Bokanmeldelse:

En tidsriktig thriller, skriver vår anmelder om den nyeste bokutgivelsen til Ørjan Karlsson.

Storm fra øst

Den russiske bjørnen gjør mer enn å brumme i Ørjan N. Karlssons fartsfylte thriller. Det blåser virkelig opp fra øst når Oslo skal arrangere et NATO-toppmøte.

Publisert

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Blå storm er en frittstående oppfølger av Hvit Armada, der løytnant Ida Vinterdal i spesialstyrken Gruppe Alpha, spilte en avgjørende rolle i kampen mot den russiske invasjonen av Kirkenes.

NATO-toppmøte i Oslo

I Blå storm står spesialstyrken overfor enda større utfordringer. Etter hendelsene i Kirkenes har Norge behov for å vise russerne at NATO står samlet. Derfor skal det arrangeres nytt toppmøte i Oslo.

Planleggingen skjer i hemmelighet, med svært få innvidde. Selv forsvarsledelsen får ikke vite om toppmøtet før fire dager før det skal skje.

Blå Storm kom i 2020.

Likevel får norsk etterretning alarmerende meldinger fra en russisk informant; russerne vet beskjed og planlegger motangrep. Trusselbildet lyser plutselig illrødt.

Innledningsvis bruker Karlsson litt for mye av de samme virkemidlene. Det er mer stillestående møtevirksomhet enn handling, men det tar Karlsson til gangs igjen når det først blåser opp.

Fra Vinterdal og kollegaene hennes sendes ut på et tilsynelatende umulig oppdrag, lar ikke Karlsson leseren få anledning til å trekke pusten annet enn i raske hiv. Det bare må leses videre.

Fra 1981 til i dag

Forfatteren har kjappe sceneskift med et originalt og variert persongalleri. I tilbakeblikkene møter leseren den russiske dykkeren Oleg som i 1981 svømmer inn mot norskekysten med en kasse med ukjent innhold.

Men det meste skjer i nåtid:

En prepper som forbereder seg på alt fra pandemi til storkrig i en delvis sammenrast gruvegang.

Et russisk ektepar som tilhører forsvarsledelsen i Moskva og som sliter med ettervirkningene av en nesten-atomkatastrofe i 1995.

En soldat som er som en knust vase innvendig.

En herlig spritsmugler som ser forretningsmuligheter der andre ville ha løpt i dekning.

En ambulansesjåfør fra tidligere Jugoslavia, som viser at det ikke trengs landegrenser for å skape et fiendebilde.

Og Putin, sammen med en bergenstalende norsk statsminister det ikke er nødvendig å bruke navn på.

Thrilleren er på alle måter tidsriktig med soldater som lar seg krenke når de får refs og den norske ytringsfriheten som ikke lar seg kneble av faren for terror, og som lett kan la seg sammenligne med årets demonstrasjoner som trosset smittefaren.

Siste avsnitt er en knyttneve av en overraskelse som ikke bare skaper forventning til fortsettelsen, men som gir en ekstra dybde i historien.

Fikk du med deg denne? Forsvarssjef Eirik Kristoffersen lanserte Jegerånden tidligere høst. Da hedret han Libanon-veteranene.

Powered by Labrador CMS