Støre møtte landets president Volodymyr Zelenskyj etter at han reiste direkte fra Nato-toppmøtet i Madrid til Ukraina.
— Han har en kombinasjon av en ro og samtidig et veldig nærvær i det historiske øyeblikket han står i, sier Støre om Zelenskyj.
Hver dag får den ukrainske presidenten nyheter om fem til ti missilangrep mot landet, ifølge Støre.
— I dag fikk han nyheten om titalls drepte i Odesa i et missilangrep som kom fra havet og traff boligblokker. Det er veldig sterkt å høre, og han formidler det på en rett fram og ærlig måte, sier han.
Støtte
Før møtet med presidenten besøkte Støre to landsbyer som på ulikt vis er merket av den russiske invasjonens brutalitet. Tydelig beveget av møtene med innbyggere i Tsjernihiv og Yahidne reiste Støre videre til Kyiv med budskapet om ytterligere støtte.
— Vi bidrar for å støtte ukrainernes kamp for frihet. De kjemper for sitt land, men også for vår felles sikkerhet i Europa og våre demokratiske verdier, sier Jonas Gahr Støre (Ap).
Det er et før og etter 24. februar, datoen for den russiske invasjonen, sier han.
— Dette er Ukrainas blodige og alvorlige kamp for overlevelse, men det er noe mer enn det. Det er noe som treffer Europa i dette øyeblikk.
Les også: Regjeringen: Humanitær bistand til Ukraina er det viktigste
Støre understreker at Europa må kunne løse problemer med forhandlinger og fred.
— Men nå er det krig, og da må de som forsvarer seg selv så godt de kan, få støtte, og det har vi fått formidlet her i dag. Jeg føler at vi har nådd det ukrainske folk på en god måte, sier han.
— Ekte venner
Pengene, 1 milliard euro eller rundt 10 milliarder norske kroner over to år, skal dekke flere formål: Humanitær hjelp, gjenoppbygging og støtte til driften av sentrale funksjoner, samt skoler og sykehus. En betydelig del av midlene vil dessuten gå til våpen og militært materiell, opplyser regjeringen.
Pengene skal utbetales i løpet av dette året og neste år. Statsministeren tar sikte på å fremme forslaget for Stortinget i august.
Hjelpepakken kommer i tillegg til de andre bidragene, humanitært og militært som Norge allerede har gitt etter at Russland invaderte Ukraina i februar. Zelenskyj rettet under fredagens pressetreff en stor takk til Støre, regjeringen og det norske folk.
— Dere er en nasjon som har vist at dere er rasjonelle medlemmer av det internasjonale samfunnet i deres støtte til vår stat og vårt folk, sier Zelenskyj.
— Vi har ekte venner i Norge, legger han til.
Rett fra Madrid
Støre kom direkte fra Madrid der han hadde deltatt på det historiske vedtaket om å invitere inn Sverige og Finland i Nato.
Les også: The Erdogan show
Overgangen for den norske statsministeren kunne knapt vært større. Fra luftkondisjonerte møtelokaler i den spanske hovedstaden fikk Støre i Kyiv oppleve varmen og hvilke omfattende ødeleggelser den russiske krigsmakten har påført en av sine nærmeste naboer.
Totalskadde boligblokken
I Tsjernihiv fortalte visestatsminister Julija Svyrydenko og guvernør Vyatsjeslav Tsjaus hvordan nabolaget den 3. mars var blitt bombet av russiske jagerfly.
Flere boligblokker ble totalskadd og en hjerteklinikk satt ut av drift da bombene rammet og trykkbølgene raserte hele fasaden.
— Ikke alle har fått et nytt sted å bo etter dette angrepet. Vi vurderer ulike former for midlertidige hus, men ikke alle har ennå fått et tilbud, forklarer guvernøren.
I landsbyen Yahidne hadde russiske soldater i mars hadde tvunget 300 beboere ned i kjelleren på skolen i byen og latt dem sitte der en måned og til folk begynte å dø. Guidet av en av dem som selv hadde overlevd, ble Støre ført gjennom de trange rommene.
Møtet gjorde tydelig på inntrykk på Støre som under solid vakthold ble fulgt av et knippe norske pressefolk på turen.
Før besøket i Tsjernihiv
Det er andre gang noen fra den norske regjeringen reiser til Ukraina etter krigens start.
I begynnelsen av mai besøkte utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) Kyiv. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj tok imot den norske delegasjonen i presidentpalasset i Kyiv. De møtte da også landets utenriksminister Dmytro Kuleba.
— Krigen har dramatiske konsekvenser både humanitært og økonomisk. Vi vil bistå den ukrainske staten med midler slik at den kan gi tjenester til det ukrainske folket. Dette kan bidra til stabilitet og forhindre at enda flere tvinges på flukt, sier Huitfeldt i en pressemelding fredag.
Under møtet i mai ble det kjent at Norge skulle bidra med 100 millioner kroner til å dekke utbetalinger av pensjoner, sosialhjelp (kontantstøtte) og lønninger til helsepersonell, lærere og statsansatte.
Våpenstøtte
I forbindelse med Nato-møtet ble det onsdag kjent at Norge sammen med Storbritannia bidrar til å sende langtrekkende rakettartilleri til Ukraina.
Les også: Om Ukrainas behov for norske våpen: – Det handler ikke om å overleve lengre, men å vinne raskere
— Vi må videreføre vår støtte til Ukraina slik at de kan fortsette sin kamp for frihet og selvstendighet. De ukrainske styrkene trenger vestlig støtte i form av militært materiell og våpen for å kunne stå imot de russiske angrepene. På kort sikt er det avgjørende å sørge for at Ukraina har ammunisjon til de våpensystemene som allerede er levert. Det trengs også mer våpen, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Tidligere har Norge også donert 22 artilleriskyts av typen M109 med utstyr og reservedeler, samt ammunisjon til Ukraina, samt sørget for opplæring av ukrainske soldater på våpensystemet.
