– Deprimerende å se utbombet Kirkenes
Da Paul Smith (95) ble forsøkt fløyet til Kirkenes, måtte de snu fordi tyske fly angrep dem over Finland.
Flyet med norske styrker om bord kom seg helskinnet tilbake.
– Jeg klarte ikke spise noe av pannekakene til middag den dagen. I stedet kastet jeg opp i redsel etter flyturen, forteller han.
Etterpå foretok de flere skinnmanvøre med innlasting av flyene på Kallax i Sverige, for å narre de som overvåket aktivitetene, forteller Smith. Dermed gikk alarmen hos spionene. For hver gang de varslet sine, så ble varslet tatt mindre og midre alvorlig
– Vi reiste jo ikke. Ikke før 12. januar ble det alvor og vi landet trygt på Høybuktmoen, sier Smith som var 20 år da han kom til Kirkenes i januar 1945.
Deprimerende
Paul Smith flyktet til Sverige som 18-åring julen 1942. Han ble først skogsarbeider, deretter begynte han på gymnas i Uppsala, før han sluttet og fikk jobb som gartnerlærling. Etter en stund ble han sendt på helseleir før han havnet i første rikspolitikompani. Han husker godt synet som møtte dem da de kom til Høybuktmoen og Kirkenes.
– Det var et deprimerende syn som møtte oss. Byen var bombet sønder og sammen og lå i ruiner. I tillegg var det meste brent ned, sier Smith.
Han ble forlagt i telt ved Høybuktmoen for å passe på flyplassen. Her hadde de ordinære vakter og vaktrunder.
– Vi hadde forflyttet oss sør-vestover, på vei etter tyskerne, og hadde kommet til Lakselv da freden kom.
– Jeg husker jeg kom tilbake fra en vakt og fikk vite at det var fred.
– Da ble det fest
Det var et deprimerende syn som møtte oss i Kirkenes
Nattens hekser
Under en av patruljene i og omkring byen fant de et flyvrak. Det var av enkel konstruksjon og ble funnet utenfor Kirkenes. Senere har han funnet ut at det var et russiskbygd fly som kom fra en avdeling med bare kvinner. De fløy oftest over fiendtlig terreng om natten, med navigatør og flyger. Med seg hadde de oftest to 50 kilos bomber som de droppet over mål som skulle tas ut. Av tyskerne ble de kalt for Nattens hekser, erindrer Smith.
– Dette var enten skutt ned eller hadde styrtet. Flygeren lå ved siden av flyvraket - død – og hadde ligget der en stund, sier Paul Smith.
– Etter hvert fikk vi også lange patruljeturer langs grensen til Sovjet og Finland.
Deretter begynte begynte en anstrengende marsj vestover med minelagte veier, kulde minimalt med mat, og tungt utstyr som måtte trekkes med selvlagde skikjelker, forteller 95-åringen.
Arrestasjoner
Etter freden ble Paul Smith en del av politikompani Y, som fikk mange forskjellige oppdrag etter at krigen var sluttt.
Smith ble satt til å passe på krigsforbryter-leiren ved Jessheim, blant annet fordi han var god i engelsk.
– Det var mye dramatikk der. Selvmord, rømminger og sånt. Tyskerne var livredde for å bli stilt for retten i Tyskland. Under en transport av fanger til Tyskland i årsskifet 1945-1946 forteller Smith at en general som ville ta en sigarett, hoppet i sjøen og ble borte mellom isflaksene.
– Sånt glemmer man ikke, sier Smith.
Ble norsk spion
Etter krigen ble Smith vervet av den norske etterretningsstjenesten. Sommeren 1959 dro han og en kollega på «ferie» til Russland. Med en spesialbygget Mercedes kjørte de inn i Sovjet for å spionere.
– Vi skulle vite minst mulig om det utstyret (i bilen, journ. anm) som var brukt i tilfelle vi ble avslørt. Det eneste vi skulle sette oss inn i var når og hvor på ruten vi skulle aktivisere instrumentene, forteller Smith.
Hele historien er tidligere presentert i NRK, blant annet da han fikk gjensyn med den intetanende tolken som var med dem i bilen.
Du kan lese og se det her:
