FSA og NSM får kritikk fra EOS-utvalget

Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) får kritikk på henholdsvis to og tre punkter i Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenestes årsmelding for 2020.

Etterretningstjenesten slipper unna kritikk i årets rapport, og utvalget har ikke funnet tegn på at E-tjenesten har gått utover sine fullmakter, eller krenket rettighetene til noen.

Både NSM og FSA kritiseres for lang saksbehandlingstid i en klagesak og manglende innsyn i ulike klareringssaker. I en sak skal det ha gått mer enn fire år fra klareringsprosessen startet til NSM fattet sin endelige avgjørelse.

Lang behandlingstid skaper også problemer for vernepliktige. I november skrev Soldatnytt om gardisten Vegard som enda ikke hadde fått klarering etter ti måneders tjeneste. Les saken her.

Begge instansene får også kritikk for å ha nektet en klager innsyn i faktaopplysninger som var ført ned i et internt dokument, samt å ha pålagt klageren taushetsplikt under straffansvar for opplysninger de selv hadde levert til klareringsorganet. I en annen sak fikk en klager rettighetene sine krenket da NSM gjorde om en klareringsavgjørelse fra konfidensielt til ingen klarering på feil grunnlag, konkluderer utvalget.

Etterretningstjenesten slipper unna kritikk i årets rapport, og utvalget har ikke funnet tegn på at E-tjenesten har gått utover sine fullmakter, eller krenket rettighetene til noen.

I rapporten for 2019, som ble lagt i fjor, fikk E-tjenesten kritikk for å ikke ha opplyst om et nytt verktøy: Les saken her.

Også PST får kritikk

Også Politiets sikkerhetstjeneste kritiseres av utvalget. Risikoen ved informasjonsutlevering om en norsk borger til en samarbeidspartner ble ikke vurdert av PST, skriver EOS-utvalget.

Informasjonsutvekslingen skjedde blant annet fordi Politiets sikkerhetstjeneste (PST) selv etterforsket vedkommende. PST hadde vurdert i sitt interne risikovurderingsskjema at det var lite sannsynlig at informasjonsdelingen ville få negative konsekvenser for personen, siden han allerede satt fengslet da delingen skjedde.

Det er ikke EOS-utvalget enig i. De mener risikovurderingsskjemaet ikke synliggjorde at PST hadde gjort en helhetlig vurdering, som var nødvendig nettopp fordi personen satt fengslet.

Ifølge utvalget satt nordmannen fengslet i et land der det er risiko for at menneskerettighetene ikke blir respektert.

Les også: Hæren begrenser nærkamptrening. Usikker på om personellet har god nok forsikring.

Et kvart århundre

Utvalget innrømmer at kontrollvirksomheten har vært mindre omfattende enn planlagt det siste året, på grunn av koronapandemien. EOS-utvalget fyller 25 år i 2021 og har levert 25 årsmeldinger og elleve særskilte meldinger til Stortinget, sist i form av en melding om graderte opplysninger i Frode Berg-saken.

Ifølge årsmeldingen har de mottatt til sammen 627 klager, opprettet 474 saker på egen hånd, gjennomført 591 inspeksjoner og hatt 458 møter siden 1996. Det var som følge av avsløringene til Lund-kommisjonen om ulovlig og irregulær overvåking av norske borgere at Stortinget opprettet utvalget.