Nordiske forsvarssjefer: – Vil gå veldig langt i å integrere forsvarene

Forsvarsledelsen fra Norge, Sverige, Danmark og Finland var fredag samlet på Akershus festning i Oslo. Der meislet de ut en plan for hvordan et fellesnordisk Nato-forsvar kan se ut når Sverige og Finland etter all sannsynlighet er blitt medlemmer.

— Vi har snakket helt konkret om det nordiske forsvarskonseptet, hva det betyr at Sverige og Finland skaper dybde i forsvaret av Norge og Danmark, og hva det betyr for oss at vi skal bidra til å forsvare Sverige og Finland, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til NTB.

Han sier at de er blitt enige om et felles råd som skal gis til politisk ledelse i landene.

Fellesnordisk forsvar?

— Det går både på hvordan vi skal integrere forsvaret bedre, hvordan vi skal jobbe sammen i totalforsvaret og hvilke muligheter et svensk og finsk Nato-medlemskap skal gi. Vi mener at vi skal bli så integrert som det går an å bli. Det er kun muligheter og en vinn-vinn situasjon. Vi anbefaler å gå veldig langt i å integrere Norden som et forsvar i Nato, sier Kristoffersen.

— Betyr det at det kan gå mot et fellesnordisk forsvar?

— Hver nasjon skal kunne oppfylle artikkel 3, så hver nasjon skal ha et visst forsvar selv. Men vi har også sett på at når vi skal gi råd til Nato om hva vi kan bidra med i Nato, så skal vi gi råd sammen, sier Kristoffersen.

Les også: Orion-fly og kystvaktskip i patrulje ved Osebergfeltet

– Veldig positivt møte

Den danske forsvarssjefen, Flemming Lentfer, sier at det er veldig interessant å diskutere hvordan Nato-Norden kan bli.

— Hvis kan gi ett felles råd til våre politikere, vil det være veldig, veldig bra, sier han.

Finlands forsvarssjef, Timo Kivinen, sier at samtalene i Oslo var svært positive.

— Jeg tror vi har alle muligheter på bordet nå. Det er opp til oss å bli enige om hvordan vi skal styrke et samarbeid som vil øke vår operasjonelle effekt samlet sett i regionen, sier Sveriges stedfortredende forsvarssjef Jonas Haggren.

Han sier at det bare er kreativiteten som setter hindringer for hvor tett integrert de nordiske forsvarene kan bli.

— Alle kort er på bordet. Vi har en lang historie med samarbeid, så det er virkelig spennende tider, sier Haggren.

Kan forsvare seg sammen

Kivinen fra Finland sier at når svenskene og finnene blir medlemmer, vil alle de nordiske landene være forpliktet til å forsvare regionen sammen. Han sier at de nordiske landene har en felles forståelse av hvordan de skal forholde seg til andre allierte i spørsmål som går på for eksempel amerikansk tilstedeværelse og utplassering av våpen.

Danskenes forsvarssjef sier at som Nato-medlem har man en fullstendig forpliktelse til de andre landene i alliansen.

Les også: Norge deltar i europeisk luftvernprogram

— Det er en stor fordel for Danmark at de blir med i Nato. Det endrer den strategiske balansen i regionen på en måte som kommer alle landene i nord til nytte, sier Lentfer.

Han sier at Sverige og Danmark allerede har et tett og sømløst samarbeid om håndteringen av gasslekkasjene i Østersjøen.

— Vi har et godt samarbeid der, og jeg tror også at det er en av styrkene vi tar med oss inn i alliansen, sier Haggren fra Sverige.

Norske soldater under svensk kommando

Kristoffersen sier at forsvarssjefene ikke har diskutert politiske spørsmål, som for eksempel om det skal være et fellesnordisk forsvarsbudsjett som meldes inn til Nato i målet om å nå toprosentmålet.

— Vi har gått mer inn på det praktiske. Hva betyr det å ha felles luftledelse, felles situasjonsbilde i Norden, hvordan vi kan forsterke hverandre, legge norske styrker under finsk kommando, eller danske under svensk kommando. Hvordan vi kan bli mer fleksible, sier Kristoffersen.

— Så norske soldater i nord kan være under svensk eller finsk kommando?

— Vi har norske soldater i dag som er under Nato-kommando i Litauen, så det å jobbe sammen i nord med svenske og finske soldater er opplagt noe som kan skje, at det legges under kommandoen i de enkelte land, sier Kristoffersen.

– Uavklart situasjon

Han sier at den eneste problemstillingen forsvarssjefene ser, er at Sverige og Finland fortsatt ikke er blitt Nato-medlemmer.

På møtet snakket forsvarssjefene også om støtten til Ukraina, og om sikkerhetssituasjonen i Europa. Sverige og Danmark har i likhet med Norge sikkerhetsutfordringer til sjøs, mens Finland som oss deler grense med Russland.

Les også: Storverk om krigen i Nord-Norge

— Det er en uavklart situasjon. Russland truer med bruk av atomvåpen, som er en retorikk vi håpet å være ferdig med i 2022. Vi har en veldig lik tilnærming til det i de nordiske landene. Det gjenstår å se hva undersøkelsene av gasseksplosjonen i Østersjøen viser. En ting er å finne ut hva som har skjedd, noe annet er hvem som står bak, sier Kristoffersen.

Han påpeker at det allerede er allierte som bidrar i tryggingen av norsk sokkel, og at dette vil fortsette.