Oppfordrer til mer våpenproduksjon

Et varsel om flom henger over den tsjekkiske hovedstaden Praha, etter store mengder nedbør i Sentral-Europa. Beskyttet mot været i et sjelløst konferansehotell, møttes Natos militærkomité lørdag, for første gang etter alliansens toppmøte i Washington i sommer.

Der var det militære trusler, ikke truende naturkrefter, som sto på agendaen.

Admiral Rob Bauer, leder av militærkomitéen, hadde et tydelig budskap til de fremmøtte forsvarssjefene: Natos medlemsland må øke våpenproduksjonen.

– Hvis kortsiktige kommersielle interesser alltid vinner over de langsiktige kollektive interessene, ødelegger vi grunnmuren vårt samfunn er bygget på, sa Bauer i sin åpningstale.

– Vi må fjerne byråkratiske barrierer for anskaffelser. Regjeringer og privat sektor må løsne på det gjensidig ødeleggende kvelertaket, der begge venter på at motparten skal skal ta det første skrittet mot å øke produksjonen, fortsatte han.

Prisstigning 

Våpenproduksjon og anskaffelser sto også på programmet under diskusjonene bak lukkede dører.

– En av utfordringene vi diskuterte var prisstigningen på militært materiell. Forsvarsbudsjettene øker i de fleste land, og forventningene er store til en betydelig styrking, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Forsvarets forum etter møtet.

– Men, prisene på for eksempel ammunisjon og missiler har steget veldig mye bare det siste året. Dermed risikerer flere land å ikke nå de uttalte målsetningene, hvis vi ikke klarer å finne billigere løsninger.

Krigen i Ukraina sto naturlig nok høyt på agendaen. 

– Det aller viktigste er jo støtten til Ukraina. Og at det nå settes opp et felles analyse-, trening- og utdanningssenter, JATEC, i Polen. Der vi skal sammen med Ukraina se på erfaringer fra Ukraina og hvordan vi kan bruke dem også i utviklingen av det norske forsvaret og hele Nato, sier Kristoffersen.

JATEC skal i hovedskal utvikle Ukrainas væpnede styrker og bidra til at landets forsvar kan operere sømløst med Nato-styrker.

Ny kommando

I Washington i sommer vedtok Nato-medlemmene å opprette en ny kommando spesielt for å koordinere bistanden til det krigsherjede landet. NATO Security Assistance and Training for Ukraine (NSATU) skal ha hovedsete i Tyskland. Nato-landene har lovet 40 milliarder euro (470 milliarder norske kroner) i året i støtte. 

NSATU skal også ha en stab i Natos operative hovedkvarter SHAPE i Belgia.

– Der skal Norge bidra med én person allerede fra mandag. Så han er på vei nedover allerede, sier forsvarssjefen.

Et problemstilling som diskuteres stadig mer intenst, er i hvilken grad Ukraina skal få bruke donerte våpen på russisk territorium. Vertslandet Tsjekkia har ingen restriksjoner på hvordan Ukraina kan bruke deres våpen.

– Vi mener at Ukraina selv skal kunne bestemme hvordan de kan bruke dem. Militært gir det mening, og enhver ærlig militær rådgiver vil si det samme. På den andre siden har alle land som gir våpensystemer rett til å velge. Og det er viktig å ta alle aspekter i betraktning, blant annet potensialet for eskalering, sa Tsjekkias forsvarssjef Karel Rehka på pressekonferansen etter møtet.

–Det blir flere øvelser fremover

Norge takket nei til hemmelig ammunisjonsprogram for Ukraina

– Vi må øke produksjonen og utholdenheten