Nyheter:

Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten fotografert på Lutvann leir. Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten fotografert på Lutvann leir. Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum

Forsker mener sikkerhets­tjenestene må jobbe tettere

Mandag presenter E-tjeneste, PST og NSM sine trusselvurderinger sammen for første gang.

Publisert Sist oppdatert

– Det faktum at de tre tjenestene ikke en gang klarer å lage en felles ugradert trusselvurdering vitner om nettopp disse utfordringene. At de i det minste lanserer samtidig er et fremskritt, men det er langt igjen, skriver Karsten Friis, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), i en e-post til Forsvarets forum.

Mandag 8. februar legger Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Forsvarets e-tjeneste og Norsk sikkerhetsmyndighet (NSM) frem hver sin gjennomgang av trusselbildet mot Norge. Det er første gang de tre tjeneste legger frem vurderingene sine sammen, selv om hver enkelt av dem har sin individuelle vurdering.

Kronikk: God etterretning er gull verdt

Friis mener at de forskjellige sikkerhetstjenestene må jobbe tettere sammen.

– De norske sikkerhets- og etterretningstjenestene har styrket samarbeidet de senere år. Men de er langt fra i mål. Trusselbildet utfordrer mandatene deres, det er ofte uklart hva som er innenriks (PST/NSM) og utenriks trusler (E-tjenesten). PST er alt for begrenset av et komplekst lovverk – de trenger trolig en egen lov. De trenger også å styrke etterretningssiden. I dag er de litt for «polititunge», skriver Friis.

Avslørte svakheter

Forskeren, som har sikkerhet og forsvar som sitt spesialområde, mener at E-tjenesten er for tett knyttet til Forsvaret og forsvarssjefen. Han tror at det kan være en bedre løsning å legge tjenesten direkte under Forsvarsdepartementet (FD).

– Det gjør samarbeid med UD og justissiden til tider krevende. Man bør vurdere å flytte den rett under FD som en etat, og kanskje gi det en sivil sjef på sikt. FD kan også bli en bedre faglig leder av tjenesten, skriver han.

Forvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) mener at det ikke er behov for å endre organisasjonen av E-tjenesten.

Spørsmålet om styring og organisering av Etterretningstjenesten ble sist vurdert i arbeidet med ny etterretningstjenestelov, som nylig trådte i kraft. Man fant i denne forbindelse ikke grunn til å gjøre endringer i dagens system. FD har en særlig rolle i styring og kontroll med Etterretningstjenesten, skriver Bakke-Jensen i en e-post til Forsvarets forum.

Kina og klima

Karsten Friis tror ikke årets trusselvurderinger vil være veldig forskjellige fra fjorårets.

– Jeg tror det vil ligne på de siste år: Trusler i det digitale rom fra Kina og Russland primært, spionasje mot norske virksomheter, og noe terror, sier han.

– Er det noen trusler som du mener har blitt mer alvorlig i løpet av det siste året?

– Det måtte være om pandemien har hatt noen betydning. Den har avslørt visse beredskapsmessige svakheter, slik som avhengighet av internasjonale leveransekjeder – som kan endres i forbindelse med krise.

Friis mener den største sikkerhetstrusselen mot Norge på sikt ligger i øst. Kinas økonomisk vekst er blitt fulgt opp av opprustning og modernisering av forsvaret. Landet er også blitt mer aktivt og selvhevdende på den internasjonale arenaen.

Les også: Norsk forsvarstopp demper skrekkbildet av Kina og Russland

– Kinas vekst og hardere linje internasjonalt, basert på en mer autoritær utvikling hjemme, er en den desidert største trusselen mot frihet og demokrati på sikt. På kortere sikt er det russiske ustabile politiske systemet – kombinert med mye våpenmakt – en risiko. Begge land bruker en rekke virkemidler for å oppnå sine målsetninger, skriver Friis.

I tillegg tror statsviteren at klimaendringene vil kunne påvirke trusselbilde.

– Klimaendringer har også indirekte effekter på trusselbildet i form av mulig mer kamp for ressurser og økt migrasjon, skriver han.