Kartografi som våpen før og nå

I denne krevende tiden er det avgjørende med geografisk kompetanse. Moderne kartografi fremstår som svært forskjellig fra tradisjonelle kart, men utfordringene er ofte de samme. Kartografiens betydning i historiske konflikter kan derfor bidra til å forstå hvor viktige kart er også i dag.

En skattkiste med kart

I 1814 dro den svenske offiseren og kartografen Otto Hagelstam til København i et viktig oppdrag. I de kongelige danske arkivene lå det en usedvanlig verdifull samling med kart over Norge, som skulle hentes til Sverige for å gi detaljkunnskap om den nye unionspartneren. 

Etter flere hundre år med krig og uro i Skandinavia, hadde Sverige endelig erobret nabolandet. Den svenske kronprins Karl Johan hadde hatt dette som mål i lengre tid. Han mente at bare et blikk på kartet var nok for å se at Sverige og Norge «av naturen var bestemt til å være en enhet».

På den tiden var kart hovedsakelig til militært bruk. Jo mer nøyaktig og pålitelig et kart var, jo mer hemmelig var det. Da oberst Hagelstam i 1814 kom tilbake fra København, gikk han i gang med å tegne oppdaterte kart, delvis basert på det svært verdifulle norske arkivmaterialet. Siden det fortsatt var urolige tider, var det viktig for Sverige å få et godt kartgrunnlag over sin gamle fiende fortest mulig. 

Hagelstam skal ha vært en stor svensk patriot. Han kartla ressurser og næringsliv, og hele vårt militære system helt ned til antall soldater, hester og kanoner. Kunnskap er makt, og kartene bidro til å gi Sverige makt over Norge.

Spionkartlegging

Opp gjennom historien har mange land kartlagt sine naboer i hemmelighet. Gjennom store deler av 1700-tallet skal det svenske utenriksdepartementet ha hatt en egen avdeling for skjult kartlegging av både Norge, Finland og Estland. 

Les også: 

Lærdommen fra et mislykket Russlands-samarbeid

Blant annet fikk den svenske kongen Karl 12. laget en rekke hemmelige kart over Norge før han angrep landet både i 1716 og 1718. Norge på sin side hadde et stort prosjekt med kartlegging av grenseområdene mot Sverige fra 1773. Det ble starten på Kartverket, som dermed fylte 250 år i fjor.

Gjennom den kalde krigen på 1900-tallet brukte Sovjet store ressurser på å kartlegge Norges terreng, infrastruktur og bygninger. Så sent som for et par år siden ble 230 hemmelige sovjetiske kart over Norge kjøpt inn til Nasjonalbiblioteket. Også i våre dager foregår det skjult kartlegging her. 

Det antas at russiske fiskebåter kartlegger dybder, vi blir skeptiske når russiske yachter med helikopter og mini-ubåt om bord seiler rundt i fjordene våre, og det er neppe en tilfeldighet når den samme russiske bilen med ivrig fotograferende «turister» observeres ved det ene norske kraftanlegget etter det andre. 

Eierskap til navn er eierskap til land

I 2014 okkuperte Russland den ukrainske Krymhalvøyen og ville tvinge Google Maps til å endre de ukrainske stedsnavnene til russiske. Når kartet viser russiske navn, sprer det seg lett en oppfatning av at området tilhører Russland. Det kan sammenlignes med de europeiske imperiene som ga nye navn til koloniene de erobret. 

Les også: 

Sovjetunionens kart over Norge var fulle av feil

Til gjengjeld brukte koloniene det samme kartografiske verktøyet da de frigjorde seg, og erstattet europeiske navn på kartene med sine egne. Dette har en parallell til hvordan norske kartografer på 1700- og 1800-tallet brukte gamle norske stedsnavn for å bygge opp norsk nasjonalidentitet etter 400 år i union.

Lebensraum og propaganda

Den tyske geografen Friedrich Ratzel var inspirert av Darwins teori «survival of the fittest», og han etablerte begrepet «lebensraum». Han mente at det nærmest var en naturlov at sterke stater ville utvide territoriet sitt så langt de kunne, helt til hver stat hadde funnet sin «naturlige» størrelse. 

Ratzels teori ble omfavnet av nazistene og brukt til å rettferdiggjøre invasjon av naboland. Også i dag er det en rekke stater verden over som mener de har en naturlig rett til å annektere svakere naboer og dermed endre kartet.

Kart blir også brukt til psykologisk krigføring. Gjennom propagandakart har man synliggjort krav på territorier, vist seire som ennå ikke er oppnådd, eller flyttet grenser symbolsk. Kart med villedende informasjon blir tatt for sannhet, og bidrar til å oppnå mål.

Viktig kartografisk kunnskap

Gjennom historien har kartografi blitt brukt til å underbygge territorielle krav. I dagens geopolitiske situasjon er dette høyaktuelt, og det er derfor viktig med god geografisk informasjon om norske sjø- og landområder, sammen med kunnskap om strategisk bruk av kart.

Les også: 

Slik var nazi-lekene på Lillehammer