Meninger
VERNEPLIKTIGE: Flere unge har de siste månedene fortalt i media om hvordan drømmen om førstegangstjenesten har blitt knust, som følge av manglende sikkerhetsklarering. Det er rom for forbedring, skriver forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Bildet er tatt på Terningmoen leir i april 2024.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum.
Vi må kommunisere bedre med vernepliktige
Vi rekrutterer godt, men Forsvaret har dessverre ikke plass til alle som ønsker det. Forsvaret har også et ansvar overfor alle de som ikke blir kalt inn. Det ansvaret har ikke blitt fulgt godt nok opp.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Media har satt søkelys på hvordan unge motiverte mennesker blir møtt av regelverk og prosedyrer for sikkerhetsklarering i Forsvaret. Sakene har også vist manglende oppfølging av, og kommunikasjon med, unge mennesker med det som kalles «tilknytning til andre stater.»
Forsvaret går nå gjennom sine rutiner og det er opplagt at det er rom for forbedring.
Sikkerhetsklarering er bare én av flere faktorer som blir vurdert når mennesker i vernepliktig alder kalles inn til tjeneste i Forsvaret. Andre faktorer er eksempelvis helse, motivasjon, fysisk form og grunnlag for fritak, for å nevne noen.
Hvert år kaller Forsvaret inn færre enn én av seks unge kvinner og menn til førstegangstjeneste. Det betyr at det er flere enn 50.000 unge som ikke blir kalt inn hvert eneste år.
Antallet som blir kalt inn baserer seg på størrelsen på Forsvaret, inkludert behovet for reservister blant annet i Heimevernet.
Oppdatert løsning
Forsvaret har startet et arbeid med å se på helheten i den norske verneplikten. Det er høyst relevant i lys av den vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren, men også vår plikt ettersom vi erfarer uheldige sider ved dagens praktisering.
Flaggmester Per-Thomas Bøe skal lede arbeidet med en oppdatert og helhetlig fremtidsrettet løsning for vernepliktige. Fra de er klare til å fylle ut sine personopplysninger det året de fyller 18, til de er ferdig med verneplikten i en alder av 44 år for menige soldater.
Forsvaret trenger en slik gjennomgang. Vi må være trygge på at kravene som stilles er realistiske, svarer ut Forsvarets behov for kompetanse og oppleves rettferdige og relevante.
Vi må kommunisere bedre med vernepliktige før, under og etter førstegangstjeneste. Vi må også ha oppdatert informasjon om den sivile kompetansen mennesker i vernepliktig alder opparbeider seg og som er relevant for Forsvaret.
Vi må kort og godt videreutvikle måten hele verneplikten praktiseres på i Norge i 2025.
Må forbedre oss
De aller fleste inne til førstegangstjeneste opplever den meningsfull, og et stort antall ønsker å fortsette i Forsvaret. Allikevel får jeg jevnlig tilbakemeldinger på at enkeltindivider opplever mangelfull informasjon og oppfølging, samt uklarheter for hvorfor noen blir kalt inn og andre ikke. Her skal vi bli bedre.
Vi rekrutterer godt, men Forsvaret har dessverre ikke plass til alle som ønsker det. Forsvaret har også et ansvar overfor alle de som ikke blir kalt inn. Det ansvaret har ikke blitt fulgt godt nok opp.
Jeg ser frem til en helhetlig gjennomgang. Som resultat forventer jeg at Forsvaret, i løpet av første halvår 2025, bedre kan forklare hva det å være vernepliktig i 2025 egentlig betyr – i sin helhet. Unge mennesker som blir kalt inn må forstå hvorfor akkurat de ble kalt inn.
På samme måte må Forsvaret evne å forklare seg overfor de som ikke fikk innkalling. Sakene om manglende svar på klarering er ett eksempel, av flere, på at vi må forbedre oss og systemet vårt.