Verden er i krig vinteren 1940, men i Norge er det fortsatt få som tror at landet skal bli trukket inn i konflikten. Befalsskoleelev Gjermund Djupvik vender tilbake til barndomshjemmet like før Narvik angripes.
– Som i boken, rakk morfar akkurat å dimittere og komme hjem - ikke til Narvik som Gjermund, men til Bodø, like før byen ble bombet og satt i brann, forteller Ørjan N. Karlsson, når vi møter ham på Forsvarsmuseet på Akershus festning.
– Mye krigslitteratur har tatt utgangspunkt i hovedstaden og hendelser i Sør-Norge. Det har riktig nok vært skrevet en del bøker om Narvik og 2. verdenskrig, men jeg synes fortsatt at historiene fra Nord-Norge ikke har fått nok plass. Landsdelen hadde en vel så viktig strategisk betydning som resten av landet og lokalbefolkningen i nord ble alt i alt hardere rammet enn de fleste andre steder i Norge, sier Karlsson, som er oppvokst i Bodø.
Kampesteinene danner en sort mur mellom den snødekte sletten og dalbunnen nedenfor. Det virker umulig å komme opp på fjellet fra den siden, men Gjermund vet bedre. Han er godt kjent i området, har satt storfuglsnarer og gått på rypejakt her.
Kjærlighetshistorie. Romankarakteren Gjermund finner ut at den forfyllede faren, som han nettopp har begravet, overlot slektens småbruk til NS-medlemmet Oscar. Hans søster Mari er Gjermunds kjæreste. De skulle gifte seg, men nå har Gjermund ingenting å tilby. Den tyske etterretningsoffiseren Wolfgang har også fått en fortellerstemme. Han skal kartlegge forholdene i Narvik, den viktigste byen i tyskernes krigsplaner. Wolfgang har i tillegg et spesielt oppdrag bare et fåtall, inkludert Føreren selv - Adolf Hitler, kjenner til.
Når Tyskland angriper 9. april tar de uerfarne, norske styrkene opp kampen. Wolfgang, Gjermund og Mari møtes ansikt til ansikt i det som er de blodigste og mest dramatiske kampene under 2. verdenskrig i Norge. Leserne får følge med gjennom to måneder med krig og kjærlighet, umenneskelig slit og oppofrelse.
Jag tror inte dom kommer, hvisker Svensken. Gjermund svarer ikke, konsentrerer seg bare om mørket mellom steinene. Han vet at tyskerne er på vei mot den norske stillingen som er etablert i Gratangsbotn nord for Bjerkvik. Men det er også mulig at fienden vil prøve å ta seg over fjellet og falle den norske avdelingen i ryggen.
Krigsarven. – Morfar snakket lite om krigserfaringene sine. Men da jeg i tenårene bodde et år sammen med ham, begynte han å prate. Blant annet om sin gode venn Ravn, som i boken har dannet en del av grunnlaget for karakteren Gjermund.
– Jeg overtok en svær kasse med dokumenter som morfar hadde spart på fra krigen.
– Der lå også jernkorset fra en tysk soldat. Morfar hadde i tillegg en gammel Krag som jeg tok vare på og fikk plombert.
Virkeligheten overgår ofte fantasien, og det var ikke mangel på dramatikk og prøvelser for Ørjan Karlssons morfar: Han ble tatt til fange av nazistene og havnet på Grini, før han ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, der han satt i to og et halvt år.
– Tittelen jeg valgte har en dobbel betydning, den spiller både på de norske soldatenes heroiske innsats og i tillegg var «soldathjerte» tidligere betegnelsen på det vi i dag kaller posttraumatisk stresslidelse. Som så mange andre, ble også morfar preget av påkjenningene han ble utsatt for.
Fenrik Kvamme stirrer olmt på ham. Storala ignorerer offisersblikket og tar frem to brødskorper som han tygger langsomt på. Den kraftige bondekroppen krever næring. Svensken tar til å tromme fingrene på Krag-Jørgensen-riflen. En nervøs, urytmisk sonate.
Detaljkunnskap. Karlsson forteller at han har båret på historien i Soldathjerte i flere tiår. Men stoffet ble lenge for nært, han trengte den distansen som tiden gir, for å kunne skrive romanen. Fra han lanserte ideen for Gyldendal forlag, har research og skriving tatt om lag tre år. Han har gått grundig til verks for å få detaljene riktig.
– Jeg dro til Narvik 9. april for å sjekke hvordan dagslyset er på denne årstiden og dermed hvor mye sikt soldatene hadde.
Soldatperspektiv. Ørjan N. Karlsson jobber til daglig som fagdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han har sju år i Forsvaret bak seg, inkludert utenlandsoppdrag i Makedonia. I tillegge har han erfaring fra kriseinnsats for EU i Indonesia og Filippinene.
Setermoen var hjemmebasen i fem år.
– Å selv ha vært på vinterøvelse i tretti minusgrader og kjent på kroppen hvordan det er å gå med snø til hofta i Nord-Norge, er selvsagt verdifullt.
– Så måtte jeg legge til at soldatene i virkeligheten hadde elendig utstyr sammenliknet med dagens og at de befant seg i reell livsfare.
Etter hans mening har krigshistorien for ofte fremhevet høyere offiserers erfaringer, derfor synes han det er viktig å gi de vanlige soldatene en stemme.
På elgjakta kunne han skru av tankene når han satt på post. Smelte sammen med skogen og fjellet. Gjermund prøver det samme nå, men får det ikke til. Tankene vil tilbake til Narvik. Til Mari, som han ikke har hørt fra siden tyskerne angrep om morgenen 9. april.
«Svensken». I tillegg har Karlsson vært bevisst på at hovedpersonen Gjermund ikke har en allvitende synsvinkel.
– Gjermunds perspektiv i 1940 er ganske smalt, han visste jo ikke hvordan resten av krigen ville utspille seg og NRK, så lenge den fikk sende uten tysk sensur, var viktigste informasjonskanal.
Boken er dedikert til besteforeldrene på begge sider. Farfaren, Hans, har nemlig også fått plass som den «viktigste bipersonen».
– Karakteren som jeg har kalt Svensken er basert på min farfars historie. Han var nemlig vakt ved norskegrensen.
– Morfar mislikte sterkt at Sverige holdt seg nøytralt, så når de to møttes i familieselskaper og hadde tatt seg en konjakk eller to, ble det interessante samtaler.
Oppfølger? Ideer pleier ikke være mangelvære.
– Heller tvert i mot, jeg må gjøre et utvalg og i denne boken har det ikke vært lett å avgrense stoffet. Når man har gjort såpass mye research er det fristende å ta med for mye, men da kan teksten fort bli tung og det svekker lesbarheten.
– Jeg skriver jo ikke sakprosa, dette er en spenningsfortelling og historien skal være medrivende.
Neste spenningsroman kommer til våren. Den har også militær handling, men foregår i moderne tid. Han har likevel ikke skrevet seg tom om 2. verdenskrig.
– Kanskje kommer det en oppfølger til Soldathjerte etter hvert, sier forfatteren og smiler.
