Fra rekrutten til Cold Response

Solen skinner på sambandssoldatene på Rustatoppen. Kamuflasjenett dekker de grønne beltevognene de har kjørt opp på det ellers snødekte og åpne området.

Stemningen er god. Konteksten er mer alvorlig. Krigen i Ukraina har vist både hvor viktig god kommunikasjon er og hvor viktig det er å være beredt på alt.

Under Cold Response øver telekompaniets tropp 1 og resten av sambandsbataljonen på å sette opp å drifte sambandsutstyr i fjellene, slik at resten av Brigade Nord kan prate sammen.

For bare tre uker siden var hele troppen rekrutter.

Kastet ut i det

Sambandsbataljonen er en av åtte bataljoner i Brigade Nord. Bataljonen består av et tele-, et radio- og et kommandoplasskompani. De har innrykk til sommeren og i januar.

En av dem som hadde innrykk den 13. januar i år er systemoperatør Eirik Eriksen i telekompaniet. Etter rundt to måneder rekrutt, og tre uker fagutdanning, er han og resten av laget på årets største øvelse.

Det er ingen lek.

– Den første dagen vi kom var det veldig dårlig vær. Det var dårlig sikt, og det føltes nesten som om det snødde oppover, sier han.

Laget hans – bestående av fem menige og én korporal – etablerer «knutepunkt», områder hvor de setter opp radiosendere og antenner.

Der bor de og drifter utstyret, for å sørge for at ting fungerer slik det skal. Kontakten man har til flere knutepunkt muliggjør kommunikasjonen på sambandet. Utstyret må stilles inn rett for å få signalene man trenger. I dårlig vær kan det være spesielt krevende.

– Vi brukte flere timer på å få det til å fungere. Men vi fikk det gjort, og det er en utrolig deilig følelse når ting fungerer slik det skal.

Kompanisjef og kaptein Jonas Berg Sivertsen sier at det kan være krevende at helt ferske soldater skal operere så lenge alene. Selvstendighet trekker han fram som spesielt viktig for soldatene.

– De kan gå nesten hele øvelsen uten å ha kontakt med troppsbefalet. Det står veldig respekt av den jobben de gjør, sier han.

Alvorlig bakteppe

Da soldatene kom inn i rekrutten i januar, hadde Russland mobilisert store tropper langs grensen til Ukraina. Offisielt var de på «øvelse», men den 24. februar valgte Putin å sende tropper inn i nabolandet i en fullskala invasjon.

Menig Arnulf Abrahamsen er lagfører på et rekogniseringslag i telekompaniet. Han har reflektert rundt situasjonen, men sier at de ikke gjør noe annerledes etter krigens utbrudd.

– Situasjonen viser at det er viktig at vi gjør det vi driver med. Selv om man kan bli preget av situasjonen, får vi beskjed om at trusselnivået på bakken i Norge ikke er endret.

– Men jeg er stolt over å være i Forsvaret, sier han.

Abrahamsens lag etterforsyner laget til Eriksen med det utstyret og ressursene de trenger for å operere, og holder til på troppens kommandoplass lenger nede i terrenget.

Forsyningene som de frakter opp i durende beltevogner, er helt avgjørende for at knutepunktene kan operere over lengre tid. Abrahamsen sier at selv med bare tre ukers fagutdanning mener han at de er godt rustet til å delta på storøvelsen.

– Det er mye å holde styr på, spesielt som lagfører, og vi får til tider veldig lite søvn. Men vi har hatt vinterrekrutt og vi er godt rustet, sier han.

– Forsvaret har gode planer

Fra sambandsbataljonens kommandoplass har har de overordnet kontroll over planer som sendes, og kommunikasjonen i bataljonen. I varme telt sitter de med skjermer og utstyr som sikrer at hemmelig informasjon kommer dit den skal.

– Sambandsbataljonen skal sikre at brigadesjefen får pratet med andre avdelinger og at kommunikasjonen internt i Brigade Nord går som det skal, sier nestkommanderende i sambandsbataljonen major Mattis Sagen Hansen.

Russlands sambandsproblemer i Ukraina viser hvor viktige dette er. Ukraina skal angivelig ha kartlagt russiske planer og posisjoner på grunn av bruk av sivile verktøy for kommunikasjon.

Les mer om dette her: Kommunikasjonssvikt: Hvordan Russland kjørte seg fast i Ukraina

Major Hansen sier at de har planlagt godt hvordan kommunikasjonen skal kunne opprettholdes i krevende situasjoner.

– Vi har planer for hvordan vi alltid skal opprettholde det vi kaller primærfunksjonen vår, sier han på spørsmål om hva som skjer om kommandoplassen blir tatt ut av missilangrep.

For missiler og andre luftangrep er de blant de aller største truslene. De skal derfor på få timer kunne ta ned hele plassen og flytte på seg. Dette er en viktig del av øvelsen for hele sambandsbataljonen, og både lagene og kommandoplassen flyttes flere ganger under øvelsen.

Sambandsevnen til det norske Forsvaret er helt avhengige av de vernepliktige som hele tiden opererer ute i terrenget, forteller han. Cold Responce er dermed en viktig arena for å teste dette.

Tilbake på Rustafjell sier soldatene selv de har fått trent godt. De skal være ute til øvelsen er ferdige ved slutten av uken. Menig Eriksen håper spesielt på en ting for resten av øvelsen.

– Godt vær, sier han med et smil.

Les også: Natos militære leder: – En viktig lærdom er at vi kan stole på etterretningstjenestene våre