Storberget om forsvarssjefens fagmilitære råd: – Betryggende

I sitt fagmilitære råd (FMR) anbefaler forsvarssjef Eirik Kristoffersen blant annet en total budsjettøkning på 80 milliarder kroner de neste fire årene.

FMR bidrar til å danne grunnlaget for den nye langtidsplanen for Forsvaret fra 2024 til 2027.

Ifølge Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) gir forsvarssjefen «en troverdig beskrivelse av en alvorlig og kritisk situasjon, med et for lite forsvar med store hull».

– Forsvarssjefen slår fast i FMR 2023 at Forsvaret står ovenfor en kritisk utfordring med å rekruttere, og særlig beholde tilstrekkelig personell. NOF er glad for at Forsvarssjefen peker på viktigheten av å løse denne utfordringen, skriver fagforbundet, og legger til at de savner klarere anbefalinger om konkrete tiltak.

Sammenfallende med Forsvarskommisjonens rapport

Leder for Forsvarskommisjonen Knut Storberget er fornøyd med det han beskriver som et solid fagmilitært råd.

– Rådet er veldig sammenfallende med det vi har skrevet - og det er betryggende, sier han til Forsvarets forum.

Storberget legger til at det er flere forslag som samsvarer med kommisjonen. Blant annet var kommisjonens første løft å få de eksisterende kapasitetene til å virke.

– Forsvarssjefen legger mye opp til å utvikle maritim overflatestruktur med to standard fartøy, økt volum ellers med blant annet flere nye brigader og personell- og kompetanseløft. Dette er så og si identisk med hva vi har foreslått, sier han.

– Det er samtidig en kjempefordel politisk at en forsvarssjef og en forsvarskommisjon både ser og tolker ut ifra den samme virkeligheten, sier Storberget.

Bakgrunn:

Fagmilitært råd:
Vil ha flere fartøy, mer luftvern og flere folk

Han mener at det fagmilitære rådet bidrar til at Stortinget og regjeringen får et godt grunnlag til å fatte en beslutning.

Ønsker bredt politisk forlik

Forsvarspolitisk talsperson for Høyre Hårek Elvenes omtaler Kristoffersens råd som «ambisiøst». Han påpeker også at FMR og Forsvarskommisjonens rapport «trekker i samme retning».

– Det er også en kontinuitet fra tidligere langtidsplaner. Kapasiteter som ble vedtatt anskaffet i tidligere planer, som kampfly og maritime overvåkingsfly, begynner nå å få god effekt på Norges forsvarsevne, skriver Elvenes i en e-post til Forsvarets forum.

Videre skriver Elvenes at Høyre oppfordrer regjeringen til å involvere Stortinget i forkant av fremleggelsen av langtidsplanen neste år.

Dette for å sikre et bredt politisk forlik og en «troverdig opptrapping av forsvarsbudsjettene som vil stå seg over en lang periode».

Les også:

Foreslår en økning fra fire til seks ubåter

Partileder for Rødt Bjørnar Moxnes er fornøyd med forsvarssjefens fokus på luftvern. Rødt fremmet i vår et forslag på Stortinget om en tiltakspakke for å styrke Norges forsvarsevne. Dette innebar blant annet å styrke nettopp Norges luftvern.

– Både forsvarskommisjonen og forsvarssjefens fagmilitære råd bekrefter behovet for disse tiltakene som Rødt jobber for, skriver Moxnes i en e-post til Forsvarets forum.

Fem fokusområder

Kristoffersen anbefaler politikerne å fokusere på fem hovedområder:

Les også:

Forsvarssjefen vil øke ildkraften i Finnmark

• Utbedre svakheter ved dagens struktur. Det innebærer blant annet å sørge for at eiendom, bygg og anlegg (EBA) tilfredsstiller krav, øke materiell- og ammunisjonsbeholdninger, modernisering og effektivisering av Forsvarets IKT.
• Maritim overflatestruktur med minst fire, men helst seks nye fregatter, fire store standardfartøy og inntil 16 mindre standardfartøy med modulære våpen- og sensorsystemer. Han anbefaler også flere ubåter.
  
• Luftvern. Det innebærer å øke volumet i Forsvarets eksisterende luftvern med kort og mellomlang rekkevidde, for så å investere i nye luftvernsystemer med lang rekkevidde som også kan forsvare mot ballistiske missiler.
• Langtrekkende presisjonsvåpen. Det innebærer blant annet å etablere en fullverdig rakettartilleribataljon og å etablere en rørartilleribataljon med lang rekkevidde i Finnmark landforsvar.
• Øke Forsvarets volum. Innenfor fokusområdet bør tiltak som øker Forsvarets evne til situasjonsforståelse, kommando og kontroll, ildkraft og mobilitet, vektlegges.