Redaktør i Kirkenes: – Vi må spørre hva russerne egentlig ønsker

– Det er viktig at vi både i Øst-Finnmark og i Norge stiller kontrollspørsmålet: Når ting utvikler seg, hva er motivet sett med russiske øyne? sa Barents Observer-redaktør Thomas Nilsen 18. oktober på Militærmaktseminaret til Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Nilsen deltok i en paneldebatt om et stort tema: «Hva kan Norge gjøre i nord nå?»

– De siste dagene har vi i Nord-Norge at sett at noen de som kommer over ikke har helt rent mel i posen.

– Vi i mediene hopper veldig fort når den typen ting skjer. Men de som ønsker å ha bilder av norske petroleumsinstallasjoner, kraftanlegg og overføringsledninger . . . de bildene finnes i russiske arkiver for lenge siden.

– Ønsker å skape litt panikk

Barents Observer er en nettavis som dekker Barentsregionen og Arktis, og er eid av journalistene i avisen. Thomas Nilsen sa at man må stille et kontrollspørsmål om hendelser der russere blir arrestert med drone i Norge:

– Hva er det de egentlig ønsker?

Oberstløytnant: - Det stilles urimelige krav til beroligelse

Nilsen mener at intensjonen fra russisk side både er å «skape litt panikk» i Norge, og innenrikspolitisk i Russland fremstille Norge som et fiendtlig land: Russere pågrepet med drone i Norge kan for eksempel argumentere med at de bare tok naturbilder og dronen tilfeldigvis traff et kraftanlegg. Slik kan russere i sosiale medier fremstille Norge Russo-fobisk, sa Nilsen.

Barentsburg som laboratorium

Barents Observer-redaktør Nilsen sa også på NUPI-seminaret at: «Barentsburg er et fantastisk interessant laboratorium for tiden».

Nilsen nevnte spesielt én episode som han mener hører hjemme i den såkalte hybrid-debatten: En russisk marineparade i norsk territorialfarvann, rett utenfor Barentsburg, 31. juli i år.

– De tar ned det norske flagget fra masten og heiser ikke bare det gamle, nostalgiske sovjetiske flagget, men også den russisk flåtens flagg, og har en parade der de roper ut om «ære til våre flinke marinesoldater». Det foregår altså i Norge.

Kamp om flaggstang

Nilsen bor i Kirkenes, en by han mener er i ganske stor omveltning etter at Russland invaderte Ukraina.

– Vi hadde tidligere politikere som sto i første rekke og ropte at vi måtte invitere Vladimir Putin til å feire frigjøringen av Øst-Finnmark.

– Det var en del viktige stemmer du ikke så i Kirkenes 24. - 26. februar fordi de satt hjemme og slettet gamle innlegg om hvor teit norsk etterretning er som kom seg ut av Folk til folk samarbeidet, og som bare ødelegger for russisk - samarbeid.

– Folk skal ha ros for å ta litt selvkritikk, men fortsatt er jeg altså innbygger i en kommune som er vennskapskommune med hovedbasen for den russiske Nordflåten som har hatt tusenvis av soldater i krigen i Ukraina, sa Nilsen.

På nettsidene til Sør-Varanger kommune står det at kommunen har tre vennskapskommuner i nord: «Petsjenga og Severomorsk i Russland og Inari i Finland. I tillegg har vi i 2018 fått en vennskapsby i Asia: Harbin i Kina.»

Nilsen nevnte også en hendelse 24. august, på Ukrainas nasjonaldag, da en russisk ansatt på havneanlegget i Kirkenes skal ha heist det ukrainske flagget.

– Da kom det en kommunerepresentant springende: «Få ned det flagget! Det skal ikke være ukrainske flagg i en kommunal flaggstang i Kirkenes.» Hvor ellers i Europa opplever vi noe sånt? Det må vi ta innover oss. Vi må ta en realitetsorientering, sa Thomas Nilsen.

Les også: – Deprimerende å se utbombet Kirkenes

Ordfører: – Må søke om tillatelse

Forsvarets forum har snakket med ordfører i Sør-Varanger, Lena N. Bergeng (Ap), og spurt om hun vil kommentere flaggstang-hendelsen.

– Jeg kjenner ikke til den historien på kaia, men jeg kjenner til at det ble holdt en markering eller demonstrasjon utenfor det russiske generalkonsulatet som er naboen til rådhuset, ikke så lenge etter at krigen startet.

– De som markerte for Ukraina heiste et flagg i kommunens flaggstang. Det er ikke lov å ta seg til rette på kommunens eiendom uten å søke om tillatelse. Flagget ble tatt ned av kommunen, men det var noen timer etter selve markeringen.

– Jeg vet at de har søkt senere om å få bruke den samme flaggstanga, og fått avslag. Det ble behandlet administrativt med bakgrunn i flaggloven som er ganske streng på hva du har lov til å henge i offentlige flaggstenger. 24. august på uavhengighetsdagen til Ukraina, søkte de kommunen på nytt om å få bruke den samme flaggstangen. Og de fikk de lov til det, under markeringen de hadde, sier ordføreren til Forsvarets forum.

På NUPI-seminaret der Thomas Nilsen deltok var det imidlertid ingen russere i panelet.

Men i et intervju med NRK to dager senere reagerte Russlands ambassadør til Norge, Teimuraz Otarovich Ramishvili, på at russiske droneflygere er arrestert i Norge. Ramishvili mente at regelverket er uklart, og stusset over at droner blir kategorisert som luftfartøy.

– Reglene sier ikke noe om droner eller fotoutstyr. De handler om luftfartøy, sa ambassadøren. Denne påstanden ble i samme NRK-sak blankt avvist av Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Barents Observer-redaktør Thomas Nilsen sier til Forsvarets forum i dag at når det gjelder debatten om hybrid russisk krigføring, er betegnelsen «laboratorium», ikke bare nyttig for å beskrive Barentsburg, men kan også brukes med tanke på Svalbard forøvrig, og Nord-Norge.