Jeg kan fint snakke om problemer, men er mer opptatt av å løse dem

«En HV soldat ser ikke vanskeligheter i enhver oppgave, men en oppgave i enhver vanskelighet».

– Mons Haukeland, sjef Heimevernet 1946-1958. 

Pensjonert kommandørkaptein Johan Bergh har skrevet et tilsvar på en kronikk der jeg kommenterte boken «De flinkeste slutter» av André Mundal. 

Takk for utfordringen. Jeg leser essensen i tilsvaret som at ledere i Forsvaret, inkludert meg selv, ikke tør å bruke ordet problem og at Johan Bergh mener at de flinkeste faktisk slutter.

Jeg er enig med Johan Bergh i at jeg, og mange med meg, bruker ordet «utfordringer» fremfor «problem» om vanskelige saker som skal løses. 

Hele lederutdanningen i Forsvaret handler om å finne løsninger på ofte vanskelige og sammensatte situasjoner. Alle våre planprosesser tar utgangspunkt i å finne kjernen i oppdraget, og deretter den beste måten å løse det på. 

Meninger

De flinkeste slutter – et tilsvar til forsvarssjefen

Gjerne i møte med en fiende som ikke ønsker at vi skal lykkes og som har sine egne planer for at vi skal mislykkes. Følgelig får vi ledere og mennesker i Forsvaret som er løsningsorienterte fremfor problemfokuserte. Som i sitatet fra Mons Haukeland, Heimevernets far.

Det betyr ikke at vi ikke har problemer. 

Beholde enda flere

Ett av problemene vi har er hvordan vi skal beholde enda flere av de flinke folkene vi har i Forsvaret fremover. Det problemet er ikke Forsvaret alene om, men siden vi i stor grad utdanner våre folk selv, så smerter det ekstra når flinke folk med god kompetanse slutter i Forsvaret.

Vi har god forskning på sluttårsaker i Forsvaret. Allikevel mener jeg at det største og mest konkrete problemet vi har idag er mangelen på avklaring om pensjon for forsvarsansatte. 

Denne manglende avklaringen har vært en verkebyll over flere år. Heldigvis er det stor politisk enighet om å finne en løsning og jeg ser frem til å få denne avklaringen.

Meninger

Mange av oss har kjent følelsene av avmakt i et uoversiktlig system

Diskusjonen om at det er de flinkeste som slutter, og dermed indirekte at vi som ikke er så flinke blir, er etter min mening en avsporing. Forsvaret har flinke folk. Flinke folk som blir og flinke folk som slutter. 

Det aller største tallet på de som slutter er våre vernepliktige som er ferdig med førstegangstjenesten. De gjør alle en viktig jobb, men vi beholder dem bare i aktiv tjeneste en kort periode før de dimitterer. Så starter vi på nytt, hele tiden. Forsvaret produserer kontinuerlig kompetanse.

Lave utdanningskull

I 2023 var det i underkant av fem prosent av våre ansatte som sluttet, disse skulle jeg selvsagt ha beholdt i en tid med økt satsning på Forsvaret. Samtidig er offiserer og befal fortsatt vernepliktige til de er 55 år. 

Forsvaret har dermed all mulighet til å beholde deres kompetanse som reservister. Da jeg begynte i Forsvaret var det et poeng at flere av oss skulle slutte, nettopp for å fylle det store mobiliseringsforsvaret vi hadde.

Det er mange årsaker til at personellsituasjonen er som den er i 2024. En viktig årsak er svært lave utdanningskull på krigsskolene over lang tid. Derfor øker vi utdanningen betydelig nå, men å ta igjen et etterslep over ti år tilbake i tid er vanskelig. 

Uansett, vi i Forsvaret har god forståelse for årsaker til at folk slutter, vi kjenner problemstillingene og vi tar tak i utfordringene. Jeg kan fint snakke om problemer, men er mer opptatt av å løse dem. 

Sammen med alle de flinke folkene i og utenfor Forsvaret. Derfor er jeg trygg på at vi kommer til å lykkes med den historiske satsningen som nå skjer i Forsvaret.

Les også: 

Bedre arbeidsvilkår for norske Litauen-soldater