Blir det en realitet, så kan det bli hyppigere utskiftninger i gruppen militære embetsmenn, som gjelder gradsnivåene generalmajor, kontreadmiral eller høyere.
Det gjelder også for jobben som forsvarssjef, noe Eirik Kristoffersen er positiv til.
– Jeg tenker jo at det er en god løsning, spesielt nå når plikten til å fratre er borte, sier han.
Han har straks vært forsvarssjef i fem år, men 56-åringen kan, slik det er nå, bli sittende en god stund til.
Ønsker forutsigbarhet
Selv om han er tilhenger, så er Kristoffersen opptatt av det blir utredet på en helhetlig måte. I høringsinnspillet fra Forsvaret mener de forslaget fremstår som mangelfullt utredet.
Tips oss!
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
– Hvis du for eksempel blir sjef for Sjøforsvaret i seks år, så hva gjør du når du er ferdig med de seks årene? Og hvor fleksible løsninger har vi i forhold til å gjenbruke flaggoffiserer som har vært på åremål i en annen stilling senere? spør han seg.
I forslaget har Forsvarsdepartementet skissert at åremålene skal vare i seks år, men at det bør fastsettes i en forskrift.
FD har drøftet i forslaget at åremål kan bli forlenget, eventuelt kan konkurrere seg til en annen stilling eller at det legges opp til en praksis der ansatte kan få en sivil retrettstilling når åremålet går ut.
Kristoffersen sier utfordringen for Forsvaret i dag ikke er at folk sitter for lenge, men for kort i stillinger.
– Mer forutsigbarhet med åremål hadde vært bra for Forsvaret. Så må mange ting rundt dette avklares.
LEDERE: Om det innføres åremål på stillinger, vil ledere som sjef for militærmisjonen i Brussel, generalløytnant Rolf Folland, og sjef for Luftforsvaret generalmajor Øivind Gunnerud sitte i et begrenset antall år i stillingene.Foto: Joel Nziza, Forsvarets forum
Dette er en av flere ting Forsvarsstaben ser på rundt personell om dagen.
– Så både innenfor åremålsstilling på sjefer, innenfor konsekvenser av høyesterettsdommen på pensjon, og konsekvenser av at plikten til å fratre blir borte, er jo store spørsmål rundt personellforvaltning i Forsvaret, sier Kristoffersen.
Fleksibilitet
Spesielt hva som vil skje når plikten til å fratre ved 60 års alder er borte, kan gi utfordringer.
– Hvis åremålet går ut når du er 52 år, og så skal du jobbe til du er 70, fordi at plikten til å fratre er borte, så er det jo spørsmål om hvilken fleksibilitet som finnes i systemet.
Kristoffersen trekker fram at mens det personell i staten for øvrig gjerne returnerer til jobben de hadde tidligere, så beveger ansatte i Forsvaret seg enten sidelengs eller oppover på karrierestigen.
– Hvis du får flere på åremål som velger å stå lengre, så må du kanskje ha større fleksibilitet i hvordan du bruker offiserene også i fremtiden, påpeker han.
