Meninger
ENDRING: Forsvarssektorens arbeidsgivere har nå en unik mulighet til å gjøre reelle systemiske endringer.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Er sivile og kvinner annenrangs personell?
NTL Forsvar mener mangfold og inkludering handler om å ivareta hele laget.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Forsvarssektoren må på en bedre måte sørge for at alt personell behandles på en likeverdig måte, på tvers av kjønn, alder og personellkategori.
Lik lønn for likt og likeverdig arbeid, kompetansepåfyll til alle grupper, og det at alle ansatte må gis større frihet til å løse sine arbeidsoppgaver på en hensiktsmessig måte vil bidra til større mangfold, og at Forsvaret oppfattes som en attraktiv arbeidsgiver.
Generalmajor Elisabeth Michelsen skriver at mangfold øker kampkraften og at Forsvaret må arbeide for en inkluderende kultur preget av likeverd.
Dette er NTL Forsvar enig i, men våre tillitsvalgte melder dessverre at det finnes systemiske hindringer som skaper forskjellsbehandling. Dette tar NTL Forsvar på største alvor, og er en bekymring vi fremmer overfor arbeidsgiver både i tariffmøter og medbestemmelsesmøter.
Noen ganger møter vi forståelse for våre synspunkter i disse møtene, men det er sjeldent arbeidsgiver gjør endringer som forhindrer forskjellsbehandling.
Et eksempel er artikkelen fra Jan Mayen hvor både militært og sivilt personell ansatt i Forsvaret i 2022 søkte og fikk sivile stillinger.
Begge kategoriene ble internt beordret etter villighet, men hvor forvaltningen kun tilkjente de militært tilsatte tillegg på rundt 10.000 kroner i måneden. Våre medlemmer mener dette er urimelig, da personellet utfører likt arbeid under like forhold. Verken Cyberforsvaret, FPVS og FST ønsker å utbedre dette, men peker på hindringer i avtaleverket som ikke vi ser.
Et annet eksempel er lønnstillegg som utelukkende blir gitt til militært personell ved Garnisonen i Porsanger. Den sentrale tariffprotokollen beskriver at alle personellkategoriene er omfattet, men arbeidsgiver ekskluderer sivilt personell. Opprinnelig skulle ordningen kun gjelde i Hæren, men ble utvidet til Heimevernet med begrunnelse om forskjellsbehandling.
Arbeidsgiver synes imidlertid ikke at forskjellsbehandlingen er en utfordring overfor sivile.
NTL Forsvar kan nevne en rekke avtaler og HR-regelverk hvor personellgrupper prioriteres fremfor andre. Det kan virke som at forskjellsbehandling har blitt institusjonalisert, og at sivile uteglemmes i regelverksutformingen og i den daglige forvaltning av personellet. Vi mener forsvarssektoren ikke kan være en attraktiv arbeidsgiver samtidig som man forskjellsbehandler personellgrupper.
NTL Forsvar møter ulike arbeidsgivere som hevder at forskjellsbehandling er naturlig i en militær organisasjon hvor tilsettingsforholdene er ulike. Men dette er vi uenige i av flere grunner. Forsvarssektoren er ikke kun en militær organisasjon og som kun skal forsvare seg mot konvensjonell krigføring.
Nå pågår krigføring både hybrid, digitalt og gjennom nettverk. Det er derfor behov for mer spesialisert kompetanse som rekrutteres i det sivile arbeidsmarkedet. Mange av disse gruppene har ikke militær grunnopplæring, og forvaltes mest effektivt gjennom sivil ansettelse.
I løpet av de årene jeg har jobbet i Forsvaret har de siviles arbeidsforhold endret seg mye.
Nå har sivilt ansatte hyppige beordringer på kortere eller lengre misjoner, deltar øvelser, seiler, inngår i styrkestrukturen og støtter til daglig operasjoner.
Tilsettingsforholdene er også endret ved at de fleste sivile stillinger har disponeringsplikt, er styrkedisponert, og har skrevet under kontrakter for utvidet verneplikt. For de fleste av oss er det ikke nødvendig å få dette kontraktsfestet, da vi mener det er helt naturlig å delta på lik linje som andre. Faktisk har jeg som tillitsvalgt til gode å se at forsvaret har hatt behov for å beordre noen sivile til internasjonale operasjoner.
NTL Forsvar mener at forsvarssektorens arbeidsgivere nå har en unik mulighet til å gjøre reelle systemiske endringer, både i reforhandling av lønnspolitikken, lønns- og incentivprosjektet, HR-reglementene, men også ved at FPVS følger departementets instrukser om hvilke personellkategorier som skal ansettes hvor.
Som nyvalgt leder av NTL Forsvar vil en av mine hovedprioriteringer være å bidra til mangfold og inkludering i forsvarssektoren. Dette er etter min mening en forutsetning for å lykkes med den ambisiøse langtidsplanen Stortinget enstemmig har vedtatt.
Uttalelse fra NTL Forsvars representantskapsmøte 2024
NTL Forsvar krever slutt på diskriminering av kvinner og sivile
NTL Forsvar har i mange år stått på barrikadene for kvinner og siviles rettigheter i Forsvarssektoren. Gjennom den nye langtidsplanen for forsvarssektoren beskriver regjeringen følgende:
«Når Forsvaret skal vokse i volum, blir det viktig å strengt prioritere de militært ansatte til stillinger som krever militær kjernekompetanse. Sivilt personell kan i større grad rekrutteres til utvalgte stillingskategorier som i dag bekles av militære, eksempelvis innenfor IKT, HR, forvaltning og økonomi. Sektorens egenproduserte kompetanse skal forvaltes bedre, samtidig som spesialisert kompetanse til oppgaver som ikke er knyttet til den militære kjernevirksomheten tilføres. Dette vil legge til rette for bedre evne til å rekruttere og beholde personell, samt møte fremtidens kompetansebehov.»
Med dette som bakteppe ser NTL Forsvar med stor bekymring på en arbeidsgiver som legger stor innsats i å konvertere sivile stillinger til militære. Dette gjennomføres selv om departementet gjennom «Instruks for personellforvaltningen i Forsvarsdepartementet med underliggende etater» har regulert at stillinger som ikke krever militær utdannelse og erfaring skal være sivile. I en tid hvor det er stor mangel på personell med militærfaglig kompetanse, er det helt uforståelig for NTL Forsvar at arbeidsgiver endrer vilkårene for tilsetting.
Forsvarssektoren er opptatt av mangfold og likebehandling, men ved å endre vilkår ender Forsvaret opp med å diskriminere sivilt ansatte. Dette gjelder spesielt kvinner født før 1. januar 1997 som ikke har allmenn verneplikt og andre grupper uten avtjent verneplikt. Disse gruppene er dermed ikke søknadsberettinget til sin egen stilling eller stillinger som utlyses.
Arbeidsgiver må sette sine egne og fremtidige ansatte i stand til å utføre sine arbeidsoppgaver både i krise, krig og fred og gi dem kompetanse til dette.
For å få slutt på diskrimineringen av kvinner og sivilt ansatte krever NTL Forsvar at Forsvarsdepartementet følge opp regelverket om sivile stillinger, definere hvilke stillingskategorier som skal være sivile og tilby grunnleggende soldatutdanning til de som har behov for dette.
