Snakk om ukultur, ikke ugress

Som tidligere yrkesoffiser (major) har jeg fulgt nøye med i det som kalles «varslingsskandalene» i Forsvaret.

Det jeg har sett, hørt og lest har gjort meg både trist, oppgitt, forbannet og ikke minst opprørt. Både av selve «innholdet» i sakene og ikke minst måten de er blitt håndtert på. Eller for å være mer presis: ikke er blitt håndtert.

For når sakene begynte å komme som «perler på en snor» fra særlig NRK, så kom Forsvaret og forsvarsledelsen fort på bakbeina og måtte tåle relativt hard kritikk innledningsvis. De ble både defensive og forsiktige i sine uttalelser. Trolig fordi dette også er et juridisk minefelt. Kritikken kom primært «utenifra». Forsvarssjefen beskrev dette etter hvert som en (tillits)krise.

Reaksjonene eskalerer

Etter å ha ytret meg i til dels svært kritiske ordelag i flere innlegg på LinkedIn om både sakene og måten de (ikke) var blitt håndtert på, ble jeg invitert til et møte med forsvarssjef Eirik Kristoffersen i Myntgata 1, fredag 8. juli. Det ble et oppklarende og givende møte.

Jeg var der tydelig på at nå måtte han og resten av forsvarsledelsen «ta tilbake initiativet» og begynne «striden» mot det han da kalte «den indre fienden».

Debatt:

Det er ikke bra at militære sjefer opptrer «politisk korrekt»

Ikke vet jeg, men uken etter kom det en rekke ut- og innspill knyttet til det vi vel kan kalle dette «sakskomplekset».

Tirsdag 12. juli kom forsvarssjefen med et innlegg i Forsvarets Forum: « Mobbing og trakassering er som ugress som må lukes hver eneste dag».

Torsdag 14. juli skrev kaptein og kompanisjef Simen Berge Størkersen et særdeles kraftfullt innlegg på NRK Ytring kalt «Liv og lære». Her irettesetter han blant annet forsvarsledelsen for å bytte ut «nulltoleranse» med «nullvisjon».

Fredag 15. juli svarte viseadmiral og sjef Forsvarsstaben Elisabeth Natvig på dette innlegget på NRK Ytring. Tittel: «Å lære for å bli bedre». Her «legger hun seg flat» og erkjenner at de nærmest har sviktet – sitt oppdrag.

Samme dag ble et innlegg fra fagforbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL) lagt ut på Forsvarets Forum. Tittelen var: «NTLs tillitsvalgte fraråder som hovedregel medlemmer å varsle om kritikkverdige forhold». Her er de klokkeklar på at det vi står overfor er en ukultur. Som må «bekjempes».

Denne fredagen ble «avsluttet» med en debatt på Dagsnytt 18 med nevnte kaptein Størkersen, forsvarssjefen, leder i Befalets Fellesorganisasjon (BFO) Jens Jahren og den kvinnelige offiseren som var den første som varslet og lot seg intervjue på NRK, Kristine Solhaug. Den enkelte får gjøre seg opp sin egen mening om hvem som kom «best ut» der.

Uken etter, tirsdag 19, juli, ble et innlegg fra sjef Stabsskolen oberst Arvid Halvorsen publisert på Forsvarets Forum. Tittelen var «Forsvaret har ikke bruk for deg» og var en respons på kaptein Størkersen sin forundring over at tausheten fra de midlere offisersjiktet nærmest var rungende.

En noe utvidet versjon av innlegget ble (ikke overraskende) publisert tirsdagen etter (26 juli). Tittelen var da: «Forsvaret er i en tillitskrise». I denne kronikken var obersten av ukjente årsaker mer personlig og skrev blant annet: «Jeg sitter igjen med en følelse av stor skuffelse og skam».

Følelser og språk

At oberst Halvorsen (nå) er personlig liker jeg selvsagt. Da dette ikke bare berører, men opprører mange av oss. Det handler om følelser. På alle plan og på alle nivåer.

For i min verden (som forfatter og ledelsesrådgiver), så snakker vi her om grove brudd på verdier, normer, moral og for så vidt «folkeskikk». Og da kommer vi ikke utenom dette med følelser.

Debatt:

Er ukulturen i Forsvaret årsaken til at varsling ikke fungerer?

Derfor overrasker det meg at innleggene fra både forsvarssjefen og sjef Forsvarsstaben nærmest er fritt for det vi kan kalle «følelses-ord». I stedet leser jeg inn i innleggene at her har trolig jurister vært med på å gi innspill. Innleggene er det jeg vil kalle saklige, men ikke så personlige.

For når en skriver om «kritikkverdig oppførsel» og ikke «uakseptabel adferd», så lurer jeg.

Jeg lurer også på hvorfor en bruker «inntrykk (av)» i stedet for «opplevelse (av)? Jeg for min del får ikke inntrykk, men reaksjoner og følelser basert på det jeg opplever blir sagt eller gjort.

Jeg håper derfor at i kommende uttalelser fra forsvarsledelsen, så bruker de litt mer «folkelige og emosjonelle» ord og uttrykk. Som oberst Halvorsen gjorde.

De fleste er sterkt berørt av det de ser, leser og hører, og da må hele «følelsesregisteret» tas i bruk. Følelser og kultur er på en måte to sider av samme sak

Veien(e) videre

Jeg vil anbefale Forsvarssjefen og Forsvarsledelsen til å vurdere følgende spor:

Språksporet. Kutt nullvisjon. Bruk nulltoleranse. Snakk om ukultur og ikke ugress. Vær personlig og bruk «følelses-ord».

Det juridiske sporet. Pass på at dette ikke trumfer særlig dette med språk og konsekvenser. «Vurdering av skikkethet er et arbeidsgiveransvar».

Det personellmessige sporet. Ivareta både de som varsler og de omvarslede. Men fremfor alt: ivareta verdien og kulturen. Altså fellesskapet.

Etikksporet. Fra Store Norske Leksikon: «Etikk (fra gresk ethos, sedelig) eller moralfilosofi er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg»». Kjør etikksamtaler og etikksamlinger. Med fokus på konsekvensetikk.

Verdisporet. Fyll RAM (respekt, ansvar og mot) ved felles innhold og få det inn i tjenesteuttalelsene.

Kompetansesporet. Sørg for at alle nåværende og kommende ledere i Forsvaret også gjøres i stand til å fylle arbeidsgiverrollen i lederrollen. Det må være obligatorisk opplæring og trening og det bør være minst mulig digitalt. Forsvarets Høgskole må få dette inn på særlig Stabsskolen og masterutdanninger.

Les også:

Ikke i mitt lag!

Konsekvenssporet. Ansvar må gjøres gjeldene. Også på nivåene over dersom de ikke gjør jobben knyttet til konsekvenser ved overtramp og uakseptabel adferd.

Læringssporet. Sett av tid til kontinuerlig «evalu-læring». Som ikke er rapporter og statistikker, men dialogbasert erfarings- og kunnskapsdeling. Gå fra enkeltkretslæring (reparere feilen) til dobbeltkretslæring (hvorfor oppstod feilen). Kopier gjerne Hærens «Ikke i mitt lag»- program inn i hele Forsvaret.

Noen personlige betraktninger på tampen

Som tidligere yrkesoffiser tok jeg to ordrenekter og ble truet med rettssaker og disiplinære forføyninger. Jeg stod i det.

Jeg fikk et helsideoppslag i Dagbladet i 1991 da jeg som reaksjon på at Stortinget for all fremtid fjernet muligheten for å gjeninnføre dødsstraff i krig, sa at jeg som offiser trolig vil skyte en forræder som var årsak til at ti av mine soldater var blitt drept i et bakhold. Hen risikerer kun fengsel. Jeg stod i det.

Jeg stod frem på forsidene i både Nordlys og Harstad Tidene som rep-kompanisjef etter en svært omfattende NATO-øvelse og kalte dette for «Norges dyreste telttur». Vi løsnet ikke et eneste «skudd» på den øvelsen, men byttet leir åtte ganger. Vi ble rett og slett brukt som «brikker i et spill». Jeg fikk ris av forsvarstoppene og ros av soldatene for å stå opp for dem. Jeg stod i det.

Jeg stod i dette fordi jeg stod for det. Og for dem jeg ledet og var ansvarlig for. «For alt vi har. Og alt vi er».

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg alltid har sagt i fra «oppover». Da som nå. I 1998 kom jeg til et veikryss der mine faglige meninger ikke ble verken etterspurt, respektert eller akseptert. Når jeg som offiser ikke opplevde ytringsrommet og dermed handlingsrommet «stort nok», og hadde som jobb å sloss og eventuelt dø for ytringsfriheten, så var valget egentlig veldig enkelt. Men samtidig veldig tungt. Jeg sluttet på dagen.

Så det at ansatte i Forsvaret ytrer seg, må sees på som RAM i praksis. Selv om en er fullstendig uenig eller «rammes av kritikken». Det krever ekstremt mot og ansvarsfølelse for å tørre å tale «Rom midt i mot». Eller å varsle.

Avrunding

Det at både NTL og representantene for soldatene sier at det ikke nytter å varsle, kan kun endres ved et STEIHARDT FOKUS, UTSTRAKT KONSEKVENSLEDELSE og ikke minst UTHOLDENHET.

For å kunne «nedkjempe» disse interne ukulturene, så må det «avanserte og treffsikre våpen til». De to beste er: kompetanseoppbygging og konsekvensledelse.

Kombinasjonen er nærmest uslåelig. I alle fall over tid. Da blir det nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering. I praksis.