Ukrainas militære er utklasset, men kan fremdeles påføre russiske styrker mye smerte

Ukrainas falleferdige militærvesen hadde ingen motstand å yte mot Krim-annekteringen i februar 2014. Siden den tid har den dårlig utstyrte, men høyt motiverte ukrainske hæren lidd tap i tusentall når de har slåss mot separatiststyrker i den østre Donbas-regionen.

I mellomtiden har landet på lykke og fromme kastet seg utpå et reformprogram av militæret sitt, som har gjort det til en – skjønt fortsatt sårbart på mange avgjørende områder – ganske mye mer formidabel styrke.

Siden 2014-15 har Ukraina tredoblet forsvarsbudsjettet sitt, og forsøkt å modernisere styrkene sine – ikke bare for å forsvare seg selv mot Russland, men også for å innfri kravene om standard overfor Nato, som er et medlemskriterium.

Resultatene har vært blandede. På papiret ser forsvaret deres imponerende ut – med om lag 800 tyngre stridsvogner og tusenvis av andre pansrede kjøretøyer som beskytter og transporterer regulære styrker på omtrent 200.000 mann. Disse er langt bedre trente soldater enn i 2014.

De har et godt lederskap, spesielt i de avgjørende, faste besetningene av underoffiserer – ryggraden i enhver hær. Viktigst er likevel at de fleste observatører rapporterer om høy moral og motivasjon.

Kronikk

Putins krig er fastkjørt, se opp for voksende farer

Men dette er bare en del av historien. Mesteparten av forsvaret og utstyret deres er relativt gammelt, og selv om fabrikker har produsert moderne versjoner av eldre modeller av slikt som T72-stridsvognen, gir disse langt fra effektiv motstand mot de mye mer moderne russiske stridsvognene og pansrede kjøretøyene – hvor noen er jevngode med eller overlegne noe av det beste Nato har på lager.

Videre er den ukrainske hæren sårbar både overfor russisk artilleri, tradisjonelt sett Den røde armés mest imponerende gren, og trusselen fra russisk angrepsluftfartøy. Nyere gaver fra Nato, som håndholdte anti-panservernmissiler og antiluftskytsmissiler, samt andre våpen, kommer til å påføre tap på russiske styrker – men endevender ikke spillet.

Ukrainas luftforsvar besitter en betydelig flåte med luftfartøy fra Den kalde krigens æra, og mannskapet er velorganisert og godt trent.

Russiske «romfartsstyrker»

Men Russland har bygget opp sine «romfartsstyrker» til å vinne og beholde avgjørende kontroll i luften ved å bruke, blant flere andre systemer, de skrekkinnjagende, langdistanse S400-antiluftskytsmissilene.

Disse systemene gir selv det mest avanserte Nato-luftforsvar alvorlig grunn til ettertanke, for ikke å snakke om Ukrainas 90-talls vintagekampfly og -bombefly.

Avanserte russiske kampfly og missiler kommer til å regjere himmelstrøkene når den tid kommer, selv om ukrainerne har oppnådd noe vinning, stikk i strid med manges forventninger. Det finnes troverdige rapporter om at ukrainske kampfly fremdeles kommer seg på vingene, og oppsiktsvekkende nok har skutt ned flere russiske jagerfly. De gamle – men fremdeles effektive i de rette hender – antiluftskytsmissilene deres har også forårsaket russiske tap, ifølge ukrainske kilder.

Nyheter

Militærekspert: Russiske styrker er strukket for langt i Ukraina

Sjøforsvaret er nå militært betydningsløst – spesielt siden mye av det later til å ha bli senket i havnen innen 24 timer etter at kamphandlingene brøt ut.

Men dette er ikke ubegrunnede slutninger. Det er lite sannsynlig at ukrainske generaler spiller på russiske sterke sider og utgrupperer styrker for at de skal utslettes av artilleriet eller luftstyrkene deres. De har sett altfor mye av det tidligere.

I juli 2014 ble en formasjon bestående av ukrainske soldater tilintetgjort av et granatartilleriangrep i Øst-Ukraina. Det som var bemerkelsesverdig, var hvordan granatene ble loset mot målene deres av droner som ble operert av russisk-støttede separatistsoldater.

Å legge all vekt på utstyrskvalitet eller -kvantitet er alltid et stort feilgrep.

I Storbritannia skisseres militær tenkning av «tre komponenter i kampstyrke». Disse er moralen (moral, samhold og motivasjon), konseptuelt (strategi, innovasjon og militær «doktrine») og materiell (våpen).

Det er én sak å ha overtaket i den materielle komponenten i en krig, men noe helt annet er om det blir en suksess. Ukrainerne kommer til å forsøke å utnytte Russlands sårbarhet ved at de må utkjempe et langvarig felttog, som medfører risiko for å måtte tåle politisk ødeleggende store tap.

Mange ukrainere har grunnleggende kjennskap til våpenhåndtering – de flere hundretusener av reservister som ble innkalt idét Russland invaderte, har helt sikkert det. De er kanskje lettbevæpnede i møte med moderne stridsvogner og sofistikerte våpen, men kan godt mulig ha overtaket på det moralske og konseptuelle området.

Det finnes en sterk tradisjon for partisankrigføring i Ukraina, hvor forestillingene om «territorialt forsvar» – geriljagrupper som gjennomfører mindre aksjoner på bakken hvor de er godt kjent, og hvis mulig, støttet av regulære hæravdelinger – er dypt forankret.

I Den kalde krigens første periode etter at de var blitt befridd fra tysk okkupasjon, ble anti-Sovjet-geriljahæren nedkjempet først i 1953. I løpet av denne tiden hadde de forårsaket tap i titusentall. Det er kanskje i det store og hele glemt av resten av verden, men denne konflikten er fremdeles friskt i minnet i Ukraina.

Det oppskrytte russiske forsvaret har allerede utplassert en stor andel av bakkestyrkene sine, og har en svært begrenset kapasitet når det kommer til å okkupere landområder som gerilja kjemper om, eller –enda viktigere – å opprettholde operasjonene etter den første «innbrudd»-fasen av krigen.

Det siste Putin ønsker, er en uthalet krig, med blodige bykamper og gjenklang av Tsjetsjenia – som er det ukrainske styrker sannsynligvis vil gi ham.

Nyheter

Ukraina: Hviterussiske soldater er på ukrainsk territorium

Krig går sin vante gang, men den sannsynlige og fornuftige ukrainske tilnærmingen vil være å bytte landområder mot tid. De kan håpe på å påføre tap og trekke russiske styrker inn i bystrøk, hvor fortrinnene deres er mindre.

I tilfelle nederlaget er et faktum på slagmarken, kan Ukrainas forsvarere godt ty til en godt bevæpnet, høymotivert og forlenget geriljakrig, antagelig støttet av Vesten. Dette er Putins mareritt.

Akkurat denne medaljens bakside er at vestlig støtte til den typen «terrorisme» kan fremkalle en uforutsigbar og svært farlig respons. I sin «krigserklærende» tale truet Putin med «typen konsekvenser dere aldri har erfart i egen historie» mot dem som «forsøker å hindre oss», åpenbart med referanse til Russlands omfattende atomvåpenarsenal.

I møte med nederlag eller ydmykelse, kan forrådet av rasjonalitet være smått.

Denne teksten ble først publisert på The Conversation. Oversatt til norsk av Sian O'Hara.