Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Det er nå en måned siden Donald Trump ble gjeninnsatt som president i USA. Så langt har han overgått alle forventninger når det gjelder raske beslutninger. Her vil jeg konsentrere meg om hans omdøping av Mexicogolfen, og hvordan det nye navnet på kartet henger sammen med lignende hendelser i historien.
Annonse
Golfen er et enormt sjøområde som grenser mot USA i nord og mot Mexico i vest og i sør. Området har både olje og gass, og 20 prosent av all fiskefangst i USA skjer her.
Et politisk verktøy
Allerede på sin første dag som president bestemte Trump at det offisielle navnet på Mexicogolfen skal være Amerikagolfen (Gulf of America). Ved å endre navnet viser Trump vilje til å erobre området kartografisk. Det gjenspeiles i tittelen på presidentordren, som er «Restoring names that honor American greatness».
Etter få dager fulgte giganten Google opp, og endret navnet på sine kart for amerikanske brukere. De ser nå på kartet at dette havområdet er «deres».
Riktignok ser meksikanske brukere fortsatt bare Gulf of Mexico på sine kart. Men i resten av verden vises begge navn, og dermed blir alle Google Maps-brukere globalt eksponert for Trump sin beslutning.
BEGGE NAVN: På Google Maps står både Mexicogolfen og Amerikagolfen.Skjermdump: Google Maps
Navneendringen vekker sterke følelser hos mange, for navn på kart symboliserer identitet og tilhørighet. Opp gjennom historien har kunnskap om kart gitt strategiske og økonomiske fordeler, og dermed makt. Kartlegging av ressurser og dokumentasjon av erobringer har alltid vært viktige politiske verktøy.
Navn har stor innflytelse
Vi har en tendens til å tro at kart er objektive, og derfor får kart stor påvirkningskraft og kan formidle et verdensbilde som tjener makthavernes interesser. Et kart kan dermed i seg selv være et middel for å oppnå politisk herredømme.
Tenk bare på propagandakartene under 2. verdenskrig, der man fremstilte områder som erobret før seieren var sikret i virkeligheten. Eller tenk på det politiske sprengstoffet som er i et kart der det står Palestina.
Navn på kart er altså et kartografisk element med stor innflytelse. Selv har det amerikanske kontinentet fått navn etter italieneren Amerigo Vespucci, som utforsket området rundt år 1500. I dagligtale ble Sør-Amerika kalt Terra Nova (Det nye landet) eller Terra Papagalli (Papegøyelandet). Men på kartene sto det Amerika, og dermed ble dette navnet innarbeidet.
Det første kjente kart med navnet Amerika er Waldseemüllers verdenskart fra 1507, og dette kalles derfor «Amerikas fødselsattest». I 2003 ble originalkartet solgt fra en tysk samler til det amerikanske kongressbiblioteket for ti millioner dollar, noe som viser hvor viktig kartet er for nasjonalfølelsen.
Europeerne har også brukt navn på kart som et ledd i erobringer, og den «nye» verden er full av navn med europeisk opprinnelse.
Blant annet het Australia tidligere New Holland, etter sine nederlandske «oppdagere». New York het først New Amsterdam, men ble omdøpt av britene i 1664 til ære for Hertugen av York.
Etter at mange kolonier ble selvstendige på 1900-tallet, har flere endret europeiske stedsnavn tilbake. Blant annet har India bevisst erstattet de britiske koloninavnene Bombay og Madras med Mumbai og Chennai for å styrke indisk nasjonal identitet.
Norsk nasjonsbygging
Også i vår del av verden har vi sett lignende bruk av navn på kart. Norge var i union med Danmark i nesten 400 år, og etter hvert ble mange norske stedsnavn erstattet med danske.
Rundt år 1800 ble det en nasjonal bevegelse i Norge, og man så med lengsel tilbake til vikingtid og middelalder da Norge var et selvstendig land på høyden av sin makt. De siste tiårene av unionen med Danmark var det derfor flere kartografer som tok i bruk gamle norrøne stedsnavn.
Disse kartene ble brukt bevisst i nasjonsbyggingen av et selvstendig Norge. Lenger nord var Nordkalotten en region med rike naturressurser, og flere land tegnet kart som «dokumenterte» eierskap til området. Blant annet ønsket Sverige tilgang til kysten i nord, og på 1600-tallet ble det laget kart som støttet svenske krav.
Tilsvarende norske kart ble laget uten hensyn til opprinnelige stedsnavn, slik at urbefolkningen «mistet» eierskap til området. Samiske stedsnavn er først kommet frem igjen i vår egen tid, og de har bidratt til styrking av samenes identitet.
Også i andre deler av verden har Norge demonstrert herredømme via navn på kart. Et eksempel er Antarktis, der Norge annekterte et stort område i 1939 og kalte det opp etter den norske dronningen for å understreke eierskapet. I 1959 ble den internasjonale Antarktistraktaten signert, som slo fast at alle territorialkrav skulle stilles i bero. Likevel står det fortsatt «Dronning Maud Land» på kart over store deler av Antarktis, noe som gir inntrykk av at Norges «erobring» er en politisk realitet.
Demokratisk kontroll
Det er altså et velkjent grep Trump har tatt i Mexicogolfen. Putin gjorde det samme i 2014, da han presset Google til å endre ukrainske stedsnavn til russiske på den okkuperte Krym-halvøyen. Det handler om å fremstå som en sterk leder, som bruker kartet til å støtte opp under nasjonal selvbevissthet.
I ukene etter Trump sin presidentordre har det vært sterke reaksjoner verden over, og ikke alle føyer seg like lett som Google gjorde. Men Trump bruker alle midler for å sette sin vilje gjennom og utestenger nå journalister som nekter å bruke navnet Gulf of America. Dette gjelder blant annet Associated Press, som står for faktabaserte nyheter fra hele verden. Det koster å kjempe for nøytral journalistikk, og nå må de stå bakerst i køen når presidentens idéer skal formidles.
Den geopolitiske betydningen av navneendringen blir understreket av spenningen som har oppstått. Mexico truer nå Google med søksmål, og dette viser hvor viktig kartet er for nasjonal stolthet.
Hendelsen viser også at det er avgjørende å ha demokratisk kontroll på kartdata, og ikke bare bruke kart fra kommersielle aktører som lar seg presse politisk. I Norge er Kartverket en pålitelig kilde til en korrekt gjengivelse av landet vårt. Dette er en del av vår identitet, og gode kart bidrar derfor til å verne nasjonen Norge.
