Dårlige kartdata kan blant annet ramme forsvar og beredskap, ifølge ny rapport.
KAN STENGES: Nasjonal detaljert høydemodell står i fare for å stenge eller bli gjort mindre tilgjengelig fra 2026, på grunn av lite finansiering.Foto: Statens kartverk/hoydedata.no
Kartverket peker på alvorlige utfordringer i Norges kartdata-infrastruktur i en ny rapport. Dagens system er preget av manglende styring, utdatert teknologi og utilstrekkelig finansiering.
Annonse
Blant annet trengs bedre informasjon om naturressurser, miljø, arealbruk, samfunnskritisk infrastruktur og befolkning.
Dette kan svekke beredskapen, forsinke krisehåndtering og kan få konsekvenser for alt fra nødetater til næringsliv, står det i rapporten.
Antall kartvisninger har økt fra 2 milliarder i 2011 til 21 milliarder i 2024, og bare det siste året har bruken av den nasjonale kartdataportalen økt med 34 prosent. Samtidig har Kartverket opplevd 240 prosent økning i brukerhenvendelser om feil.
Kommunene er de største brukerne, tett fulgt av statlige etater, fylkeskommuner, næringsliv og frivillige organisasjoner – mens Forsvaret benytter tilrettelagte data gjennom sikre kanaler.
SEREMONI: Rapporten ble overrakt til kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap) fredag morgen. Til høyre er leder for Kartverket Johnny Welle.Foto: Iver Daaland Åse, Kartverket
Den nasjonale styringsmodellen for kartdata er basert på frivillig samarbeid. Det gjør det vanskelig å gjennomføre nødvendige forbedringer på tvers av sektorer, er en av konklusjonene i rapporten.
Disse kartløsningene kan måtte stenge i 2026
Manglende finansiering fra 2026 vil medføre at flere løsninger må stenges eller få redusert tilgang, står det i Kartverkets rapport. Disse er:
Nasjonal detaljert høydemodell
Nasjonalt register over luftfartshindre
Sentralt stedsnavnsregister
Digitalt sentralarkiv for vertikalbilder
Karttjenester: Norgeskart.no, UT.no, Skiforeningen og andre mye brukte kart-applikasjoner
I tillegg er fellesløsningene gamle og ustabile, samtidig som regelverket ikke er tilpasset dagens sikkerhetssituasjon og teknologiske behov. Finansieringen holder heller ikke tritt med økende etterspørsel.
Kartverket foreslår tre konkrete tiltak:
Mer penger til oppgradering og vedlikehold – for å sikre stabile og pålitelige kartdata.
En sterkere styringsmodell – slik at kartdata prioriteres på tvers av sektorer og er tilgjengelig når det trengs.
Modernisering av teknologi og regelverk – for å sikre bedre deling og bruk av kartdata i både offentlig og privat sektor.
Dersom Norge ikke tar grep, er det risiko for forsinkelser i boligbygging, svakere beredskap og tapte muligheter for næringsutvikling, råder Kartverket.
