Nyheter
Norge deltar i europeisk luftvernprogram
Norge og 13 andre Nato-land signerte torsdag en intensjonsavtale om å utvikle et felles luftvernssystem i Europa.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forsvarsministrene fra 14 Nato-land og Finland signerte torsdag en intensjonsavtale om et felles integrert luft- og missilforsvar.
Initiativet er del av Natos «Integrated Air and Missile Defence System», opplyser Forsvarsdepartementet.
– Vi har stort behov for et styrket alliert samarbeid om luftvern. Krigen i Ukraina har understreket det, og vi har sett i vår egen langtidsplanlegging på forsvarssiden at vi har behov for å gjøre mer, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) til pressen under Natos forsvarsministermøte i Brussel.
Støtte fra Norge
Det er Tyskland som har tatt initiativ til samarbeidet, som har fått navnet European Sky Shield Initiative (ESSI).
Ifølge Nato er formålet å lage et europeisk luftvern- og missilforsvarssystem gjennom felles innkjøp av luftvernmateriell og missiler.
– Fra et nasjonalt perspektiv ses initiativet også med utgangspunkt i at vi fra norsk side har utviklet og opererer Nasams. Systemet er i operativ drift i mange land og det foreligger planer for å videreutvikle dette systemet, i tett samarbeid med nære allierte, sier Gram.
Han mener det er for tidlig å si noe om når systemet kan være på plass.
– Dette er starten på et arbeid for å utforske om det er mer vi kan gjøre på tvers av land og mellom allierte for å komme enda lenger på dette området, sier han.
Høyre er positiv
Foruten Norge og Tyskland deltar følgende land i samarbeidet: Belgia, Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Nederland, Slovakia, Slovenia, Romania og Storbritannia. Også Finland, som ikke er offisielt medlem av Nato enda, har signert avtalen.
Høyre støtter Norges tilslutning til det europeiske systemet.
– Det er positivt at Norge deltar i et flernasjonalt initiativ for felles luftvern i Europa. Like systemer styrker felles operativitet og kan redusere kostnadene. Norge er verdensledende på visse typer luftvernsystemer, og har mye å bidra med, sier partiets forsvarspolitiske talsperson Hårek Elvenes.
Frykter ikke reaksjoner
Solberg-regjeringen besluttet i 2019 at Norge ikke skulle bli med i Natos våpenskjold. Debatten om mulig norsk deltakelse utløste frykt for spenninger mellom Norge og Russland.
Gram frykter ikke reaksjoner fra Russland når Norge nå tar del i det europeiske luftvernprogrammet.
– Dette handler om hvordan vi styrker vår forsvarsevne mot trusler utenfra, sier Gram.
– Nato er i en forsvarsallianse hvor vi ønsker å styrke vår beredskap og forsvarsevne og kunne støtte hverandre i et felles forsvar. Luftvern handler nettopp om å ha sterke forsvarskapasiteter, og vi må drive vår forsvarsplanlegging ut fra våre behov, sier han.
Tysk initiativ
Natos visegeneralsekretær Mircea Geoană mener initiativet vil bidra til å styrke alliansens forsvarsevne.
– Denne forpliktelsen er enda viktigere i dag, når vi er vitne til de hensynsløse og vilkårlige missilangrepene fra Russland i Ukraina, som dreper sivile og ødelegger kritisk infrastruktur, sier han i en uttalelse.
Tysklands statsminister Olaf Scholz kunngjorde i slutten av august at han ville ta initiativ til å skaffe Europa et nytt luftforsvarssystem. Han argumenterte med at det er mer effektivt og billigere enn at hvert enkelt land bygger sitt eget.
