Forsvaret: Fornærmede og varslere kan få informasjon om tjenstlig reaksjon

– Vi har sett i flere saker at det har vært gitt en reaksjon, men at det har vært en antakelse om at ingen reaksjon er blitt gitt, sier oberstløytnant Michael Baas Bottenvik-Hartmann til Forsvarets forum. Han jobber med problematikken rundt mobbing og seksuell trakassering, såkalt MOST, til daglig.

Siden VG i mai skrev om soldaten Julie Sandanger som ble snikfilmet i dusjen av en av sine overordnede, har flere alvorlige saker om seksuell trakassering og andre overtramp blitt omtalt. NRK har blant annet skrevet om en ansatt som ble presset av en overordnet om å lyve for ham til politiet, om skvadronsjefen Line Svingen som ble avsatt og om en bataljonsjef som gjentatte ganger oppførte seg upassende mot flere kvinner.

Les også:

Militært kvinnelig nettverk med opprop mot varslingshåndtering av seksuell trakassering

I noen av sakene er det blitt løftet at den som har varslet om forholdene eller den som er fornærmet i sakene, ikke får vite hvordan saken har endt.

Gjennomgang av lovverket

Det har vært en oppfatning i Forsvaret om at tjenstlige reaksjoner er personlige forhold, og at informasjon om dem dermed er underlagt taushetsplikt. Etter en gjennomgang av lovverket har Forsvaret kommet til at det er mulig å informere om for eksempel refs, går det frem av et brev fra HR-direktør i Forsvaret, Tom Simonsen.

Brevet om at tjenstlige reaksjoner kan informeres om, ble 1. juli sendt til Etterretningstjenesten, Forsvarets fellestjenester, Forsvaret høgskole, Forsvarets logistikkorganisasjon, Forsvarets operative hovedkvarter, Forsvarets personell- og vernepliktsenter, Forsvarets sanitet, Forsvarsstaben, Heimevernet, Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret.

– Kort fortalt kan det informeres om at det er gitt tjenstlig reaksjon, hva den er og hjemmelsgrunnlaget, sier oberstløytnant Bottenvik-Hartmann. Det kan dog være noen unntak dersom det inneholder informasjon som er gradert for forsvarsformål.

Taushetsplikt knyttet til tjenestelige reaksjoner mot offentlige tilsatte er særskilt behandlet i forvaltningsloven §13 og Rettleiar til offentleglova, skriver Simonsen.

«Det innebærer at det faktum at en offentlig tjenesteperson er ilagt en tjenesterelatert reaksjon, hva reaksjonen var og den direkte årsaken ikke er underlagt taushetsplikt og således kan meddeles den fornærmede eller varsler uten unødig opphold», står det i brevet.

Det er den fornærmedes foresatte som har ansvar for å informere.

Ytterligere informasjon, som omhandler bakgrunn og vurderinger knyttet til handlingen og reaksjonen vil være underlagt taushetsplikt, så fremt det kan si noe om tjenestepersonens personlige karakter, står det.

Tiltak etter rapport

23. juni leverte forsvarssjef Eirik Kristoffersen en foreløpig rapport til forsvarsminister Bjørn Arild Gram om sakene som er omtalt i mediene de siste ukene og månedene.

I den rapporten er det skissert flere tiltak for å forbedre og styrke Forsvarets varslingssystem, deriblant:

• Bedre ivaretakelse av varsler, den som blir varslet på og andre involverte – blant annet med oppfølging og informasjon underveis i behandlingen, og i etterkant.
• Helhetlig vurdering av bruken av reaksjoner og sanksjoner, og sikre at reaksjonen står i forhold til alvorlighetsgraden i saken.
• Øke kompetansen hos dem som skal behandle varslingssaker.

Ønsker du å fortelle om mobbing, seksuell trakassering eller overgrep i Forsvaret? Du kan ta kontakt med Forsvarets forums journalister gjennom gjennom tradisjonelle eller krypterte kanaler.

Sunniva Berggreen Kaalaas: e-post: sbk@fofo.no, mobil/Signal: 412 14 776