Norge deltar i europeisk luftvernprogram

Forsvarsministrene fra 14 Nato-land og Finland signerte torsdag en intensjonsavtale om et felles integrert luft- og missilforsvar.

Initiativet er del av Natos «Integrated Air and Missile Defence System», opplyser Forsvarsdepartementet.

– Vi har stort behov for et styrket alliert samarbeid om luftvern. Krigen i Ukraina har understreket det, og vi har sett i vår egen langtidsplanlegging på forsvarssiden at vi har behov for å gjøre mer, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) til pressen under Natos forsvarsministermøte i Brussel.

Støtte fra Norge

Det er Tyskland som har tatt initiativ til samarbeidet, som har fått navnet European Sky Shield Initiative (ESSI).

Ifølge Nato er formålet å lage et europeisk luftvern- og missilforsvarssystem gjennom felles innkjøp av luftvernmateriell og missiler.

Nyheter:

Storbritannia gir luftvernmissiler til Ukraina

– Fra et nasjonalt perspektiv ses initiativet også med utgangspunkt i at vi fra norsk side har utviklet og opererer Nasams. Systemet er i operativ drift i mange land og det foreligger planer for å videreutvikle dette systemet, i tett samarbeid med nære allierte, sier Gram.

Han mener det er for tidlig å si noe om når systemet kan være på plass.

– Dette er starten på et arbeid for å utforske om det er mer vi kan gjøre på tvers av land og mellom allierte for å komme enda lenger på dette området, sier han.

Høyre er positiv

Foruten Norge og Tyskland deltar følgende land i samarbeidet: Belgia, Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Nederland, Slovakia, Slovenia, Romania og Storbritannia. Også Finland, som ikke er offisielt medlem av Nato enda, har signert avtalen.

Høyre støtter Norges tilslutning til det europeiske systemet.

– Det er positivt at Norge deltar i et flernasjonalt initiativ for felles luftvern i Europa. Like systemer styrker felles operativitet og kan redusere kostnadene. Norge er verdensledende på visse typer luftvernsystemer, og har mye å bidra med, sier partiets forsvarspolitiske talsperson Hårek Elvenes.

Frykter ikke reaksjoner

Solberg-regjeringen besluttet i 2019 at Norge ikke skulle bli med i Natos våpenskjold. Debatten om mulig norsk deltakelse utløste frykt for spenninger mellom Norge og Russland.

Nyheter:

Norge kjøper 17.000 artillerigranater til Ukraina

Gram frykter ikke reaksjoner fra Russland når Norge nå tar del i det europeiske luftvernprogrammet.

– Dette handler om hvordan vi styrker vår forsvarsevne mot trusler utenfra, sier Gram.

– Nato er i en forsvarsallianse hvor vi ønsker å styrke vår beredskap og forsvarsevne og kunne støtte hverandre i et felles forsvar. Luftvern handler nettopp om å ha sterke forsvarskapasiteter, og vi må drive vår forsvarsplanlegging ut fra våre behov, sier han.

Tysk initiativ

Natos visegeneralsekretær Mircea Geoană mener initiativet vil bidra til å styrke alliansens forsvarsevne.

– Denne forpliktelsen er enda viktigere i dag, når vi er vitne til de hensynsløse og vilkårlige missilangrepene fra Russland i Ukraina, som dreper sivile og ødelegger kritisk infrastruktur, sier han i en uttalelse.

Tysklands statsminister Olaf Scholz kunngjorde i slutten av august at han ville ta initiativ til å skaffe Europa et nytt luftforsvarssystem. Han argumenterte med at det er mer effektivt og billigere enn at hvert enkelt land bygger sitt eget.