Forsvaret satser betydelig på digital sikkerhet

NRK og Forsvarets forum har pekt på kutt i budsjettet til Cyberforsvaret. I tillegg stilles det spørsmål om hvordan slike kutt kan skje nå som Russland har gått til angrep på Ukraina. Isolert sett er tallene riktige, Cyberforsvaret får et totalt kutt i sitt driftsbudsjett på om lag 200 millioner kroner i 2022. Kuttene var nødvendig for å balansere ut budsjettet.

Jeg vil likevel trekke frem en betydelig styrking av vårt forsvar mot cybertrusler og vår egen evne til å operere i cyberdomenet. Denne styrkingen har skjedd over mange år og vil fortsette i tiden fremover.

Hva er Cyberforsvaret?

Jeg opplever at noen tror Cyberforsvaret er noe annet enn det faktisk er. «Cyberforsvaret skal beskytte Forsvarets IKT-systemer mot digitale trusler fra militære og sivile aktører» som NRK gjengir. Cyberforsvaret er derfor Forsvarets egen IKT-driftsavdeling som også har ansvar for å beskytte Forsvaret sine egne nettverk.

Cyberforsvaret er ikke vårt nasjonale forsvar mot cybertrusler mot for eksempel Stortinget, helsevesen og politi for å nevne noen.

Nyheter

Ny podkast: Dette vil han si til sin russiske motpart

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har derimot den overordnede oppgaven med å koordinere og bidra til å sikre nasjonen Norge mot trusler i det digitale rom. NSM har derfor etablert Nasjonale cybersikkerhetssenter der sivile næringsinteresser og en rekke offentlige etater og myndigheter samarbeider om sikkerhet i det digitale rom.

I tillegg koordineres informasjon og kompetanseutveksling mellom NSM, Forsvaret, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Kripos i felles cyberkoordineringssenter (FCKS). Cyberforsvaret møter også i FCKS ved behov.

Aktørene i FCKS bidrar til å bygge et felles situasjonsbilde for å beskytte oss alle mot digitale trusler.

Les også: Den nye Cyber-sjefen får lavere grad

Etterretning

I Forsvaret er det Etterretningstjenesten som primært er vår nasjonale ressurs for å avdekke utenlandske trusler mot Norge. Etterretningstjenesten har bygd opp en betydelig kapasitet de seneste årene og denne store satsingen fortsetter. Det er sjefen for etterretningstjenesten som har det overordnede ansvaret for trusler fra utlandet. Sjef etterretningstjenesten har som oppgave å finne, følge og motvirke også digitale trusler.

Det er Etterretningstjenesten i Forsvaret som skal ha kapasitet til offensive cyberoperasjoner, dersom det blir aktuelt.

Forsvaret investerer stort innenfor det vi kaller cyberdomenet. De neste årene skal det investeres for mange milliarder kroner i ny digital infrastruktur i Forsvaret. Disse investeringene skal bidra til godt samvirke gjennom sikker informasjonsutveksling og kommunikasjon mellom våre taktiske avdelinger.

I tillegg skal Forsvarets egen kommunikasjonsjonsinfrastruktur, altså vår digitale ryggrad, styrkes. Og Forsvaret skal investere betydelig i sikker datalagring. Summen av alle disse investeringene er inntil 15 milliarder kroner.

I den sammenheng blir påstanden om at Forsvaret kutter i Cyberforsvaret litt underlig.

En av mange aktører

Forsvaret og Norge ruster betydelig opp for å kunne stå imot trusler i det digitale rom. Artiklene i NRK og Forsvarets forum kan gi et annet inntrykk, selv om det er riktig at driftsbudsjettet for Cyberforsvaret, som er en egen avdeling i Forsvaret, kuttes med inntil 200 millioner kroner for inneværende år. Det betyr likevel ikke at Forsvaret ikke satser på sikkerhet mot cybertrusler.

Tvert imot satses det flere milliarder kroner på bedre digital infrastruktur i tiden fremover.

En viktig forutsetning for å møte fremtidige digitale trusler er godt samvirke mellom sektorer og etater, fordi statssikkerhet og samfunnssikkerhet henger tett sammen. Cyberforsvaret er bare en av mange aktører i som bidrar til bedre digital sikkerhet.

Det er summen av all satsing som skal trygge oss alle.

Les også: Støre slår cyberalarm: – Vi må være mer våkne