Fikk E-tjenestens fortjenstmedalje

Kjetil Anders Hatlebrekke har mottatt Etterretningstjenestens fortjenstmedalje for sin mangeårige innsats i de hemmelige tjenestene. Dette er første utdelingen av fortjenstmedaljen til et medlem av E-tjenesten offentliggjøres.

Saken ble først omtalt av Aftenposten.

Hatlebrekke har erfaring fra operativ tjeneste fra Balkan, Midtøsten og Afghanistan. Nå er han fagdirektør i E-tjenesten. Utmerkelsen begrunnes hovedsakelig med hans arbeid med forskning og formidling.

Les også: Slik avslører du spioner på jobb

«Fagdirektør Kjetil Anders Hatlebrekke har bidratt særdeles godt til utviklingen av etterretningsfaget internasjonalt og fagforståelsen i Etterretningstjenesten», står det i juryens begrunnelse.

Hatlebrekke har skrevet den anerkjente fagboken «The Problem of Secret Intelligence», og har bidratt til utviklingen av Forsvarets utdanning innen etterretning.

Støy

Et av Hatlebrekkes poenger i boken er etterretningstjenestenes problemer med det han kaller støy. Det vil si all den informasjonen som finnes og som gjør det vanskelig for etterretningsorganisasjoner å fange opp det som er relevant for å oppdage reelle trusler.

– Utfordringen er sjeldent for lite data. I de aller fleste tilfellene er det informasjonsoverflod og farten data deles i, som er problemet. Dette gjør det vanskelig for Etterretningsorganisasjoner å identifisere nye trusler, sier Hatlebrekke.

Et eksempel er etterretningen i forkant av 11. september 2001. USA hadde informasjon om at terrorister planla angrep i USA og at kapring av fly kunne inngå i et slikt angrep. Likevel ble det ikke satt inn tiltak for å forhindre terroren.

Hatlebrekke mener at noe av årsaken var at man ikke hadde sett liknende angrep tidligere. Trusselen utfordret dermed vanetenkningen, og den ble vanskelig å akseptere.

– Du har induksjonsproblemet: Troen på at fremtiden blir som fortiden, sier han.

Paradoks

Induksjonsproblemet er kjent fra vitenskapsfilosofien. Vitenskapen baserer seg på hva man kan observere, og må derfor alltid forhold seg til ting som har skjedd tidligere. Men man kan aldri være hundre prosent sikker på at det som har skjedd før vil skje skje igjen.

Men det en etterretningsorganisasjon derimot kan være helt sikre på, er at truslene er i konstant endring. Det er denne endringen gode etterretningstjenester prøver å avdekke, mener fagdirektøren.

Les også: Spiondrama fra virkeligheten

Etterretningstjenester skal ifølge Hatlebrekke være i stand til å identifisere hva som har skjedd og som skjer, hva som kan skje i fremtiden, og hvordan de politiske, strategiske og operasjonelle valg våre beslutningstakere tar, kan komme til å påvirke motpartens beslutninger og handlinger. Innenfor etterretning kalles det Complexities.

– For å forstå Complexities må etterretningstjenester beherske vitenskapen, samtidig som de er i stand til å bevege seg over i kunsten. Etterretning som kunst kan forstås som det å tenke bortenfor formallogikken. Mange ville nok kalle det kreativitet, sier han.

Mer åpenhet

Etterretningsvirksomhet foregår i hemmelighet, men selv om hemmelighold er helt nødvendig, mener Hatlebrekke at overdrevent hemmelighold kan påvirke etterretningskulturer i så stor grad at det negativt påvirker fordelingen av etterretninger og dialogen med beslutningstakere og oppdragsgivere.

– Denne dialogen er viktig av mange årsaker. En av dem er at det noen ganger kan være vanskelig å identifisere etterretningssuksesser. Rett og slett fordi fraværet av uønskede hendelser skyldes gode etterretninger og de mottiltakene beslutningstakerne iverksetter. Altså at det kan se ut som om etterretningstjenester tok feil fordi de i utgangspunktet hadde rett. Det er etterretningens paradoks: Når en etterretningstjeneste har god dialog med en beslutningstaker som iverksetter mottiltak, så vil den varslede trusselen ikke materialisere seg, sier Hatlebrekke.

Derfor mener fagdirektøren at etterretningsorganisasjonen kan ha fordel av å vise mer åpenhet.

– Hemmelighold er ikke noe absolutt begrep. Hvis en etterretningsorganisasjon har suksess, er det noen ganger betimelig at befolkningen får vite det, sier han.

Lokal kunnskap

Hatlebrekke understreker at lokal kunnskap er nødvendig for operasjoner i felt, og illustrerer med et tilfelle fra egen erfaring, der han måtte bevege seg fra et området til et annet i et fremmed land..

– Det var en udramatisk hendelse, fordi jeg visste hva jeg kunne og ikke kunne kontrollere. Folk som klarer seg, gjør det fordi de vet hvor de er. De har en kulturell forståelse og vet hva de ikke skal gjøre. Du må kunne alt fra den rådende politiske situasjonen til stedets historie, sier han.

Kjennskap til lokal religion og skikker, gjorde at han avverget det som potensielt kunne vært vanskelig situasjon. Han var vennlig mot lokalbefolkningen, og lånte bort telefonen sin. Resultatet var at Hatlebrekke fikk overnatte i en lokal bolig.

– Jeg fikk beskyttelse fordi de opplevde meg som ufarlig, forteller etterretningsoffiseren.

Juryens begrunnelse:

Dette skriver juryen i sin begrunnelse for å tildele Hatlebrekke E-tjenesten fortjenstmedalje:

«Fagdirektør Kjetil Anders Hatlebrekke har bidratt særdeles godt til utviklingen av etterretningsfaget internasjonalt og fagforståelsen i Etterretningstjenesten. Hatlebrekke har på en imponerende måte kombinert sin operative erfaring i inn- og utland med sin akademiske kunnskap. Det håndfaste resultatet er boken «The Problem of Secret Intelligence» som har fått stor internasjonal anerkjennelse og er kjøpt inn av 600 biblioteker over hele verden. Etterretningsledere som Michael Chertoff og Mark Lowenthal anbefaler boken på sitt sterkeste.I tillegg til boken, foredrar Kjetil aktivt, både nasjonalt, tverrsektorielt og internasjonalt og er dermed kanskje den viktigste norske stemmen i utviklingen av etterretningsfaget. Hatlebrekkes innsats for etterretningsfaget og boken hans er derfor et svært viktig bidrag til at vi har et fullverdig etterretningsfag i Norge.»