer like. Visse kunnskaper, egenskaper og ferdigheter blir ikke verdsatt, så det pakker vi vekk. Samtidig tillater kulturen at vi rakker ned på det som ikke passer inn. 

9-8: Dette krever oppmerksomhet fra hele samfunnet

Sannsynligheten for at du tilhører en av gruppene; den utsatte, den som trakasserer, er en passiv tilskuer eller leder er ganske stor. Tallene i Forsvaret er høye, men dette er ikke bare et problem i Forsvaret, men et samfunnsproblem som trenger fokus. 

Meninger

Er sivile og kvinner annenrangs personell?

Forsvaret har gjennom FFI gjennomført undersøkelser på soldatene som kommer inn til førstegangstjeneste for å få svar på hvordan det var i året før de kom inn til tjeneste. På samme spørsmålspanel som vi bruker i Forsvaret får vi skremmende tall. I sum svarer 84 prosent av kvinnene og 60 prosent av mennene at de har opplevd seksuell trakassering året før de kom inn i Forsvaret. 

Dette er ikke en unnskyldning, men et viktig poeng. I Forsvaret betyr 9-8 at meldingen som følger gjelder alle. Forsvaret har behov for at fokus på dette temaet løftes i samfunnet. Et nasjonalt fokus som setter tematikken på agendaen både fra myndighetene, i skolen og i arbeidslivet. 

Dette er dypt rotfestet i samfunnets skjevfordelte maktstrukturer som vi alle, bevisst eller ubevisst, er deltakende i. Vi trenger økt bevissthet og fokus skal vi vinne kampen, samtidig må vi i Forsvaret gjøre vårt. Her har vi allerede iverksatt flere tiltak vi mener vil ha god effekt. 

#øktbevissthet og noen enkle kjøreregler

Kjønnstrakassering inkludert hersketeknikker er lavmål og skal ikke finne sted i Forsvaret. Mine forslag til noen enkle kjøreregler:

• Øk din egen bevissthet – bli bevisst egne fordommer og ta et oppgjør med de. Her har ALLE et ansvar.

• Sett egne grenser – og si fra.

• Ikke gå forbi. Standardene vi går forbi er standarder vi aksepterer.

• Vær en god makker og støtt de som blir utsatt for kjønnstrakassering.

• Ledere må sette standarden, samt sikre at kommunikasjon og tiltak treffer alle og ikke bare de utsatte.

• Etterlev kjerneverdiene respekt, ansvar og mot i møte med kjønnstrakassering enten du er utsatt, tilskuer eller leder. Det vil ta oss langt i kampen!

DEBATT: Mangfold for økt kampkraft

MOST-undersøkelsen: Ledere og den enkelte må gå i seg selv

Forsvarsansatt i Trøndelag dømt til to års fengsel for voldtekt