Oberstløytnant: - Det stilles urimelige krav til beroligelse

Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) inviterte til seminar i Oslo sentrum 18. oktober, med militærmakt på plakaten. Seminaret ble rundet av med en paneldebatt kalt «Hva kan Norge gjøre i nord nå?»

Den eneste uniformerte personen i panelet var oberstløytnant Dag Henriksen, forskningsleder ved Luftkrigsskolen (LKSK). Han fikk primært spørsmål om avskrekking.

– Jeg tror amerikanske forsvarsministre, uavhengig av partitilhørighet, de siste 30-40 årene har hatt det samme budskapet til Europa: Har dere tenkt på å ta litt større ansvar for egen sikkerhet, eller ikke?

– Finne klok balanse

Henriksen trakk noen linjer til krigen i Ukraina.

– Hvor troverdig er avskrekkingsdimensjonen til Nato? En ting er antall soldater. En annen ting er om disse soldatene kan operere sammen. Og kan de det uten USA? Det er ikke jeg så sikker på. USA blir viktigere utifra flere hensyn.

– Jeg synes det stilles urimelige krav til beroligelse, hvis kravet er: Virker det, eller ikke? Virker det norske Forsvaret, da? Vet vi noe om det? Jeg synes det kravet er ganske urimelig.

– For meg handler det ikke om enkel «avskrekking», eller «beroligelse». Det handler om en måte å kommunisere på. Et verktøyskrin. Det handler om å finne en klok balanse.

– Komplekse operasjoner

I sitt innlegg snakket Henriksen varmt om nordisk samarbeid.

– Noen argumenterer for at vi skal gjøre om på vår basepolitikk og ha militære baser for internasjonale aktører i Finnmark, noe jeg ikke tror er en god idé i det hele tatt.

Så hvordan kan man kombinere avskrekking og beroligelse? spurte Henriksen retorisk. Han understreket at Russland følger godt med på militær aktivitet i norsk luftrom.

– Vi har begynt å trene sammen med amerikanske bombefly. Vi har kjøpt oss en bra plattform og trener sammen med finner og svensker.

Henriksen understreket viktigheten av norsk trening sammen med langtrekkende amerikanske bombefly, for å vise at vi kan integrere oss og gjennomføre komplekse operasjoner.

– Vi trenger ikke å gjøre det ved Grense Jakobselv. Det kan vi gjøre i Nordland og utenfor Trøndelag. Det får Russland godt med seg.

– Jeg tror mange elementer ved norsk basepolitikk kommer til å stå seg fint, sa Henriksen og la til:

– Basepolitikken, beroligelse og avskrekking har vært igjennom tøffe tak og har stått seg bra. Dette er fortsatt et verktøyskrin vi disponerer.

– To ideologier

Paneldeltaker Ole Martin Stormoen er stipendiat tilknyttet NUPIs forskningsgruppe for sikkerhet og forsvar. Stormoen er opptatt av beroligelse, og sa at det har vært en ganske fin korrelasjon mellom norsk sikkerhetspolitikk og relativ lavspenning. Men han ville ikke trekke noen bastante konklusjoner om årsak.

– I beroligelse ligger det en kime av troen på at det du gjør faktisk har en påvirkning på kalkylen på den andre siden. På samme måten som avskrekking også har. Men det er to ulike ideologier. Den ene går på at du har en påvirkningsevne som gjør at regimet ser verdien i å ha et fungerende forhold med oss. Et annet syn handler om at nå har Russland gått inn i en modus om at uansett hva vi gjør så har det ikke noe å si, utdypet Stormoen.

Når Russland bryter finsk luftrom

Paneldeltaker Thomas Nilsen, redaktør i Barents Observer, snakket blant annet om avskrekking i lys nordisk forsvarssamarbeid, og om problemstillinger for norsk luftrom.

– Det er ukentlige øvelser med jagerfly fra Ørland, Evenes, Kallax og Rovaniemi. Vi har et scenario som vi må ta stilling til. Det blir i det øyeblikket Russland bryter finsk luftrom, som de jo har gjort endel ganger. Det tar av F-35 fra Rovaniemi, som er den første basen i finsk luftrom som får F-35.

– Og så begynner dette suverenitetsbruddet å bevege seg nordover, og så er du plutselig opp mot Enaresjøen, og begynner å komme over på norske landområder. Hva gjør man da? Da snur det finske F-35 flyet. Så sendes det opp et norsk F-35 fly fra Evenes for å fly i hvert fall 27 eller 28 minutter rundt hele Finnmarkskysten for å møte russerne der. Du kan ikke gjøre det. Da er Finland Nato, og da har plutselig Russland satt Norge i en Catch-22.

– Disse tingene må vi problematisere i dag. Det er kjempeviktig, for med finsk Nato-medlemskap kommer interaksjonen mellom hva vi opplever som selvpålagte restriksjoner i Øst-Finnmark, og det som kommer til å bli realiteten, fremprovosert av Russland, sa Thomas Nilsen på NUPI-seminaret.