Forsvarssjefen vil ha ærligere tjenesteuttalelser

– Hver og enkelt av oss kan nok gjøre en bedre jobb i å beskrive og være ærlig om potensialet når vi skriver tjenesteuttalelser, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Forsvarets forum på sitt kontor etter sommerferien.

Det går mot en høst, som i likhet med våren og sommeren, vil preges av debatt om mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Kristoffersen mener det er flere grep som kan tas, blant annet når det kommer til tjenesteuttalelsene.

Nyheter

Forsvarssjefene i Norge og Danmark har utvekslet erfaringer om trakasseringssaker

Militært ansatte får årlig en såkalt tjenesteuttalelse, der det skal gå frem hva medarbeideren gjør bra og hva den kan forbedre seg på. Forsvarssjefen mener det er potensial for å bruke tjenesteuttalelsene på en bedre måte, særlig med tanke på medarbeiderens skikkethet for videre karriere i Forsvaret. Disse uttalelsene brukes også som del av vurderingsgrunnlaget til stillinger, forklarer han.

Han har gått gjennom tjenesteuttalelser og sier at han ser at de er veldig like og «vanskelig å lese ut om det er forskjell på folk».

– Hvis ikke vi er ærlige på det, vil ting være vanskelig å fange opp.

Kristoffersen sier at det fremover vil bli en diskusjon knyttet til hvor lenge konsekvenser ved en feil av en medarbeider, skal henge ved den.

Rapport 1. november

– Det har vært en skikkelig tøff runde, synes jeg personlig, sier generalen.

Han sier at han tenkte at arbeidet med mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret var kommet lengre enn de sakene som har vært i mediene de siste månedene tyder på. Fremfor alt betegner han det som en krise for dem som utsettes for det.

Nå gjøres det et større arbeid for å kartlegge sakene, og om de har fått konsekvensene som de burde få. Kristoffersen sier at de har erkjent at det spekteret av virkemidler – som strekker seg fra disiplinær straff, til politianmeldelse, til arbeidsgiversporet– praktiseres ulikt fra avdeling til avdeling.

Nå vil de standardisere reaksjonene mer. Forsvarssjefen sier at Forsvaret særlig får kritikk for to faktorer:

• Informasjonen til den som varsler og blir varslet på
• Konsekvensene hvis det avdekkes kritikkverdige forhold.

Nyheter

Forsvaret: Fornærmede og varslere kan få informasjon om tjenstlig reaksjon

De har bedt om å bli sett i kortene gjennom en ekstern gjennomgang av hvordan varsler håndteres og hvilke reaksjoner de får.

– Det selskapet som har vunnet anbudsrunden er PwC. De ga et veldig solid anbud, veldig solid beskrivelse av hvordan de så på oppdraget, sier Kristoffersen.

De skal starte sin eksterne gjennomgang i august. I hovedsak skal de se på systemet, men skal gå inn på enkeltsaker for å undersøke håndteringen av dem. I en pressemelding skriver Forsvaret at PricewaterhouseCoopers AS (PwC) skal overlevere sin rapport til forsvarssjefen 1. november.

Åpner for å reagere på nytt

– Du sier at det er en kritikk som er kommet, som går på manglende konsekvenser, men er du selv enig i den kritikken?

– Om jeg er enig i at det har vært manglende konsekvenser? Nei, det har jo vært konsekvenser i alle sakene, så alle sakene har fått en konsekvens, enten i form av et varsel omplassering, tap av sikkerhetsklarering, sivil anmeldelse. Det er brukt en rekke konsekvenser, men det har ikke vært gjennomgående behandlet likt fra avdeling til avdeling.

– Så er hver enkelt sak unik, så du kan ikke lage én mal som passer alle, sier forsvarssjefen.

– Er det aktuelt å gå tilbake på noen av de sakene som Forsvaret allerede har konkludert i og gi en ny reaksjon?

– For meg er det aktuelt. Men der får juridisk gi råd. Noen saker er sannsynligvis foreldet, noen saker er egentlig ferdigbehandlet, så er det en juridisk vurdering å for eksempel gå til politianmeldelse der det er brukt disiplinær straff, eller om det er mulig å gå til en arbeidsrettsak hvis det er en dom har vært sånn at det har vært ansett som nok straff og man ikke har brukt hele spennet av virkemidler.

Dersom det er gjort en stor svikt mot de etiske retningslinjene i Forsvaret, er det mulig å både bli dømt sivilt i en sak og få en arbeidsrettssak mot seg, sier han.

– Det går an å gjøre begge deler. Hvis vi oppdager at det ikke er gjort eller ikke vurdert, så kan vi vurdere å gjenopprette de sakene.

Karrierestans og etterlevelse av verdier

I et debattinnlegg om mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret, har Kristoffersen skrevet at:

«Arbeidsrettssaker, omplassering, stopp i karriere og disiplinære reaksjoner er andre virkemidler som kan benyttes både i større grad og mer enhetlig. Vurdering av skikkethet er et arbeidsgiveransvar.»

Meninger

Mobbing og trakassering er som ugress som må lukes hver eneste dag

– Stopp i karriere, hva legger du i det?

– Det er brukt flere ganger. For eksempel har vi kalt hjem folk fra utenlandstjeneste som ikke har oppført seg eller begått brudd på retningslinjer. Det å bli kalt hjem fra utenlandstjeneste, betyr jo at du blir fratatt den stillingen du har der og blir omplassert i en annen stilling.

Han nevner også at andre er blitt omplassert internt i Forsvaret, fra sjefsstillinger til mer administrativ stabstjeneste. I tillegg skal utnevnelser av toppledere, fra oberst og kommandør, og høyere, gjennom et karriereråd i forsvarsgrenen de tilhører. De karriererådene er bredt sammensatt og skal gjøre en kvalitativ vurdering, forklarer Kristoffersen.

– Råd som også ser på alt det som ikke kan måles, det jeg vil kalle «etterlevelse av verdiene våre»: Respekt, ansvar og mot, og holdninger, etikk og ledelse, sier Kristoffersen.

Det skal gi en helhetlig vurdering av om kandidater skal oppfordres spesielt til å søke eller skal «få en melding om at man ikke skal søke videre».

– Så hvis du har gjentatte alvorlige saker som folk kan komme frem med i det rådet, så vil jo det bety noe for vedkommendes karriere også.

– I en av sakene er det en oberst som har fått flere varsler mot seg, og som har fått en skriftlig advarsel, som ifølge NRK gikk ut i juli. Blir en sånn advarsel med i en vurdering fremover da, eller forsvinner den på utgangsdatoen?

– Jeg ønsker ikke å kommentere disse enkeltsakene som har vært fremme i NRK, sier Kristoffersen.